Det er ikke alltid lett å være journalist når leserne har oppdaget en skrivefeil. Illustrasjonsbilde. Foto: conrado / Shutterstock / NTB scanpix
annonse
annonse

Det hender med jevne mellomrom at lesere retter på språket til oss journalister og reportere. Det er bare morsomt – litt irriterende, men aller mest morsomt.

Språkbevisste lesere

I mediebransjen er språk viktig. Vi skal formidle informasjon så nøyaktig og utfyllende som mulig, men samtidig fatte oss i korthet. Sist, men ikke minst bør teksten være underholdende og lett å lese. Vi produserer tross alt avis, ikke brukermanualer.

annonse

Dessuten har Resett språkbevisste lesere, noe som gjør en ekstra påpasselig. Hvis man slurver for mye med rettskrivning og grammatikk, blir man raskt tatt i skole.

I likhet med hovedstrømsmediene har Resett sine språksvin på skogen. Forskjellen er at MSM er statsfinansiert og dermed kan ansette utdannede journalister som i utgangspunktet skal beherske norsk på avansert nivå.

Resett drives på sin side av gode krefter som har høyst ulik bakgrunn og som arbeider døgnet rundt for å utvide og nyansere det norskspråklige nyhetsbildet.

annonse

Mitt inntrykk er at leserne bærer over med Resetts mangler, og heller enn å snerre mot skrive- og trykkfeil pleier leserne å fleipe med det, som da redaktør Helge Lurås forleden publiserte artikkelen «USA beordrer konsultat stengt».

Det ble lagt merke til:

Lesere diskuterer Helge Lurås’ trykkfeil. Skjermbilde.

Ikke alltid rett

Likevel hender det at lesere kritiserer språket vårt. 12. april hadde jeg saken «– Kina spredte coronaviruset for å ikke gi USA og Europa økonomisk forsprang» på trykk. Selv om coronaviruset hadde tatt livet av titusener og etterlatt seg økonomisk ruin, var det noe helt annet som opptok en av leserne.

Litt språkopplæring: I overskriften: Kina spredte coronaviruset for å ikke gi USA og Europa økonomisk forsprang. Det skal være: Kina spredte coronaviruset for ikke å gi USA og Europa økonomisk forsprang. Infinitivsmerke kun foran infinitiv!, slo leseren A.Z. fast. Med utropstegn.

Dessverre var påstanden ikke riktig. Man kan ha nektelsesord (ikke, neppe), andre adverb (ofte, sjelden, aldri) og modalverb (kunne, ville) mellom infinitivsmerke og hovedverb, for eksempel «å kanskje aldri ville forstå grammatikkens finurlige nyanser».

annonse

A.Z. gjør rett i å passe på språket, men i dette tilfellet tar han feil. Eks: “Han vurderte å ikke betale skatt” = Han vurderte å bli en skattesnyter. “Han vurderte ikke å betale skatt” = Det var ikke i hans tanker å betale skatt, forklarte en annen leser.

Det ble til slutt en hel liten språkdebatt i en artikkel som opprinnelig handlet om coronavirusets politiske konsekvenser.

Tull med store tall

I løpende nyhetsrapportering om store tall i amerikanske dollar mener jeg den amerikansk-britiske korte skalaen bør oversettes ordrett (engelske trillions til trillioner), ikke konverteres til den europeiske lange skalaen (engelske trillions til norske billioner).

Derfor skrev jeg 6. juni at USAs statsgjeld nærmer seg 25 trillioner dollar, ordrett oversatt fra «25 trillion dollars». Leserne er i stand til å se konteksten, som i dette tilfellet var amerikansk statsgjeld og bruttonasjonalprodukt, og forstår derfor at det dreier seg om amerikanske trillioner. Men reaksjonene lot ikke vente på seg.

Før Kim Nord neste gang skriver en artikkel basert på engelske tekster om store tall, bør han lære seg at de store tallene ikke heter det samme på engelsk som på mange andre språk som norsk, ble jeg irettesatt av en leser, mens en annen skrev:

Les også: Debatten om kebabnorsk: Vi presterer stadig dårligere, og svarer med å senke kravene

Litt semantisk refs til artikkelforfatter: “A trillion” på engelsk/amerikansk – skal oversettes til en billion på norsk. Den amerikanske statsgjelden er på 25 billioner dollar. Altså milliontedelen av hva artikkelen ender opp med å hevde.

Det gikk heller ikke upåaktet hen da jeg omtalte wolfram som tungsten. Ordet wolfram er intetsigende, mens tungsten forteller at det dreier seg om et metall. Dessuten er wolfram – i likhet med billioner – noe som ikke naturlig forekommer i Norge. Derfor gir det lite mening at vi skal tviholde på slike ord, på tvers av det som gjelder internasjonalt.

Daytrading gikk galt

Språkopplæring fra leserne fikk jeg senest da jeg skrev nyhetssaken «Tapte på online aksjehandel, tok selvmord» 21. juli. De fleste tilbakemeldingene dreide seg om tjue år gamle Alex, som trodde han hadde tapt sju millioner kroner på daytrading, samt online aksjehandel generelt. Men ikke alle.

Et lite tips når det gjelder skriftlig norsk: Noen kan begå et selvmord. Noen kan ta sitt eget liv. Men man tar ikke selvmord, formante en leser. – Begikk selvmord, skrev en annen leser som korrektiv til tittelen.

En mann kontaktet dessuten Resett på e-post, hvor han vennlig påpekte at man tar sitt eget liv, men begår selvmord. Språk er uten tvil et tema som engasjerer oss nordmenn.

Spørsmålet om man begår eller tar selvmord er en kjent problemstilling hos språkfolk. Verbet begå betyr å gjøre noe ulovlig eller skammelig eller gjøre seg skyldig i noe. Man begår en forbrytelse, et statskupp, en feil.

To av mine forfedre unnfanget et barn sammen før ekteskap, og i kirkeboken skrev presten at de hadde «begaaet Lejermaal». Verbet begå forbindes nesten utelukkende med skyld og skam. Allerede for hundre år siden slo Falk og Torps ordbok fast at «Begaa bruges nu kun om urigtige handlinger».

For meg med flere sitter det langt inne å si at noen begår selvmord, for dette impliserer at vedkommende gjør noe moralsk forkastelig. Slikt skriver man ikke om folk som ikke ser noen annen utvei enn å avslutte livet. Man begår et mord, men tar selvmord.

Virker gammelmodig

Per Egil Hegge – språkrøkteren i Akersgata – har selvsagt omtalt fenomenet. I sin språkspalte i Aftenpostens papirutgave 18. desember 2012 skrev Hegge at mange yngre språkbrukere oppfatter «begå selvmord» som gammelmodig og derfor forenkler dette til «ta selvmord».

– Ta selvmord regnes nok av de fleste som feil språkbruk i norsk. Fremdeles, bør vi vel forsiktigvis tilføye, sa Hegge. Dette var riksmålsmannens mening. Men hva sier våre språkmyndigheter?

– De siste årene er det blitt stadig vanligere både å si og å skrive ta selvmord. Vi vet at det er ganske mange som reagerer på denne uttrykksmåten. Ta selvmord kan opprinnelig være en sammenblanding av begå selvmord og ta livet av seg / ta sitt eget liv, skriver Språkrådet. De anbefaler enten «begå selvmord» eller «ta livet av seg / ta sitt eget liv».

For å gjøre det mer forvirrende, kan det også hete å gjøre selvmord. Dette uttrykket er eldre enn «ta selvmord», og finnes på trykk så tidlig som i avisen Social-Demokraten i 1897.

Les også: Universitet: Rettskrivning er rasistisk og for vanskelig for svarte studenter

Uttrykket «gjøre selvmord» kom for alvor i skriftlig bruk i de harde trettiåra, en tid med massiv arbeidsledighet og konkursbølger. I dag er det nærmest ingen som sier «gjøre selvmord» på bokmål. Men på nynorsk heter det fortsatt «gjera sjølvmord», herunder «gjera politisk sjølvmord».

For øvrig har norsk språk mange metaforer og eufemismer for å omskrive selvmord. Han «døde for egen hånd», «livet ble for tungt å bære», «ingenting tyder på at noe kriminelt ligger bak dødsfallet».

Presseetisk minefelt

I 1936 ble Vær Varsom-plakaten vedtatt, og slo fast at selvmord, selvmordsforsøk og sinnssykdom ikke skulle omtales, unntatt i ekstraordinære tilfeller. Forbudet ble videreført ved revisjonen i 1975. Da Gro Harlem Brundtlands sønn tok selvmord i 1992, var det således ingen av de store avisene som nevnte dette.

Pressens berøringsangst ble til slutt så sterk at den ble kontraproduktiv: Mediene opprettholdt tabuet og forsterket skammen rundt selvmord, og la dermed sten på de etterlattes byrde. Ikke minst sviktet de sin plikt som allmennopplyser. Først i 2006 slakket Norsk Redaktørforening litt på forbudet. Siden da lyder det slik:

– Vær varsom med omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.

I dag regnes selvmordsmetaforer ikke som comme il faut innen nyhetsformidling. I sin veileder anbefaler Norsk Redaktørforening å unngå omskrivninger som kan tåkelegge, skape tvetydighet eller spre mistanke. De har imidlertid ikke tatt stilling til om man begår eller tar selvmord.

Selvmord og profesjonalitet

Det er ikke bare avisfolk som går på tå hev når selvmord omtales. Også legestanden og politiet har lenge drøftet hvordan de språklig skal forholde seg til tragedien som det er når noen avslutter livet.

I Tidsskrift for Den norske lægeforening skrev Erlend Hem i 2000 at uttrykket «begå selvmord» ikke er uproblematisk i et medisinaletisk perspektiv på grunn av ordets negative ladning. Leger skal tross alt redde og helbrede – ikke fordømme.

– Selvmord er kanskje ikke lenger så sterkt forbundet med skam og skyld som tidligere. Dersom dette er riktig, faller den samfunnsmessige og språklige endringen sammen i tid: handlingen avtabuiseres og språkbruken endres. Utviklingen skjer altså samtidig, men skjer dette uavhengig av hverandre?, spurte Hem drøftende, og fortsatte:

Les også: Språkekspert: Dette er dårlig norsk

– En person som sier ta eller gjøre selvmord har muligens ikke noe bevisst forhold til tabu i den forbindelsen. Men kanskje er det en sammenheng likevel. Av de tradisjonelle begå-uttrykkene er begå mord ett av få uttrykk der man ikke kan bruke noe annet verb. Jeg har ennå til gode å høre gjøre eller ta mord. Denne kapitalforbrytelsen har heldigvis fortsatt beholdt sin sterke verdiladning.

Politiet har i økende grad erstattet ordet selvmord med selvdrap. Grunnen er enkel: Et mord er en bevisst avslutning av noens liv mot dennes vilje. Et drap kan på sin side være uten forsett eller skyldes et rent uhell, for eksempel at man rygger over noen. Forskjellen mellom morder og drapsmann går minst tilbake til gammelnorsk tid.

Man tar selvmord

Før het det å begå selvmord, at begaa Selvmord. Men språket er alltid i endring, og fordi verbet begå i dag er så ladet med skyld og skam, finner jeg det ikke riktig å si at de arme, ulykksalige som ikke ser noe lys i tilværelsen, begår noe som helst når de byr farvel.

Derfor står jeg på mitt: Den stakkars aksjespekulanten i USA tok selvmord. Alex begikk en feil ved å misforstå tallene på PC-skjermen, og han begikk kanskje en dumhet ved å ikke snakke med noen etterpå og dermed oppklare misforståelsen. Men han begikk ikke selvmord. Måtte han for øvrig hvile i fred.

Ikke desto mindre bør leserne fortsette å rette på språket til oss journalister og reportere. Konstruktiv kritikk kan bare gjøre oss bedre, enten det gjelder språket i nyhetssaker eller journalistikken som vi begår.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon