Illustrasjonsbilde: ReadyElements /Pixabay
annonse
annonse

Det skal godt gjøres å korrekt hevde at noen bommer, uten selv å være i stand til å vise hva det faktisk siktes til. Språkprofessor Bente Ailin Svendsen føyer seg inn i rekken av personer som ikke evner å treffe Hans Geelmuyden med saklig kritikk.

I et innlegg i Vårt Land både åpner og avslutter språkprofessoren med noe som ligner en pleonasme: «Kebabnorsk» er norsk, skriver hun. Det blir nesten som å si at en språkprofessor er professor i språk. Selvsagt er kebabnorsk (en form for) norsk. Det skjønner vi når vi leser ordet. Men det er heller ikke poenget. Kebabnorsk er ikke alltid god nok norsk for alle. Hvorfor skulle den være det? Av hensyn til følelser?

Hun innleder med å opplyse om at hun ikke synes det er noe rart at hun forarges over at gamle hvite menn ikke vet hva kebabnorsk er. Personlig synes jeg det hadde vært rarere dersom Geelmuyden hadde sagt multietnolektisk norsk istedenfor (synonymet) kebabnorsk i et forsøk på å gjøre seg bedre forstått. At hun beskriver ham som gammel og hvit, mener jeg sier noe om nivået hun med fordel kan forsøke å komme seg opp fra.

annonse

Det kan jo være at Geelmuyden ikke mente ordbruken nedsettende, men at Ailin Svendsen har et ønske om å oppfatte det slik. Det er å være vrang.

Les også: De som hater Vesten: Den totalitære meningssensuren forsterkes

Ulike språk er stadig i kontakt med hverandre. Noe som fører til forskjellige utfall, som alt fra lånord til fremveksten av nye varieteter. Innen språkvitenskapen defineres varietet som et språksystem som ideelt sett skiller seg fra andre språksystem. Uten at en slik varietet bør betraktes som verken språkfeil eller som uttrykk for dårlige norskferdigheter, for å bruke professorens egne ord.

annonse

Varieteter som multietnolekter oppstår i språkmøter mellom diverse etnolekter som har kontakt med samme hovedspråk. Det gjør multietnolektisk norsk / kebabnorsk til en såkalt multietnisk varietet av det norske språket, og som særlig skiller seg fra andre dialekter på det syntaktiske, prosodiske, morfologiske og leksikalske nivået.

Kebabnorsk, Rinkebysvensk, Københavnsk multietnolekt og Türken-Deutsch er alle eksempler på multietnolekter. Kjennetegn på kebabnorsk kan for eksempel være avvikende nektingsadverbial (Det ikke er bestemt ennå), blanding av tonem 1 og tonem 2 (norske dialekter har lavtone eller høytone), hankjønn som standardkategori (Kommer til en ny sted) og stakkato setningsintonasjon.

Selv om poenget her kan sies å være at en over gjennomsnittlig og derfor tilfredsstillende språkbeherskelse er å foretrekke i arbeidet med språk og kommunikasjon, noe de fleste nok vil si seg enig i, ser vi likevel at det er professor Svendsen – basert på Geelmuydens utsagn – som er den som oppretter koblingen mellom multietnolekten kebabnorsk og det hun selv kaller for dårlige norskferdigheter (i en slags falsk dikotomi). Som om det ikke er noen forskjell på ikke godt nok og dårlig.

Videre skriver hun at «Kebabnorsk snakkes av unge uavhengig av bakgrunn.» Hvis dette stemte, kunne kebabnorsk fint ha oppstått uten innvandring overhodet, noe som virker som en nokså underlig påstand fra en professor i språk. Så det er nok heller slik (som Mæhlum et al. 2016 skriver;) at det karakteristiske for multietnolektisk norsk er at den brukes av flere minoritetsgrupper. At det er «behovet for å markere en egen gruppeidentitet, det å skille «oss» fra «dem», som er en av hovedmotivasjonene bak fremveksten av multietnolekter.» Selv om også ungdommer uten minoritetsbakgrunn bruker disse varietetene i visse sammenhenger.

Multietnolekten er identitetsmarkerende både på individ- og gruppenivå og den kan fremkalle fellesskapstilhørighet, hvilket i seg selv er positivt. Migrasjon påvirker språk over hele verden og har i Norges tilfelle blant annet ført til russenorsk og kebabnorsk. Det er bra, men ikke godt nok i alle sammenhenger. Samme hvor mye en sint språkprofessor vil at det skal være sånn.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon