Lars Akerhaug er redaksjonssjef i Resett. Foto: Privat
annonse
annonse

Woke-bevegelsen og det nye krenkelsetyranniet bygger på en ideologi som vil rive ned verdiene vår vestlige sivilisasjon er bygget på. 

Woke er et begrep jeg fortsatt må google.  Det betyr å være bevisst på det faktisk finnes «urettferdigheter i samfunnet, med spesielt fokus på rasisme». Ideologien bygger på at rasisme gjennomtrenger hele samfunnet og preger alle som har bakgrunn fra den hvite (unnskyld, melaninfattige) majoritetsbefolkningen. Om du har en mørkhudet (unnskyld, melaninrik) kjæreste eller kun omgir deg med venner med minoritetbakgrunn, spiller ingen rolle. Som hvit er du så gjennomtrengt av rasismen at du ikke ser det selv.

Det er denne ideologien som på rekordtid ikke overraskende har fått fotfeste i Norge. Noen av oss har forsøkt å advare, men så langt til liten nytte.

annonse

Artikkelen fortsetter etter videoen.

 

Fra akademia

annonse

Som journalist skrev jeg i Minerva høsten 2017 en serie artikler om identitetspolitikk. Et fellestrekk for fenomenet jeg beskrev var at det fortsatt var relativt ubeskrevet i Norge, men i ferd med å etablere seg i akademiske kretser og noen små intellektuelle miljøer.

Det samme så vi skje i USA og Storbritannia. Identitetspolitikk er en trend som kommer fra amerikanske og britiske universiteter. Studenter som prøver  å nekte mennesker de er uenige med å snakke. Grunnen er at de påberoper seg å bli krenket eller såret av et budskap.

Et av de første alvorlige tegnene på at denne nye tenkemåten hadde fått fotfeste var da Studentene og Akademikernes Internasjonale hjelpefond (SAIH) startet en kampanje for å «avkolonialisere akademia».

Som i USA har fenomenet spredd seg også i Norge. I et foredrag i 2019 sa jeg det slik:

«Det nye krenkelsestyranniet sprer seg over hele samfunnet. Vi er fortsatt bare i startgropen her i Norge. »

Jeg fikk dessverre rett. I løpet av kort tid har mye skjedd. Identitetspolitikk og begrepene som følger med har kommet på alles lepper.

annonse

nekter en redaktør å anmelde en bok fordi hun er redd for å gi den oppmerksomhet, mens unge politikere fra MDG og venstresiden vil rive statuer av Winston Churchill og Ludvig Holberg. 

I VGs «leseliste» om det såkalte rasisme-opprøret kunne vi for eksempel finne anbefalt boken White Fragility, som handler om  «hvit skjørhet», en angivelig typisk fornærmet reaksjon hvite mennesker har når temaet rasisme kommer på bane. Boken fremstiller allminnelige, hvite amerikanere som rasister og om de nekter for det, er det bare et eksempel på det samme fenomenet forfatteren snakker om.

Samtidig kaller VGs debattredaktør kritikerne av Woke-kulturen for et «hylekor».

Les også: Identitetspolitikken – en trussel mot det åpne samfunnet

Positiv nysgjerrighet

Selv ble jeg oppdratt av 68-ere i et av områdene av Norge som tidlig ble multikulturelt. Vi lærte om andre folkeslags tro, skikker og tradisjoner fra jeg startet på barneskolen. Selv om jeg i senere år har blitt skeptisk til høy innvandring, har jeg alltid ment at dette var positivt. Ja, kanskje var min foreldregenerasjon naive, men holdningen om å være nysgjerrig og inkluderende overfor andre mennesker er grunnleggende riktig.

Det er imidlertid noe helt annet å påføre seg selv skam og skyld, fordi man er født med en bestemt hudfarge, eller, melaninfattige, som de nye antirasistene vil at vi skal skrive.

Det er også noe annet enn positve eller inkluderende holdninger når ord må strykes fra vokabularet eller når klassiske bøker fjernes fra pensum fordi de er skrevet av «melaninfattige» menn. Det er en anti-intellektuell kultur som nå sprer seg, som dyrker motsetninger mellom mennesker og som fremstiller vanlige nordmenn som rasister og fremmedfiendtlige, når ingenting kunne vært fjernere fra sannheten. For eksempel viser det årlige rasismebarometeret fra Inkluderings- og Mangfoldirektoratet at det år for år blir mindre rasisme i det norske samfunnet.

Det betyr ikke at rasisme ikke kan være et problem eller at enkeltmennesker i Norge ikke kan ha rasistiske holdninger. Men å fremstille det som at nordmenn og det norske samfunnet er bygget på hvit overlegenhet,er en langt farligere og mer giftig ideologi enn naiviteten og godtroheten som tidligere preget den akademiske elitens holdning til innvandring og integrering.

Rive ned

For mens man før så gjennom fingrene med problemer og utfordringer fordi det ikke paset inn i et politisk korrekt narrativ, vil Woke-aktivistene rive ned verdiene vestlige samfunn er bygget på og som har gjort at Norge og andre land har blitt gode steder å bo – for alle.

Som Alex Iversen skriver i Aftenposten: 

«Der den originale borgerrettighetsbevegelsen trodde på universelle verdier som frigjørende, fordi minoritetene ville bli beskyttet hvis de samme reglene gjelder for alle, ser dagens Wokeaktivister på den liberale universalismen som en del av problemet.»

annonse

Det er bemerkelsesverdig at det i de etablerte mediene knapt er noen andre enn en liten håndfull kommentatorer, Anki Gerhardsen, Tone Sofie Aglen og Kjetil Rolness i tillegg til Iversen som har tatt til motmæle mot det nye hysteriet. Det viser med all mulig tydelighet hvorfor vi trenger alternative medier i Norge.

For dette er en livsfarlig ideologi. Og det er på tide å si høyt og tydelig at vi ikke er Woke. 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon