Kripossjef Kristin Kvigne (t.v) og politidirektør Benedicte Bjørnland etter presentasjonen av ny stortingsmelding om politiet. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
annonse
annonse

Kripos første kvinnelige sjef heter Kristin Kvigne. Til Dagens Næringsliv omtaler hun migrasjon som en «berikelse».

Kripos er politiets enhet med ansvar for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet. De har 650 ansatte.

Det er et langt DN-portrett av juristen med bakgrunn fra barnevernet, Politiets utlendingsenhet og Politidirektoratet. DN fokuserer overskriften på «hatprat».

annonse
Skjermbilde DN

Kristin Kvigne mener politiet har fordommer og hele tiden må være oppmerksomme på det.

Da hun var avdelingsdirektør i Politidirektoratet, sa hun unnskyld under Pride i 2019.

– Vi må ta tak i egne holdninger. Ikke bare overfor homofile. Det finnes andre grupper i samfunnet. Jeg tror alle har fordommer. Som politi må man hele tiden spørre seg: Handler jeg på bakgrunn av reelle hendelser, eller er reaksjonen min basert på fordommer?

Les også: Shurika Hansen tar et oppgjør med venstrevridde aktivister og islamister

annonse

Om rasisme i politiet, sier Kripos-sjefen at hun «håper» det finnes en annen forklaring en hudfarge på at mennesker blir stoppet av politiet.

– Ja, og jeg håper det finnes en annen forklaring enn hudfarge til at de er blitt stanset. For det skal ikke skje. Samtidig er jeg sikker på at noen har hatt dårlige opplevelser i møte med norsk politi. Vi må hele tiden jobbe for å bli bedre.

Om «svenske tilstander»

– I Sverige er det jevnlige skyteepisoder og eksplosjoner som politiet knytter til gjengoppgjør og mafia, hvorfor ser vi ikke samme utvikling her?

– Det er nok kompliserte årsaker til det. Boligpolitikken har vært annerledes. I Sverige har du disse forstedene som var ment å bli bygget rundt hyggelige torg, men som har utviklet seg til en form for festninger. Jeg tror byplanlegging vil være et viktig element i forebygging av kriminalitet. Og forebygging er en stor del av løsningen. Jeg vet ikke hvordan svensk politi jobber, men vi har mye og god informasjon om kriminelle organisasjoner som opererer i Norge. På den måten kan vi hindre at slike ting skjer.

annonse

– I Norge blir gjerne innvandringen i Sverige trukket frem som forklaring? spør DN.

– Jeg tror ikke på den. Jeg mener at migrasjon er langt mer berikende enn belastende for et samfunn. Men integrasjon er viktig.

Kommer fra en familie av SF-ere

Kvigne sier hun kommer fra et politisk engasjert hjem.

– Jeg er født i 1964 og vokste opp i de store debattenes tid. Foreldrene mine var med i SF, forløperen til SV. Selv om jeg bare var fire i 1968, husker jeg at de voksne snakket om Tsjekkoslovakia og Praha-våren. De snakket om kvinnekamp og vi abonnerte på Sirene. Faren min hørte konstant på nyheter, og det har jeg arvet etter ham, sier hun.

Les også: Norske MSM-journalister lider av «islamofobi», hevder FAFO-forsker

En av de tingene hun får med seg på nyheten er Donald Trump. Kvignes opplevelse av Facebook er vinglass og selvskryt. Hun mener at det på Twitter er fullt av «hat, hat, hat»

– Jeg pleide å være glad i Twitter. Ikke Facebook, der legger folk bare ut bilder av vinglass og etter å ha løpt. Facebook virker å være fullt av topprente alkoholikere. Men Twitter… Nå er det bare hat, hat, hat nedover, sier hun

– Hvorfor det, tror du? spør DN

– Det er sikkert flere grunner. Men det er jo en form og en tone som legitimeres av en av verdens mektigste personer.

Kan det være Donald Trump hun mener?

Hvis du hjelpe Resett, kan du støtte oss her og her. Ut juni får man også boken Veien til Resett gratis tilsendt hvis man tegner abonnement. Tusen takk for hjelpen!

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon