Foto: Pixabay
annonse
annonse

Den nærmeste stjernen i universet er Solen. 

Varmekapasitet

Mengden sollys på den nordlige halvkulen har størst innflytelse på jordens klima. Grunnen er at det er mer landmasse her enn på den sydlige halvkule. Varmekapasiteten til land er mye lavere enn til vann. Det legger seg da mye mer snø og is om vinteren her nord. Hvit is reflekterer mye mere sollys enn mørk jord. Det blir da kaldere. Når det blir kaldere legger det seg mer is, som må smelte om sommeren. Dersom ismengden har økt 15 prosent, kan det bety starten på en ny istid.

Jordaksens helning

annonse

Jorden går i en bane rundt solen. Jordaksen danner ca. 23,5 grader med jordbanen. Hadde vinkelen vært 0 grader, så hadde vi ikke hatt årstider. Helningen varierer mellom 22,1 grader og 24,5 grader med en periode på 41 tusen år. (At helningsvinkelen er såpass stabil kommer av at Jorden har en stor måne.) Ved 24,5 grader vil det bli mer sollys om sommeren her oppe i nord. Dersom dette var det eneste som hente med Jord-Sol-mekanikken, så ville det ha gått mot varmere klima.

Les også: Ja, hva har sola egentlig å si for klimaet?

Elliptisk jordbane

annonse

Hvor stort avvik jordbanen har fra å være en sirkel varierer med en periode på 100 tusen år. Eksentrisiteten på ellipsen varierer lite, men nok til at denne effekten alene kan føre til 6 prosent mer sollys i januar på den nordlige halvkulen.

Polarstjernen har ikke historisk alltid vært polarstjerne

Jordaksens presisjon kan sammenlignes med det som skjer med en snurrebass. Perioden er 26 tusen år. I dag peker jordaksen omtrent mot Polarstjernen, men om ca. en halv periode, vil den peke på et punkt nær stjernen Vega.

Les også: Solen varmer opp havet – ikke økt CO2

Milankovitch syklusen

Solsystemets største planet, Jupiter, har mesteparten av «æren» for disse variasjonene. Tenk på bølger med forskjellige perioder og utslag. To bølger på samme sted vil visse steder forsterke eller svekk hverandre og kan erstattes av en mer komplisert bølge. Sammenslåingen av de tre syklusene var det, som Milutin Milanković oppdaget. Følgende video forklarer på en meget bra måte hvordan dette bidrar til å påvirke klimaendringene på Jorden. Men det er mer. For eksempel roterer galaksen vår med en periode på rundt 250 millioner år. Da er solsystemets fart 250 km/s. Solen går også flere gang inn og ut av galaksearmer.

annonse

Omtrent hvert 11. år bytter solas magnetiske poler plass

Telling av solflekker. Starten på en solsyklus er ved solflekk minimum. Så øker antall solflekker over tid. Midten av en solsyklus er når sola har flest solflekker. Så avtar antall solflekker til et nytt solflekk minimum. Det blir starten på neste syklus.

Les også: Solstormer – er ikke som andre stormer

Stort solminimum

Stort solminimum finner sted når flere solsykluser viser mindre og mindre gjennomsnittlig aktivitet gjennom årtier eller århundrer. Solsykler finner fremdeles sted, men solens magnetfelt har blitt betydelig svakere. Store solminima har historisk vist en viss korrelasjon med globale og regionale klimaendringer.

Mengden av kosmiske stråler øker etter som vi går mot historisk lavt solminimum.

Kosmiske høyenergipartikler er ioner. De påvirker Jordens atmosfære. Det avtagende magnetiske feltet rundt solen gjør at flere kosmiske stråler trenger inn i solsystemet. På tross av at Jorden har sitt eget magnetiske felt påvirker ionene Jordens skydekke. Mekanismen er at underkjølt vanndamp trenger noe «forurensing» å slå seg ned på for å bli til is. Elektrisk ladete atompartikler hjelper til å lage hvite skyer.

Les også: Romskip Jorden er en myte

Kan kosmiske stråler utløser jordskjelv

Vulkanaktivitet kan tilskrives økningen i galaktiske kosmiske stråler som trenger dypt inn i silikarike vulkaner. Historiske data sammen med flere studier har vist at det kan være en sammenhengen her. Men det er ingen allmenn enighet om de fysiske mekanismene.

Hva med et supervulkanutbrudd nær deg?

Vitenskaplige uenigheter løses med mere vitenskap. Hva da med beredskapen på den nordlige halvkule? Uten god beredskap kan vulkanutbrudd få større konsekvenser enn dagens pandemi. Historiske data tyder på at slike utbrudd har ført til fimbulvintre.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon