Kebab, her av typen Döner, er både en kjent matrett og et symbol på det nye, flerspråklige Norge. Foto: Lukas Gojda / Shutterstock / NTB scanpix
annonse

Debatten om kebabnorsk bør ikke gjøres til en debatt om innvandrerungdom, men må ses i sammenheng med en større trend i vår tid: at kompetansekrav skal senkes for å møte kandidater som ikke kan eller vil ta i et tak.

Tråkket i kebabsalaten

Blant norsk ungdom med tospråklig og -kulturell bakgrunn, det som litt lettvint kalles innvandrerungdom, finnes det mange vennlige, dyktige og ordentlige mennesker.

annonse

Dette gjelder ikke minst mine egne venner fra tenårene, som jeg minnes med glede og ofte savner, og som jeg stadig treffer på gaten når jeg er hjemme i Oslo.

Noen tokulturelle ungdommer har nådd høyt i samfunnet, mens andre foretrekker et mer alminnelig liv, slik som mange etniske nordmenn gjør. For den som har evne og vilje, er mulighetene store i Norge, til tross for at diskriminering forekommer.

Derfor er det vanskelig å forstå at Hans Geelmuyden vekker så stor harme når han forlanger klart og skikkelig norsk for å jobbe i Geelmuyden Kiese, et av Norges ledende kommunikasjonsbyråer. Kravet er ikke bare saklig begrunnet og rimelig å forvente, men også fullt oppnåelig for alle som er oppvokst i Norge.

annonse

Les også: PR-sjef Hans Geelmuyden tvunget til å legge seg flat etter innvandrer-kommentarer

– Ja, når vi søker etter folk er det ikke noe drawback å hete Ahmed, men du må kunne norsk. Det er en del med etnisk bakgrunn som ikke er gode nok i norsk og vi lever i en skriftlig kultur. Kebabnorsk er ikke godt nok i GK, sa Geelmuyden til Kampanje.

Opprør mot tysk språk – på tysk skole

Uttalelsen om kebabnorsk kan lett gjøres til en debatt om virkningene når minoritet blir majoritet i visse nabolag, skoler og yrker eller når mor og far snakker somali og urdu.

Jeg tror likevel at Geelmuydens uttalelse og reaksjonene på denne gir større mening når det ses i sammenheng med en større trend i vår tid: Saklig begrunnede kompetansekrav, noe som før var helt selvsagt, oppfattes i dag som diskriminerende eller urettferdig av personer med selvpåført kompetansemangel.

Les også: – Urealistisk høyt krav til norskkunnskaper for å få statsborgerskap

Ved en tysk skole i Hongkong gjør elevenes foresatte nå opprør mot bestemmelsen om at man må beherske tysk språk for å sitte i skolens styre. Kravet om tysk språk er åpenbart saklig begrunnet for en tysk skole, men som man forstår, er tysk ikke videre utbredt i en tidligere britisk koloni med en overveiende kantonesisktalende befolkning.

For foreldrene var det åpenbart ikke et alternativ å lære seg tysk eller samle seg rundt en styrekandidat som snakker språket – til tross for at de frivillig har skrevet barna sine inn der. Når kompetansekravet blir for høyt, er det lettest å rope om diskriminering. 26. juni fikk foreldrene også medhold da The High Court slo fast at kravet bryter The Race Discrimination Ordinance.

annonse

Listen legges stadig lavere

De senere årene har man i Norge enten senket ulike kompetanse- og kvalifikasjonskrav eller vurdert å gjøre det. Blant annet foreslås det å fjerne kravet om minimumskarakter fire i matematikk for lærerutdanningen, og flere tar til orde for å fjerne fraværsgrensen i videregående.

I 2017 kunngjorde Hæren at de ville senke opptakskravene for å bli soldat, for stadig færre klarer å bestå de fysiske prøvene. Den såkalte kampløypa på sytten minutter ble kuttet ned til seksten for at flere skulle komme seg igjennom strabasene.

Som ung drømte jeg om å gå etterretningsskolen, enten russisk- eller arabisklinjen. Språk-, samfunns-, psykologisk kunnskap, analytiske evner og ikke minst empati var på plass. Dessuten løp jeg lynraskt, hadde mental utholdenhet, så godt, og var fri for sykdommer.

Les også: Politihøgskolen dropper fysiske tester i opptaket

Men så var det noen formelle krav om femti armhevinger og hundre meter svømming – jeg husker ikke i detalj. Jeg kunne dermed bruke et år til opptrening eller begi meg videre. Til slutt satset jeg heller på en akademisk karrière. Men jeg hadde i alle fall valget om å legge meg i selen for å nå minstemålene.

annonse

Jeg bebreidet ikke Forsvaret for urettferdighet eller diskriminering. Tvert imot skjønte jeg godt at en etterretningsoffiser også arbeider i felten og bokstavelig talt kan måtte klatre opp fjellvegger og svømme i strie elver.

Geelmuydens klare krav

Kanskje mer enn ordet «kebabnorsk» er det Geelmuydens klare krav som skaper harme hos kandidater som har brukt tiden sin på å dyrke lavere kulturuttrykk fremfor å elevere sitt intellekt og estetiske sans med klassisk og moderne litteratur, musikk, billedkunst, språk og vitenskap.

Derfor bør Hans Geelmuyden berømmes for å slå fast at bare toppkandidater er bra nok for Geelmuyden Kiese. Når folk gjør en stadig dårligere egeninnsats og samtidig roper på at kravene skal senkes, er Geelmuydens holdning noe som vi trenger mer av.

Det tar minst ti år å bli god i noe. Dette vet fotballspillere, fiolinister og ikke minst de som arbeider med formidling. Da er det rett og rimelig at en hardtarbeidende norsk-pakistaner som både har lest Ibsen og Hamsun går foran en som er:

Schlapp i scheften
Og ræpper nårʼn prater
Hendene i lomma, lomma, wollah
Interpellasjon, hva fan er det ʼa?
Fan ass, det her gidder jeg ikke

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse