Flere hundre griser mistet livet da en låve og en annen driftsbygning brant ned ved Tretten i Øyer i Gudbrandsdalen. Foto: Privat / NTB scanpix
annonse
annonse

Så har det skjedd igjen. En låve brant ned i Tretten og flere hundre griser brant inne. Av de som man klarte å berge ut, ble mange nødslaktet.

Dette er ikke første gang. Låvebranner skjer med jevne mellomrom, som regel med det resultat at flere hundre dyr omkommer.

Man kan trekke på skuldrene og tenke «uff, det var trist, men branner skjer». Tja. Branner skjer, men hvordan kan flere hundre dyr omkomme i en enkelt brann? Årsaken er todelt:

annonse

1) De blir stuet så tett sammen at selv i en mellomstor låve står det flere hundre dyr. Den store tettheten er i seg selv en direkte årsak til at evakuering er vanskelig, i tillegg til at i de få minuttene det tar å overtenne en låve så er det vanskelig å evakuere flere hundre individer. Kanskje flere separate, mindre låver er en løsning?

2) Låvebranner skjer så ofte at det virker som om sikkerhetsforanstaltninger ikke er på plass. Om dette vet jeg lite. Hva sier loven? Blir den fulgt? Er loven i seg selv ikke god nok, sågar dyrefiendtlig, der dyr blir betraktet som unnværlige («de er kun mat»)?

Jeg har lest forklaringer som at «dyrene vil ikke ut, selv når låvedørene åpnes» og at dette umuliggjør en evakuering. Dette er ikke et kompliment til norsk dyrevelferd, og ihvertfall ikke unnskyldning god nok for ikke å redde dyrene når det brenner. Det eneste det forteller meg er at i moderne norsk husdyrproduksjon så er ikke dyr, selv ikke griser og kyr, vante til å lufte seg i grønt gress og natur.

annonse

Les også: SP-topp tek kraftig til motmæle mot kjøttskam

Irritasjon over klimagalskap skal ikke gå utover dyrene

Jeg har en oppfattelse av at Resett-lesere og høyreorienterte nordmenn generelt lar sin vrede over venstresidens klimagalskap gå ut over dyrene. Jeg leser ofte i kommentarfeltene utsagn som «jeg spiser så mye rødt kjøtt jeg vil». Jeg forstår provokasjonen. Jeg er heller ingen tilhenger av MDG eller det grønne skifte. Men det skal ikke ha lov til å gå utover dyrevelferden.

Sannheten er at det er ingen menneskerett å kjøpe kjøttdeig til tyve kroner. Vi kan ikke forvente at vi som mennesker skal få lov til å formere oss uhemmet og fortsatt ha fri tilgang til kjøtt. At vi er kjøttetere unnskylder ikke dette.

Mennesker kan også fint fordøye plantebasert kost. Vi trenger derfor ikke kjøtt tre ganger om dagen. Kjøtt skal være tilgjengelig, men vi har råd til å betale for at dyrene som later livet for oss har hatt et ålreit liv på jord, med omsorg og tilgang til naturen, innen det skjer. Faktisk koster ribbe til jul mindre i dag enn i 1983. Vi skylder både bonden og dyret å betale for maten vi får. Kjøtt skal være en luksusvare.

Jeg spiser kjøtt, men jeg gjør mitt beste for å redusere forbruket. Kjøttsvinn er fyfy. Jeg kaster lite mat generelt og overhodet ikke kjøtt. Jeg kjøper ikke mer kjøtt enn jeg tror jeg trenger, og der det er tilgjengelig så kjøper jeg økologisk – selv om det koster det dobbelte. Jeg henter også kjøtt i diskene med kort holdbarhet, kun fordi det ellers ville blitt kastet.

annonse

Les også: Listhaug nekter å velge bort kjøttet i jula: – Jeg skal spise pinnekjøtt med god samvittighet!

Kynisk kjøttindustri

Det er blitt noe kynisk over hele kjøttindustrien som gir meg en dårlig bismak. Selv om jeg er høyreorientert så kan jeg ikke snu ryggen til hva som skjer. Vi får stadig mindre innsikt i dette feltet. Der hvor en stor del av oss før hadde erfaring fra gårdsdrift, enten direkte eller ved at vi bodde på landet og hadde et visst innsyn, så er den moderne nordmann nokså blottet for hvordan maten vår blir behandlet. Vi bryr oss ikke og får heller ikke vite noe, dyrehold er blitt noe som skjer bak lukkede dører. Avvik blir knapt straffet.

Tilbake til låvebrannen i Tretten. NMBU (Norges miljø-og biovitenskapelige universitet) kalkulerer med at dyr skal brenne inne hvis låven tar fyr. Formuleringen i planen er så kynisk at man får et kaldt gufs. Til kritikere av planen svarer de:

«Årsaken til at det ikke gjennomføres evakuering av gris er fordi det er nærmest umulig å få disse dyrene til å gå ut av seg selv. Å flytte gris er krevende også i normal drift, f.eks. inn på slaktebilen. (…) Dette har man ikke tid til i en evakueringssituasjon og hverken våre ansatte eller brannmannskap skal utsette seg selv for livsfare ved å bruke tid inne i en brennende bygning for å prøve å få dyrene ut. Normal praksis når det brenner i grisehus og en ser at det ikke står til å redde er å skyte dyrene fra utsiden. Dette høres kanskje brutalt ut, men som sagt skal ikke menneskeliv settes i fare for å redde grisen. Årsaken til at fjørfe og pelsdyr ikke evakueres er at det ikke finnes noen trygg måte å evakuere dem på – det finnes ikke noen måte å samle dyrene på etter at de er kommet ut av huset. Dermed er det stor fare for at dyr rømmer og deretter dør i skogen. Så ved brann hvor bygningen ikke er til å redde, vil dyrene brenne inne.»

Vitner til brannen i Tretten fortalte at dyrene som det lyktes å evakuere virket glade for å komme ut på gress og i frisk luft, bare for i neste øyeblikk å bli dyttet inn i slaktebilen.

Brannen i Tretten vil gjenta seg om ikke lenge. Og igjen vil mange hundre dyr late livet, fordi vi konsumerer så mye kjøtt at dyrene knapt har plass til å bevege seg. De blir brent der de står, i redsel og smerte.

Å være imot MDG er ingen unnskyldning for å gi blanke i dyrevelferd. Hvis du «spiser så mye kjøtt du vil» kun for å trosse venstresiden, så er du ikke politisk – da er du en fråtser. Kanskje en liten dose kjøttskam er noe vi alle har godt av.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon