Janne Haaland Matlary deler ut Sjur Lindebrækkes pris for demokrati og menneskerettigheter på Høyre sitt landsmøte på Gardermoen. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
annonse
annonse

Den franske revolusjon endte med totalitær «utrenskning». Nå ser vi samme undertrykkende dynamikk i våre demokratier. Slik innleder professor Janne Haaland Matlary en kronikk i DN.

Det er de siste ukers intensiverte angrep på vestlige minnesmerker som opprører Matlary. Hun får assosiasjoner til kommunismen som aktivt skule omskrive historien for «å bruke den til sitt politiske prosjekt: Vestens historie var imperialistisk og skulle utraderes.»

Hun beskriver hvordan historien ble manipulert til en korrekt marxistisk-leninistisk versjon, skolebøker, statuer, ordbruk. «Min mann vokste opp med dette i Ungarn og husker hvordan alt «borgerlig» var suspekt. Historie som fag var umulig å forholde seg til. Alt var løgn og manipulasjon,» skriver hun.

annonse

Men det er ikke lenger noe fremmed. Nå ser dette «skremmende eksempelet fra vår nære historie» ut til å være helt glemt i vesten, skriver hun. Den samme dynamikken skjer i «uinformert og ubehjelpelig snillisme (…) Ingen spør om fakta eller om hvordan det kan ha seg at en liten gruppe aggressive demonstranter har definisjonsmakten på vegne av oss alle.»

Statuer av generaler, presidenter og Churchill rives ned. Hva blir det neste? Også romere og greker i oldtiden var slaveeiere. Skal Platon og Aristoteles også ut?

Les også: Janne Haaland Matlary tar et kraftig oppgjør med følelsestyranniet

Matlary påpeker at et portrett av Vikun Qusling fortsatt henger på veggen i Forsvarsdepartementet sammen med de andre Forsvarsministrene Norge har hatt. Dette er å ta vare på og anerkjenne historien, mener hun.

Qusling var «Krigsskolens flinkeste elev og Fridtjof Nansens høyre hånd i Folkeforbundet. Som kjent fikk han dødsdom i 1945. Navnet hans er faktisk blitt et substantiv, a quisling – ikke et kompliment, for å si det mildt. Likevel har han sin plass blant Norges andre forsvarsministre og vi har ikke problemer med å omtale hans evner som kadett eller hans innsats for Nansen,» skriver hun.

Matlary er bekymret for fremtiden og det hun omtaler som «kulturbarbari».

«Vi har ikke mye å rive ned her til lands, fattige som vi er på virkelig viktige historiske personer. Men Karl Johan troner foran Slottet – en utlending som fikk Norge i krigsbytte, en feltmarskalk, en kriger som gjorde svenske av seg for å bli konge? Imperialist var han også, ble tauet inn for å ta Russland tilbake til Sverige.»

Et det et forvarsel om et krav hun tror vil komme, som professoren her gir? Eller er det for å gi aktivistene et paradoks å tygge på?

«Kulturbarbarene er ikke bare uvitende, men totalitære i sin intoleranse. Robespierre gjør comeback,» avslutter Janne Haaland Matlary.

annonse

Maximilien Robespierre blir gjerne ansett som Frankrikes faktiske leder i perioden 1793–1794. Denne perioden av Den franske revolusjon blir gjerne kalt skrekkveldet eller «terroren».

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon