Hans Geelmuyden. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX
annonse
annonse

Hans Geelmuyden fikk mye kritikk etter sine uttalelser om kebabnorsk.

Geelmuyden sa til Kampanje: «Det er en del med etnisk bakgrunn som ikke er gode nok i norsk og vi lever i en skriftlig kultur. Kebabnorsk er ikke godt nok i GK».

Et annet ord for kebabnorsk er multietnolektisk norsk; multi (flere) + etno (folks) + lektisk (tale).

annonse

Geelmuyden sier altså at det er ikke alle med etnisk bakgrunn som behersker det norske språket godt nok til å kunne jobbe i GK. Så kritiseres han for dette utsagnet.

Les også: PR-sjef Hans Geelmuyden tvunget til å legge seg flat etter innvandrer-kommentarer

Behnam Farazollahi skriver på Facebook:

annonse

«Gründer og nestoren i byrået som i følge sine egne nettsider hevder de er en samfunnsaktør, hvor selskapets visjon er å arbeide for et åpent samfunn, har altså inntrykket av at vi nordmenn med minoritetsbakgrunn ikke behersker språket», og sier til Kampanje «- Jeg blir overrasket over den utrolige generaliseringen av mennesker når han svarer at de med minoritetsbakgrunn ikke kan språket.» Hvem er det som generaliserer?

Feilslutningen oppstår idet «en del» erstattes med «vi nordmenn med minoritetsbakgrunn»/«de med minoritetsbakgrunn» – ved at delen gjengis som helheten; noen blir til alle. Men Geelmuyden sa ikke alle, han sa en del.

Umar Ashraf skriver i en kommentar om «(…) Geelmuydens nedlatende og ignorante utsagn» og om hans «tåkete holdninger og handlinger». For meg virker det som om en slik (mangel på) leseforståelse kan bli et problem for flere som i fremtiden våger å beskrive virkeligheten korrekt. Bør det være slik?

Assad Nasir sier til Utrop om Geelmuyden at «(…) han får det til å høres ut som om alle vi med minoritetsbakgrunn går rundt og snakker kebabnorsk. Hvis han hadde gjort en innsats ville han ganske raskt ha fått avkreftet denne antakelsen». Også Nasir tillegger Geelmuyden holdninger han ikke har gitt uttrykk for, for så å argumentere videre som i en klassisk stråmannsargumentasjon. Burde ikke en lærer i norsk kunne bedre?

Når krav om språkriktighet oppfattes som noe diskriminerende og rasistisk, er det viktig å synliggjøre slike feilslåtte angrep som de vi ser fra Farazollahi, Ashraf og Nasir.

Det er svært uheldig for oss alle dersom det offentlige ordskiftet får sin kvalitet redusert av unøyaktighet.

annonse

(Alle uthevelser er forfatterens)

 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon