- Resett - https://resett.no -

Økt spenning mellom kristne Armenia og muslimske Aserbajdsjan – etniske kamper bryter ut i Moskva

Den militære, etniske og religiøse konflikten tilspisser seg mellom kristne Armenia og muslimske Aserbajdsjan – og bak de kaukasiske kamphanene står Russland og Tyrkia.

Siden 1988 har Armenia og Aserbajdsjan, to naboland i Sør-Kaukasus, ligget i strid med hverandre. Krangelen dreier seg om området Nagorno-Karabakh, som Aserbajdsjan gjør krav på, men som kontrolleres av armenske styrker.

Kort tid etter Sovjetunionens fall i 1991 brøt det ut krig hvor blant annet tsjetsjenere og afghanske mujahediner kjempet på muslimske Aserbajdsjans side, mens Russland gav militært materiell til kristne Armenia. Etter en våpenhvile i 1994 har det kun funnet sted mindre trefninger, herunder en firedagerskrig i 2016.

annonse

Nå har grensetvisten igjen blusset opp. 12. juli kom det til sammenstøt mellom armenske og aserbajdsjanske militærstyrker ved Tavusj, som ikke ligger i Nagorno-Karabakh, men lengre nord langs den armensk-aserbajdsjanske grensen.

Kart over Sør-Kaukasus. Foto: Achemish / Wikimedia Commons

Aserbajdsjan opplyser [1] å ha mistet en general, fem andre offiserer, en sivil og minst fire andre militære og (eller) sivile, mens Armenia blant annet melder om tap av to offiserer, to soldater og en sivil. De to kaukasiske kamphanene bestrider imidlertid hverandres tall, og mener at disse er langt høyere.

Andre land i Det nære østen dras også inn i konflikten. Armenias grense voktes både av armensk og russisk politi. Aserbajdsjan støttes på sin side av Tyrkia, hvis president Recep Tayyip Erdogan sier at Tyrkia «aldri vil nøle» med å konfrontere «noen slags angrep på Aserbajdsjans rett, lov og jord».

Les også: Equinor og partnerne investerer milliarder i Aserbajdsjan [2]

Russlands president Vladimir Putin er mer forsonlig, og sier at Russland er villig [3] til å mekle mellom partene, men nevner hverken ned- eller opptrapping av russisk tilstedeværelse i regionen. Gjennom Den kollektive sikkerhetspakt (CSTO) har Russland forpliktet seg til å beskytte Armenias suverenitet og territorium.

Armensk kvinne viser frem sprengkrateret etter en granat som falt ned ved huset hennes 17. juli 2020. Det meldes om lignende skader på aserbajdsjansk side av grensen. Foto: Karen Minasyan / AFP / NTB scanpix

Grensestriden mellom Armenia og Aserbajdsjan har nemlig også etniske og religiøse dimensjoner, og Putin må dermed ta hensyn til Russlands muslimske befolkning, herunder særlig i delrepublikkene Ingusjetia, Tsjetsjenia og Dagestan i Nord-Kaukasus, før han stikker hånden inn i vepsebolet.

Les også: VG desinformerer om Armenia [4]

Oppblussingen har allerede satt fyr på de armenske og aserbajdsjanske miljøene i Moskva. The Moscow Times melder [5] om slagsmål mellom et tjuetalls armenere og aserbajdsjanere sørøst i Moskva. Videre skal aserbajdsjanere ha knust ruter på og dratt folk ut av biler som har armensk registreringsnummer.

Stillbilde som skal vise aserbajdsjanere i Moskva angripe et kjøretøy. Foto: TV 360 via The Moscow Times

Området Nagorno-Karabakh, som på armensk kalles Artsakh, har 146.000 innbyggere fordelt på 4.400 kvadratkilometer. Et flertall på 89 prosent er etniske armenere, mens ti prosent er aserbajdsjanere. Dette skyldes delvis at flere aserbajdsjanere er blitt fordrevet i den tretti år lange konflikten.

annonse

Les også: OSSE: Alvorlige uregelmessigheter i valget i Aserbajdsjan [6]

I 2008 ble Armenias styre i Nagorno-Karabakh fordømt av Organisasjonen for islamsk samarbeid, som teller 57 medlemsland. Senere samme år vedtok FNs generalforsamling resolusjon 62/243, som anerkjenner Nagorno-Karabakh som aserbajdsjansk og krever at Armenia trekker seg ut.

Resolusjonen ble vedtatt [7] med 39 mot sju stemmer, mens 146 land enten var fraværende eller avstod fra å stemme. Afghanistan, Pakistan, Saudi-Arabia, Somalia og Tyrkia var blant de i hovedsak muslimske landene som stemte for. Angola, Frankrike, India, Russland, USA og Vanuatu stemte imot.

Armenia regnes som verdens eldste kristne stat, grunnlagt i år 301 etter Kristus. Landet omgis av Tyrkia i vest, Iran i sør og Aserbajdsjan i øst. Naboen Georgia i nord er imidlertid også kristen.

Tegn abonnement [8] eller støtt oss på andre måter [9] hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474