Utenriksminister Jonas Gahr Støre besøkte moskeen Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat i Urtegata i Oslo i 2007. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX
annonse
annonse

Olav Elgvin er forsker ved FAFO. Hans spesiale er innvandring og islam. Etter en periode hvor han gikk fra å være «glødende innvandringsliberaler» til å bli «restriktiv i synet på innvandring», er han tilbake der han startet og vil gjenreise multikuturalismen.

Resett har tidligere omtalt Elgvins påstander i samme kronikk om at norske journalister lider av «islamofobi».

Det var fordi han flere ganger hadde henvist journalister til en kollega av ham, som var «muslim og gikk med hijab», at han forsto hvor utbredt islamofobien var.  For hun hadde aldri blitt oppringt, skriver han.

annonse

Elgvin startet etter eget utsagn opp som en «glødende innvandringsliberaler». Til Utrop uttalte han dette i 2015:

– En av de første kronikkene jeg hadde på trykk, var en moralistisk utblåsning mot innvandringsmotstandere. Jeg kan stå for mye jeg har skrevet, men ikke akkurat den kronikken. Etter hvert som jeg har beveget meg fra å forske mest på islam og muslimer til å jobbe mer generelt med innvandring, har jeg blitt mer restriktiv i synet på innvandring. Det er flere utfordringer som følger med høy innvandring fra ikke-vestlige land til et vestlig, liberalt velferdssamfunn som Norge.

Les også: De som hater Vesten: Den totalitære meningssensuren forsterkes

annonse

Nå fem år senere har han endret seg igjen. Det er i en kronikk i Klassekampen at Elgvin (39), som har jobbet mange år på FAFO, beskriver hvordan han først omfavnet, deretter tok avstand fra, og nå vil gjenreise det han omtaler som «multikulturalismen».

– Mens jeg tidlig på 2000-tallet fortsatt snakket varmt om multikulturalisme og anerkjennelse av minoriteter, endret jeg meg gradvis i tråd med tidsånden.

Hva er multikulturalisme?

Elgvin gir også en grundig definisjon på hva han mener med multikulturalisme. Han definerer det som «aktiv anerkjennelse av» og «oppvurdering av» minoritetsgrupper.

– I tillegg til å jobbe mot diskriminering, mente mange at man skulle motvirke rasisme og islamofobi ved aktiv anerkjennelse av minoritetsgrupper. Rasistenes nedvurdering av minoritetsgrupper kunne kontres ved at staten og storsamfunnet bidro med oppvurdering av de samme gruppene, skriver han i Klassekampen.

I denne politikken skulle staten «anerkjenne og feire at samfunnet var en mosaikk av ulike grupper og kulturer. I 1987, for eksempel, sa daværende borgermester i Oslo Albert Nordengen at innvandrerne var en «berikelse, ikke bare kulturelt, men også i det daglige». Det dreide seg ikke om å mene at innvandringen skulle være så høy som mulig, men enkelt og greit om å feire at vi var forskjellige,» skriver Elgvin om 1970- og 80-tallet.

Les også: Shurika Hansen tar et oppgjør med venstrevridde aktivister og islamister

Deretter gikk multikulturalismen som aktiv politikk «av moten». Flere merket seg at innvandring også brakte med seg utfordringer. Elgvin skriver at han ble opptatt av en «inkluderende patriotisme». Han ble opptatt av hva som var det felles limet i samfunnet.

annonse

– Men i det siste har jeg begynt å lure på om jeg tok feil, skriver han. Han mener nå på nytt at en dyrking av forskjeller vil være bra.

– Over hele Europa har høyreekstremismen vært i vekst. Mange land har iverksatt politikk som er aktivt diskriminerende overfor minoriteter. Det ser ikke ut som om disse tendensene har latt seg stagge av den nye patriotismen, eller at samfunnslimet man snakker om har kunnet hindre de rasistiske bevegelsene i å vokse seg sterke.

Elgvin mener forskningen på multikulturalisme viser at det fører til at «mennesker begynner å stole mer på folk som er forskjellige fra dem selv.»

Ikke alene

I Norge er professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen blitt knyttet til prosjektet om multikulturalisme. Det er spesielt et utsagn om å ville «dekonstruere majoriteten» som har heftet ved Hylland Eriksen. Han hevder seg imidlertid misforstått og skrev dette i Morgenbladet i 2012:

– Jeg har alltid vært kritisk til multikulturalismens gruppetenkning. Både som intellektuelt og som politisk prosjekt baserer den seg på den samme kulturforståelsen som klassisk nasjonalisme, men for å oppdage dette er det kanskje nødvendig å lese både to og tre setninger jeg har skrevet i sammenheng.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon