Fra CHAZ, den autonome sonen i Seattle, hvor hvite mennesker må betale 10 dollar til svarte mennesker, og hvor Donald Trump symbolsk bankes opp. Foto: REUTERS/Lindsey Wasson
annonse
annonse

Woke-vekkelsen som nå brer seg i Vesten, har sterke antiliberale trekk som truer det åpne samfunnet.

«Woke» kan grovt sett oversettes som politisk korrekthet på speed. Identitetspolitikken er gjennomsyret av slike tanker. Men å kritisere den identitetspolitiske aktivismen er ikke det samme som å tilslutte seg den radikale høyresiden, skriver medieviter Alex Iversen i Aftenposten.

Iversen tar nok en gang et oppgjør med identitetspolitikken fra et liberalt ståsted. Resett har ved flere anledninger omtalt medieviteren.

annonse

Les også: Er vi et heteronormativt, sexistisk patriarkat, dominert av rasistiske strukturer?

– Borgerrettighetsbevegelsen, kvinnebevegelsen og homobevegelsen gikk alle til frontalangrep på forestillingen om at et individs gruppetilhørighet skal definere plassen det har i samfunnet. Kampen handlet om å bli frigjort fra sine identiteter og den eksklusjonen som fulgte med, skriver Iversen.

Poenget var den gangen å bli en del av fellesskapet. Ikke å rive samfunnet i stykker. Og dagens aktivister kan ikke påberope seg arven etter Martin Luther King jr. og andre helter fra borgerrettighetsbevegelsen.

– Der den originale borgerrettighetsbevegelsen trodde på universelle verdier som frigjørende, fordi minoritetene ville bli beskyttet hvis de samme reglene gjelder for alle, ser dagens Wokeaktivister på den liberale universalismen som en del av problemet. Målet deres er å frigjøre minoritetene fra det universelle og beskytte dem fra majoritetens flertallstyranni.

annonse

Rasismen er systemisk, ingenting kan forhindre en hvit person fra å bli kalt rasist. Selv ikke om du er gift med en mørkhudet og har mørkhudede barn slipper man unna hvithetens arvesynd. Dette er ikke rasjonelt, det er religiøst, mener medieviteren.

Den antirasistiske bevegelsen mener kanskje godt, men ender opp med å bite seg selv i halen. Antirasistene blir til rasister. Muligheten for et felles «vi» blir umulig.

– Desto mer vi definerer oss selv, våre verdier og vårt politiske verdensbilde ut fra hvilken hudfarge, kjønn eller legning vi har, desto mer kommer vi til å oppleve enhver kritikk av våre politiske og moralske standpunkter som et angrep på vår personlighet og rett til å eksistere. Går dette langt nok, vil ikke en åpen, demokratisk samtale lenger være mulig å opprettholde.

Samtidig er det et paradoks at venstresiden fremstår som den nye fienden av ytringsfriheten. Men det gir mening ut fra identitetspolitikken, som lærer oss at politisk uenighet er en trussel mot vår eksistens.

Bare det å stille spørsmål ved identitetspolitikken  tas som et de facto bevis på at du er rasist. «Ytringsfrihet og akademisk frihet må bøye seg for ideologisk tvang

annonse

Les også: Identitetspolitikken: Et angrep på den vestlige frihetstanke

Selvsagt finnes rasisme, skriver Iversen. Men historiske forbrytelser kan ikke brukes som et «frikort», hvor man deler ut skyld til uskyldige mennesker, basert på hudfarge, kjønn eller legning.

– Det politiske sentrum må samle seg til felles kamp mot de illiberale utslagene av den identitetspolitiske vekkelsen som nå brer seg i Vesten. Det som står på spill, er den demokratiske samtalens overlevelse i et fremdeles åpent samfunn.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon