Vindkraftblader er rene miljøbomber

Vindkraftblader består av kompositt som er en blanding av plast og glassfiber ­eller karbonfiber og som er svært vanskelig å resirkulere.

Før 2021 vil Norge ha i underkant av 1.500 vindturbiner med 70 meter lange blader av kompositt med begrenset brukstid som per i dag ikke kan gjenvinnes, skriver Vårt Land.

Professor Mehdi G. Mousavi, som er ekspert på kompositt, mener at å gjenvinne disse bladene vil være som å få et brød til å bli mel igjen.

– Plasten blir som regel herdet­ i produksjonsprosessen, noe som gjør den vanskelig å gjenvinne, sier han.

Norge har hittil ordnet avfallet etter den miljøvennlige kraftproduksjonen ved å grave ned vindmøllebladene fra 23 av 31 turbiner i deponi under bakken. Fem sett blader er resirkulert til Nederland, og tre er brent opp.

Det store spørsmålet er hva Norge skal gjøre med utrangerte turbinblader i framtiden, for deponiene i ferd med å fylles opp allerede.

Vindkraftblader av kompositt har en levetid på 25-30 år, og ifølge moderate utregninger Vårt Land har gjort, vil Norge etter vindkraftutbyggingen ha minst 60.000 tonn turbinblad som må tas hånd om, og 15-20 år på seg til å finne en god løsning.

Det er ikke lov å eksportere avfall til deponi i utlandet.