Gravsteinene er mange utenfor minnestedet i Potocari, nær Srebrenica. Nå er det 25 år siden over 8.000 bosniske muslimer ble brutalt slaktet ned av bosnisk-serbiske styrker. Foto: Kemal Softic / AP / NTB scanpix
annonse
annonse

For 25 år siden ble mer enn 8.000 bosnjaker drept i Srebrenica av bosnisk-serbiske soldater. Over 1.000 av dem er fortsatt ikke gjort rede for.

Fatima Mujic mistet ektemannen og tre sønner i massakren. Eldstesønnen Refik er fortsatt savnet.

– Jeg tror fortsatt at han er i live. Jeg vet at de andre er borte, men når jeg ber for ham, begynner hendene mine å skjelve. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, sier den 75 år gamle enken til AFP.

annonse
Verste siden andre verdenskrig

Massakren er regnet som den verste krigsforbrytelsen i Europa etter andre verdenskrig, og både FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) og Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag har fastslått at Srebrenica-massakren var et folkemord.

Srebrenica ligger nå i Republika Srpska, den serbiske delen av Bosnia-Hercegovina.

En kvinne ber ved minnestedet. Over 1.000 bosnjakiske gutter og menn er fortsatt ikke gjort rede for. Foto: Kemal Softic / AP / NTB scanpix
– De var naboene våre

En annen enke, 71 år gamle Mejra Djogaz, har bestemt seg for å leve ut sine dager der livet hennes «stoppet». Hun forteller hvordan naboer plutselig ble fiender.

annonse

– Sønnene mine sto ikke i veien for noen, ikke engang en maur. Jeg lurer på hvorfor de drepte barna mine? De var naboene våre, sier Djogaz.

Titusenvis flyktet til leiren utenfor Srebrenica, hvor til nederlandske fredsbevarende FN-styrkenr skulle stå for beskyttelsen. Men flyktningene ble etter hvert kastet ut og havnet i hendene på bosnisk-serbiske styrker, som busset dem ut av byen, og skilte gutter og menn fra kvinner.

Mellom 11. og 19. juli ble de muslimske guttene og mennene systematisk slaktet ned av de bosnisk-serbiske styrkene under Mladics kommando, og levningene ble dumpet i massegraver.

De som forsøkte å flykte ble samlet inn og skutt. Massegravene ble senere gravd opp med bulldosere, og levningene ble gjemt for å skjule omfanget av forbrytelsen.

Livstidsdømt

Ratko Mladic ble i 2017 dømt til livsvarig fengsel etter å ha blitt kjent skyldig i folkemord og krigsforbrytelser under krigen av ICTY. Han anket dommen.

Også den bosnisk-serbiske lederen Radovan Karadzic ble dømt til livstid for massakren og andre krigsforbrytelser.

Det internasjonale samfunnet har blitt beskyldt for å ikke ha gjort nok for Srebrenica-ofrene, spesielt ved å ikke ha beordret luftangrep mot styrkene i byen. I en rapport i 2000, la daværende FN-generalsekretær Kofi Annan skylden på hele det internasjonale samfunnet for å ikke ha beskyttet Srebrenica.

Bosniere, noen av dem overlevende fra Srebrenica, gjenskapte under en fredsmarsj denne uken ruten noen av dem som forsøkte å flykte fra fremrykkende bosnisk-serbiske styrker tok i 1995. Foto: Kemal Softic / AP / NTB scanpix

Fakta:

annonse

* Srebrenica i Bosnia-Hercegovina hadde på begynnelsen av 1990-tallet 75 prosent muslimer og 23 prosent serbiske innbyggere.

* Under krigen i Bosnia var byen erklært som «sikker sone» av FN, men den ble likevel offer for en bosnisk-serbisk offensiv i 1995.

* Anslagsvis 8.000 bosnjakiske gutter og menn ble drept av bosnisk-serbiske soldater mellom 11. og 19. juli 1995.

* Massakren er regnet som den verste krigsforbrytelsen i Europa etter andre verdenskrig. Både FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) og Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag har fastslått at Srebrenica-massakren var et folkemord.

* Over 300 muslimske menn som befant seg i leiren til nederlandske fredsbevarende FN-styrker i Srebrenica, ble overgitt til bosnisk-serbiske styrker som senere drepte dem.

* Srebrenica er i dag en del av Republika Srpska, den serbiske delen av Bosnia-Hercegovina. De fleste innbyggerne er etniske serbere.

annonse

* Den tidligere bosnisk-serbiske lederen Radovan Karadzic ble 24. mars 2016 dømt i ICTY til 40 års fengsel for folkemordet i Srebrenica og andre krigsforbrytelser i Bosnia. I 2019 skjerpet FN-domstolen i Haag straffen til livsvarig fengsel. Karadzic anket straffeutmålingen.

* I 2017 ble den tidligere bosnisk-serbiske hærsjefen Ratko Mladic dømt til livsvarig fengsel i ICTY for folkemordet i Srebrenica og andre forbrytelser under Bosnia-krigen. Mladic har anket dommen.

(Kilde: ICTY, Store norske leksikon, AP, Reuters, NTB)

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon