Forsker Lars Gule. Foto: NTB Scanpix
Lars Gule. Foto: NTB Scanpix
annonse
annonse

Førsteamanuensis Lars Gule skriver om hvit tro og hvordan vi lært at «de andre» var «eksotiske, rare og primitive».

Gule lærte under oppveksten at «ingen har vondt av å høre om Jesus», skriver han i Klassekampen.

– For noen er det til og med slik at det å være norsk er det samme som å være luthersk-protestantisk kristen. I alle fall i kulturkristen forstand.

annonse

Slik må det være, hevder enkelte, fordi kristendommen, vår hvite tro, har gitt oss menneskeverd, menneskerettigheter, demokrati, likestilling for kvinner og homofile.

– Det er nærmest ingen grenser for hvor flott den kristne-norske kulturen er. Slike forestillinger er langt mer utbredt enn man skulle tro. Og de har en plass i dagens diskusjon om strukturell eller institusjonell rasisme og hegemonisk hvithetsnormalitet.

Les også: Identitetspolitikken: En trussel mot det åpne samfunnet

annonse

Hvithetsstudier

«Hvithetsstudier» i amerikansk kontekst har blitt et element i ytterliggående identitetspolitikk, som kan føre til diskriminering av hvite, innrømmer Gule. Men hvithetsnormalitet kan forstås langt mer avgrenset og sosiologisk, som nettopp den typen normalitet vi alle sosialiseres inn i.

– Kort sagt ble hvithet en norm som omfattet langt mer enn bare hudfarge. Det handler om matvaner, klær, væremåter, religion, politisk system, malerkunst, litteratur, reklame, film … Ja, i nesten alt i våre omgivelser var det kulturelle elementer vi oppfattet som selvsagte og som også var knyttet til den dominerende hudfargen. Den hegemoniske hvitheten var også moralsk god gjennom sin forankring i kristendom og/eller «vestlige verdier».

Selvkritisk refleksjon er fortsatt mulig til tross for den «hegemoniske hvitheten». Men det er krevende, og tar tid:

– For det handler om sosialisering gjennom oppdragelse, utdanning og kontinuerlige offentlige diskusjoner om menneskeverd, moral og etikk. Det handler også om kamp for økt respekt for menneskeverd og likestilling, for religionsfrihet, for kvinners og skeives rettigheter, og ikke minst kamp mot alle former for rasisme.

Dette er den nye normaliteten, og kun de mest reaksjonære mangler evnen til å se det som en positiv utvikling.

– De frykter avviket fra den tilvante hegemoniske hvithetsnormaliteten og de krever «renhet», men for nye generasjoner vil mangfold – også i tro – være det vanlige. For dette vil utgjøre den nye og mangefargede normaliteten, basert på universelle verdier.

Les også: Lars Gule mener opptøyene i USA viser at islam ikke har skylden for muslimers sinne

annonse

Reagerer

Hanni Afsar er aktiv i samfunnsdebatten på Facebook, og har skrevet mange artikler for Human Rights Service.  Han skriver:

– Alle forandringer er ikke positivt. Norge må legge om innvandringspolitikken uavhengig av Gules filosofiske betraktninger. Black Lives Matter er bare enda en kjærkommen avsporing for Gule. Han har holdt på med samme kverninga om vestlig kolonialisme og imperialisme i 40 år. Korstoget mot kristendommen, forsvar av islam og en liberal innvandringspolitikk. Ikke minst at Israel er en apartheidstat. Det er noe manisk og urovekkende over hans skriblerier.

– Innvandringen er ikke sosialt- og økonomisk bærekraftig. Punktum. Ikke i nærheten. Det er ikke en positiv utvikling. Det er ikke en ny normalitet som er bra for Norge. Akkurat det er mindre viktig for Gule så lenge han får publisert sine filosofiske svadatekster om menneskerettigheter, menneskeverd, strukturell rasisme, institusjonalisert rasisme, hegemonisk hvithetsnormalitet og hvithetsstudier. Han er avsporingenes mester.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon