Demonstrasjonen "We can't breathe - utenfor Stortinget. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
annonse
annonse

Et kjennetegn på det gode samfunn er at det makter å beskytte innbyggernes liv og helse. Målt ut fra dette kriteriet fremstår den kinesiske samfunnsmodellen som overlegen sammenliknet med den vestlige.

Kina har tilsynelatende klart å slå ned koronaepidemien med et par tusen dødsofre. I vestlige land som Storbritannia, Italia og Spania, derimot, har titusener dødd av korona. Og i USA har antallet dødsofre passert 100 000.

Kina har klart å undertrykke koronaepidemien ved hjelp av omfattende overvåknings- og kontrolltiltak. Den erklærte strategien til vestlige regjeringer og helsemyndigheter i møtet med koronatrusselen, slik den ble formulert av Boris Johnson i Storbritannia og vårt Folkehelseinstitutt, derimot, har vært å bremse spredningen av korona slik at helsevesenet ikke skulle bryte sammen, og å satse på at befolkningen skulle utvikle såkalt flokkimmunitet.

annonse

Da følgene av denne strategien viste seg i form av massedød, fremtvang opprørte befolkninger innføringen av smittebegrensende tiltak. Men mange er imot koronatiltakene. Og de er i ferd med å bli avviklet til tross for at koronaen ikke er nedkjempet. Hvorvidt vestlige regjeringer satser på en slå ned- eller en bremsstrategi i forhold til koronatrusselen fremstår som uklart.

Les også: Dumhet og grotesk egoisme

Langvarig nedstengning umulig

annonse

For 70–100 år siden – da de var langt fattigere, og det ikke fantes data og internett som gjorde at store deler av befolkningen kunne arbeide hjemmefra – forsøkte vestlige land å slå ned eller bekjempe farlige sykdommer ved å stenge skoler, forby massemøter, isolere syke og smittede og liknende. I dag er budskapet til vestlige regjeringer at en langvarig nedstengning av store deler av samfunnet er umulig.

Prisen for å utvikle flokkimmunitet er at tusenvis av gamle og svake – og en god del som ikke er gamle og svake – dør. Teorien om flokkimmunitet går altså ut på å la de gamle og svake dø slik at de unge og sterke kan tjene penger eller utfolde seg på andre måter. Flokkimmunitet er en ekstrem form for sosialdarwinisme.

Selv forbinder jeg teorien om flokkimmunitet med to kvinnelige joggere i 20-årene som beklaget seg over at det var langt færre koronasmittede i Norge enn i Sverige. Hva de to kvinnene, som må ha befunnet seg utenfor enhver risikogruppe, kan ha ment med det vet jeg ikke. Kanskje hadde koronatiltakene gjort at de tjente mindre penger? Kanskje syntes de det var kjedelig å være hjemme? Eller kanskje hadde de barn de ville sende i skole og barnehage? De ønsket seg i hvert fall svenske tilstander selv om de må ha vært klar over at det ville innebære tusenvis av koronaofre.

Vestlige mennesker protesterer ikke bare mot koronatiltak som rammer deres økonomiske interesser, slik representanter for reiseliv, utelivsbransjen og andre næringer her på berget har gjort siden korona-tiltakene ble innført. En ikke ubetydelig del av befolkningen i Vesten, som tilsynelatende betrakter enhver form for innskrenkning av deres vante utfoldelsesmuligheter som uakseptabelt og en personlig fornærmelse, nekter å godta at korona er en dødelig fare som må nedkjempes, slik utbredelsen av de villeste konspirasjonsteorier om sykdommen vitner om.

Å opprettholde strenge reiserestriksjoner, forbud mot virksomhet som innebærer stor smittefare, og andre robuste smittevernstiltak i de 1–3 årene det trolig vil ta å utvikle en vaksine mot korona, er ingen vestlige land i stand til.

Les også: Bør vi gi regjeringen like vide fullmakter som Hitler?

Særdeles sårbare

Resultatet av det outrerte vestlige frihetsbegrepet er at de vestlige landene er særdeles sårbare i forhold til en fare som masseutbrudd av en dødelig sykdom. For vestlige regjeringer er det umulig å planlegge avsperring av regioner, byer og bydeler ved hjelp av politi og soldater, å utvikle dataprogrammer som gjør det mulig å overvåke befolkningen slik at syke og smittede kan isoleres, eller å anskaffe droner og annet utstyr som gjør de mulig å håndheve portforbud og andre smitteforebyggende tiltak, siden avsløringer av slike planer, dataprogrammer og anskaffelser ville utløse anklager om statskupp og politistat. Skulle vi få en epidemi med en sykdom som Sars med en dødelighet på 10 prosent, ville dette altså utløse massedød i Norge og andre vestlige land.

annonse

En slik massedødstrussel – eller at vi skal måtte godta sykdomsutbrudd der 0,5–3 prosent av befolkningen stryker med i et grotesk lotteri inntil vi har utviklet flokkimmunitet – er uakseptabelt. Forhåpentligvis vil koronasjokket få folk i Vesten til å ta et oppgjør med det vestlige frihetsbegrepet til fordel for et mer robust og tryggere samfunn. Det være seg ved å godta mer overvåkning, ved å ta et oppgjør med liberalistiske kvasi-helsefaglige miljøer som Folkehelseinstituttet, ved å innføre restriksjoner i forhold til reiser og ferie, ved drastisk å redusere næringer som gjør oss sårbare ved et epidemiutbrudd, som for eksempel hotell- og reiselivsnæringen, eller ved å få på plass et lovverk som gjør det mulig å tvangsvaksinere befolkningen.

Publisert i forkortet utgave i Bergens Tidende 18. juni 2020.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon