Black Trans Lives Matter demonstrasjon i Minneapolis 28. juni. Foto: Brandon Bell/ Getty Images/ AFP
annonse
annonse

Juni er blitt en verdensomspennende «måned for stolthet». Fint det, men hvorfor skal vi fortsette med å markere annerledesheten, tviholde på forstokkede holdninger og polariseringen mellom «oss» og «dem»?

Spørsmålet stilles av Arnt Hasager Mandrup i Bergens Tidende. Han forstår ikke poenget med å fokusere så intenst på alt som er annerledes:

– Hvis vi virkelig vil ha et samfunn som aksepterer og behandler alle mennesker som likeverdige, ja, da må vi kanskje slutte med å fokusere så sterkt på alt som gjør noen av oss «annerledes», enten det gjelder seksuell legning, etnisitet/hudfarge, antall kromosomer i cellene, eller hva vet jeg?

annonse

Han sammenligner det med USA, der svarte mennesker krever likestilling samtidig som de skryter av sine black communities. Og nå i juni skal alle med avvikende seksualitet feires i det årlige Pride-sirkuset.

– Listen over alle de «annerledes» som er invitert ut i gatene for å vise sin stolthet i juni, vokser stadig, og inkluderer etter det jeg har forstått lesbiske [L], homofile [G], bifile [B], transseksuelle [T], usikre på egen legning [Q], interseksuelle [I], aseksuelle [A] og alle andre ubeskrevne «annerledes» [+].

Les også: Eskil Pedersen illsint på de som mener homoparader i barnehager er feil

Mangfold

annonse

Men også heteroseksuelle består av et mangfold, skriver Mandrup. Man har single, ektepar, samboere, rundbrennere, barnløse, kjernefamilier og andre.

Mandrup er noe så kjedelig som en streit, hvit mann som lever med en streit kvinne. Sammen har de tre barn, og har trillet barnevogn i årevis. Men Mandrup bærer sin normalitet med stolthet, og mener også de normale fortjener en feiring:

– Satt opp mot listene over alle «de andre», kan det nesten se ut som vi er en liten minoritet. Ikke desto mindre er også jeg stolt. Så, hvis vi virkelig vil ha et samfunn som aksepterer og behandler alle mennesker som likeverdige, ja, da synes jeg at vi alle skal samles på gater og torg nå i juni (eller på nettet, blir det visst), vise hvem vi er, og la festen og feiringen markere at vi alle kan finne en grunn til å være stolte av hvem vi er, og av de livene vi lever.

Mandrup hever fakkelen for streite mennesker i alle land. Det er på tide at de normale krever sin plass i fellesskapet, og kanskje krever en egen farge i regnbuen.

– La oss ikke holde fast ved annerledesheten, la oss sammen markere og feire dette fargerike fellesskapet. Krev din selvfølgelige plass og vær stolt, menneske!

annonse

 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon