Maria Zähler. Foto: Privat
annonse
annonse

Coronakrisen til tross, det er Pride-stemning i Oslo, og debatten rundt transeksualitet og identitet raser videre, både i Norge og det store utland.

J.K. Rowling, som har tjent seg styrtrik på sine bøker om Harry Potter, beskyldes for å være såkalt transfobisk. Årsaken er en rekke Twitter-poster forfatteren har skrevet, der hun avviser ideen om at biologisk kjønn ikke eksisterer, og slår fast at slike vrangforestillinger fornekter kvinners opplevde virkelighet.

annonse

Resultatet er at hun er blitt utsatt for en omfattende heksejakt uten like, der til og med skuespillere i de verdensberømte Harry Potter-filmene har tatt avstand fra hennes uttalelser. Forfatteren er blitt hengt ut som intolerant, og beskyldes for å «fornekte transpersoners eksistens». Hun har mottatt enormt mye hat og hets i det siste.

I Norge ser vi omsider at de samme tendensene er i ferd med å innta folks tankegang. For ikke lenge siden skrev eksempelvis legen Kaveh Rashidi en kronikk der han går langt i å nedvurdere biologisk kjønn som en relevant markør, i tillegg til å være åpen for at det finnes flere enn to kjønn.

Les også: Jeg eier min historie

annonse

Aversjon mot fakta

Jeg tror at det er på høy tid at de av oss som faktisk har erfaring med disse tingene snakker ut og oppklarer en del ting.

Det er ingenting i det J.K. Rowling har skrevet som jeg oppfatter som fiendtlig overfor transpersoner. Hun konstaterer to fakta. For det første; at biologisk kjønn er en realitet. For det andre; at det er forskjell på transkvinner og andre kvinner.

Jeg tror de aller fleste personer som har lignende erfaringer som jeg har, faktisk ikke har noe problem med å innse disse tingene. De fleste har gått gjennom en lang kamp for å få leve sine liv på en måte som føles naturlig for dem, og det krever faktisk enormt mye mot og viljestyrke. Da kan man ikke ha en aversjon mot enkle fakta.

Om å fornekte transpersoners virkelighet

annonse

Dessuten er kampen for å få utfolde seg i frihet nettopp et bevis for at biologisk kjønn er en realitet. Ingen hadde noensinne trengt å bytte, bekrefte eller forandre, kall det hva dere vil, ens eget kjønnsuttrykk, dersom man ikke hadde startet med et annet kjønn enn det man opplever at man er. J.K. Rowling beskyldes for å fornekte transpersoners virkelighet og eksistens. Jeg opplever at det er det motsatte. Det er nettopp de som mener at hennes uttalelser om det biologiske kjønnet eksistens er feil, som fornekter den virkeligheten jeg dessverre ble født inn i.

Det er nok også derfor mange transpersoner har tatt til Twitter for å støtte J.K. Rowling. Hennes kritikere synes derimot i stor grad å bestå av personer som ikke selv er trans, men som påstår at de er transpersoners «allierte».

Forsøpling

Dessverre er debatten rundt kjønnsidentitet i ferd med å bli forsøplet av nye grupper som enten påstår at de kjemper en kamp på transpersoners vegne, eller gjør krav på identitet som transpersoner. Disse sistnevnte kaller seg gjerne ikke-binære, og skiller seg markant fra «tradisjonelle» transmenn og transkvinner. De har ikke tatt et valg om å bytte fra et kjønn til et annet. I stedet står de for en politisk ideologi som forkaster biologisk kjønn som en realitet, og som hevder at det finnes uendelig mange kjønnsidentiteter. Det er bare fantasien som setter grenser, altså. Bare det å si at det finnes to kjønn, er for hatprat å regne i disse kretser.

La meg være helt klar, dette har ingenting med transeksualisme å gjøre, og det er provoserende å i det hele tatt bli satt i samme kategori.

Faktas makt

annonse

For min egen del synes jeg det er vanskelig å svelge at det finnes grupper som gjør krav på en identitet som trans. Jeg tror mange som har gjort samme reise også sliter med å forstå. Selv synes jeg jo til og med at det er vanskelig å kalle meg selv trans. Hele poenget for meg er å gli inn i en (heterofil) kvinnerolle. Og det synes jeg at jeg gjør uten store problemer. Jeg kan ikke begripe at noen vil være trans, og proklamere det som sin identitet. For meg er ikke trans en del av en identitet. Min kjønnsidentitet ligger i kvinnerollen. Trans betegner reisen jeg har gjort, ikke hvem jeg er. 

Likevel er det at jeg er trans en uheldig realitet jeg er nødt til å forholde meg til innimellom. Og det er selvsagt fordi jeg, uansett hvor feminin jeg alltid har sett ut i alles øyne, er biologisk hannkjønn. Det er bare fakta, og folk må lære seg å leve med at fakta av og til ikke lever opp til våre ønsker.

Man trenger jo ikke å gi fakta altfor mye makt over sitt liv. Fakta er der, men det stopper jo ikke meg fra å leve et rikt liv som den feminine, sterke og sensuelle kvinnen jeg alltid har følt at jeg er. Det stopper meg ikke fra å finne kjærlighet. Og det er jo disse tingene som er viktige i livet. Ikke det som står i et dokument i et eller annet arkiv.

Les også: NRK truet egen leser med straffeforfølgelse etter å ha avslørt «utskjelt» transperson

Stopp pjattet

Derfor synes jeg det er litt underlig at så mange mennesker, som ikke engang selv har erfaringer med dette, gjør sitt beste for å pjatte og beskytte transpersoners følelser fra simple fakta. Det er for meg enda mer underlig, for ikke å si provoserende, at andre igjen bruker det jeg har opplevd som våpen i en kamp for å avvikle kjønnsroller og tradisjoner i en slags radikal revolusjon. En politisk agenda.

Nå må vi få orden på hva vi snakker om. Biologisk kjønn er en realitet. Det finnes to av dem. At man ikke er 100 prosent maskulin eller 100 prosent feminin betyr ikke at man tilhører et nytt, hittil ukjent kjønn. Man kan ikke lage seg et eget kjønn. Man er det man er, og om det ikke passer, så får man det til å fungere for seg selv, ved å gjøre de endringer man føler man trenger, så klart uten at man kan forvente mirakler. Vanskeligere er det ikke.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon