Illustrasjonsbilde: Pixabay
annonse
annonse

Dette med begrensninger kan være ubehagelig både for utstedere av begrensninger og for mottakere. Men det er likevel nødvendig å sette grenser i våre vestlige samfunn, en forutsetning for ordnede menneskelige forhold. Respekt for lov og orden må gjøres gjeldende.

Grensene i totalitære regimer er langt mer brutale, liten trøst. Så enkelt er det, og så vanskelig for noen å forstå, tydeligvis. Vår velutviklede mer «frie» vestlige verden strides med økende fremmed-innvandring og med liberal ulydighet. Slik drifter vi dessverre mot en totalitær verden, vær ikke i tvil. Demokratiene tillates å drive nærmest viljeløst i feil retning. Mest grunnet svake, egoistiske liberale og ettergivende ledere. Demokratiets og den gode nasjonalismens styrke er på hell, uten noe felles viktig å tro på og/eller å kunne fylkes om.

I rene diktaturer er disiplinen av styresmaktene kontrollert og hard, noe som knapt tillater individuelle rettigheter – for andre selvsagt enn de privilegerte seg selv, en søkkrik elite seg selv nok. Skrekken for strenge avstraffelser holder massene noenlunde i ro, altså av frykt, ikke respekt. Slik fortoner de totalitære elitenes privilegerte verden seg, inntil eventuelt en blodig revolusjon eller en krig velter dem. Trues deres makt, kan de bli desperate nok til å slippe atom-våpnene løs, verdens virkelige skrekk-scenario. Mellomtingen opplever vi nå: Kina har utviklet og sluppet viruset løs. Dets kynisme er demonstrert ved oss ikke betimelig advarte.

annonse

Dersom USA, verdens fremste demokrati, kneler for mobben, da har verden alvorlige problemer. Ikke skapt av Donald Trump, men av hans liberale motstandere. Som trassig og udemokratisk fra første stund av nektet å innordne seg en folkevalgt president. Tvert imot, nær hvert minutt måtte han sloss. Nå oppmuntres mobben til ytterligere kamp av Demokratenes venstrefløy samt av MSM-mediene. Samt av globalt-skjulte krefter som tror de kan «kjøpe seg vei» eller styre fra bak lukkede dører. Gjennom statsansatte korrumperte. Aktivistiske krefter foretrekker nå «borgerkrig» heller enn alternativet, respekt for lov og orden. Og vårt lille Norge er til et rent demokratur blitt, siste stoppe-stedet før diktatur. Tro ikke på Erna Solberg, en autoritær liberaler.

Og da er jeg tilbake til overskriften, nemlig at liberalismen er ytterst farlig. Men den drukner til slutt gjerne i sin egen utagerende ustyrlighet, likt revolusjoner som eter sine barn. For alle kan ikke gjøre som de vil, det fører til kaos. Problemet er selve demokratiet, hvor det lyves/konkurreres om velgernes gunst til dels helt uansvarlig: Fra de egoistiske liberale, de falskt gavmilde og de mest ettergivende og enfoldige – som appellerer til «hopen» som ikke forstår at alt har en pris. Løgn og uansvarlige løfter og støtte til alt og alle, likeså.

Når de liberale riksmediene holder med de mest uansvarlige, når hver generasjon må lære nær alt av bitter erfaring, da får samfunnet en dobbel skvis: For de eldre mer nøkterne og erfarne, de dør ut. Mens de yngre begynner uten livserfaring, altså fra bunnen av. Når så riksmediene er venstrevridde – bevisst stats-subsidierte – og med en voldsom propaganda makt – da er utforkjøringen på gang. Med inntrengere og unge, mest uutdannede (som produserer mange barn; ikke stort annet, og stats-finansierte de også)…Da blir dette til et politiker-spill overfor et flertall uten vektig livserfaring og belest tyngde. Broilere, rappe i kjeften nomineres av partiene, ikke av oss, til Stortinget. Felles-melodien der er godhets «all-sang» om stakkars alt og alle. For her gjelder veien til penger og makt et spill på følelser. Ikke nøkternt til landets beste; det altfor gammeldagse.

annonse

Med «lyve-pressen» og den ensrettede «hopen» samt regjeringen nå på en og samme liberalistiske side, er resultatet maktmisbruk og menings-terror, samt vår tids konklusjon: Norge forvandlet til et demokratur. For i det offentlige rom mangles nå sårt motkrefter, dvs tungvekter-kontradiksjon. NRK er blitt Pravda. Og «dissidentene» kveles når motstridende meninger ikke slippes til. I et nøtteskall, dette er Norges nye tristhet. Makten misliker jo opposisjon, det vet vi. Men vent, det er jo folkedemokratiets helt over-ordnede nødvendighet, nemlig at synspunkter og mangfold skal kunne brynes og «slipes» til landets beste.. Folke-representanter velges ikke for en godt betalt og lett statist-jobb: For, ikke bare skal folket respekteres, men disse skal forbli demokratiets sanne og aktive tjenere.

Dette synes snudd på hodet. For gjennom demokraturet (demokratisk diktatur) er folket i stor grad fratatt tiltenkte demokratiske rettigheter, inkludert seg løpende sann-informert, det aller viktigste. Ikke løgnaktig lurt av en passiv politikerklasse underlagt parti-makt-elitene. Og olje-pengene, våre, de kan vi se langt etter. Milliardene og millionene drysses over resten av verdenen til allslags mer eller mindre politisk begrunnede prosjekter. Et gigantisk olje-penge- bedrag, det er dagens realitet.

En vismann sa, velg ikke den lette vei, men den smale sti, den rette. Noe som dessverre har formodningen mot seg: At disse av oss ikke-utpekte lettvekter-politikere representerer oss med visdom. De synes mer som «hunder» som velger lojalitet til det og dem som gir dem det daglige brødet. Derfor må vår form for parlamentarisme utskiftes som utgått på dato. Vi må få direkte demokrati, ansvarliggjøring og folkeavstemninger. Se til Sveits. Og grunnet en-verdenen politikken må kongedømmet oppgis. “Alt for Norge”, var Kong Haakons ord. Disse høres ikke lenger. Nå er det alt annet enn det konservative nasjonale som gjelder. Heia Afganistan.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon