President Trump og – skal vi tro USA – forhenværende president Xi 29. juni 2019, da de to rivalene fortsatt var på talefot. Foto: Kevin Lamarque / Reuters / NTB scanpix
annonse
annonse

Heretter skal Kinas president Xi Jinping kun omtales som generalsekretær. Formålet skal være å svekke Xis legitimitet og tydeliggjøre skillet mellom partiet og staten.

Ikke lenger president

Striden mellom Kina på den ene siden og USA, Storbritannia, Australia, Canada, New Zealand, India og andre engelskspråklige land synes nå å gå inn i en enda mer uforsonlig fase.

annonse

Grunnen er at USA heretter skal omtale Xi Jinping som generalsekretær i Det kinesiske kommunistparti – ikke som Kinas president.

Forskjellen kan fremstå som mindre viktig, men i politikken og diplomatiet vil skiftet oppfattes som et anslag mot Kinas statssuverenitet, nærmere bestemt Kinas rett til å utpeke sitt politiske lederskap.

Les også: Coronaviruset: President Xi Jinping visste om alvorlighetsgraden av utbruddet langt tidligere enn først påstått

annonse

Formålet med USAs navnegrep skal være å svekke Xi Jinpings legitimitet og tydeliggjøre at partiet og partioverhodet ikke er ett med staten og statsoverhodet.

De rent språklige implikasjonene er at Xi angivelig har overskredet sin rettmessige valgperiode og at forsetet nå står ledig for en etterfølger.

På nivå med Venezuela

Dette står i motsetning til Xi og hans keiserambisjoner. Xi har nemlig tilsidesatt en sedvane om at kommunistpartiets generalsekretær høyst skal sitte i ti år.

En amerikansk tjenestemann forklarer at USAs strategi nå er å beskrive virkeligheten med rene ord, herunder ikke omtale Xi som valgt president når han i realiteten påstås å ha blitt diktator på livstid.

Les også: Douglas Murray: Endelig har verden våknet opp for trusselen fra Kina

Med andre ord anser USA høflighet å være forbeholdt normale diplomatiske relasjoner, mens Kina nå plasseres på et nivå nærmere Nord-Korea, Iran og Venezuela.

Det antas at degraderingen til generalsekretær kan ydmyke Xi i befolkningens påsyn. Imidlertid vil USAs omtale av Xi som generalsekretær neppe slippe uendret gjennom Kinas totalsensurerte presse.

annonse

Et lignende grep tok USA i 2019 mot Venezuelas daværende president Nicolás Maduro. USA mente at Maduro hadde overskredet sin valgperiode, og anerkjente derfor Juan Guaidó som interimpresident, mens Maduro omtales som Venezuelas «forhenværende president».

Slutt på tålmodigheten

Siden nyttår har Kina utnyttet pandemien til å blant annet befeste sin annektering av Paracel- og Spratly-øyene i Sør-Kina-havet, fortsette interneringen og steriliseringen av uighurene i Øst-Turkestan, hamstre europeiske og nordamerikanske bedrifter på billigsalg og ikke minst avslutte Hongkongs selvstyre.

Det har heller ikke hjulpet at Kina vekselvis har hånet og truet coronarammede land. Kinas oppførsel har gjentatt utfordret tålmodigheten til USAs president Donald Trump, Storbritannias statsminister Boris Johnson og andre.

Les også: Kina er vår tids Nazi-Tyskland

Flere Resett-lesere mener også at Kina har forbrutt sin internasjonale legitimitet ved å med vilje ha startet en global pandemi og at landet i virkeligheten ikke er en stat, men et bandittregime.

– Et forferdelig regime. (…) Kina er råtten inntil roten. Ikke rart virus blomstrer og trives i dette landet, skriver brukeren «Arthur Heimlath».

– Kina vil bli husket som en wannabe supermakt, men som ikke var annet enn tyveri, svindel og smitte, mener Sverre Høegh Krohn, fast leser og bidragsyter i Resett.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon