Illustrasjonsfoto: Vidar Ruud / NTB scanpix
annonse
annonse

1 RASER

I lang tid har mediene bragt meldinger om opplevet rasisme og rasediskriminering i Norge. Beretningene viser at det er ulike oppfatninger om hva begrepene «rase» og «rasisme» innebærer. For å klargjøre dette, må man starte med «rase» i betydningen «menneskerase».

Menneskene har ulike biologiske egenskaper som er genetisk betinget og derfor går i arv fra generasjon til generasjon. På 1600-tallet begynte naturvitenskapsmenn å studere likheter og ulikheter og delte jordens befolkning i grupper med spesifikke kjennetegn. I 1775 lanserte Blumenbach en inndeling i fem grupper (raser): den kaukasiske, mongolske, etiopiske, amerikanske og den malaiiske. Den kaukasiske omfattet europeere og lyshudete mennesker i Vest-Asia og Nord-Afrika. Dette rasebegrepet brukes fortsatt om lyshudete, særlig i USA (caucasian). Men også Osteporoseklinikken i Oslo registrerer nordmenn som «kaukasisk». Det føres under rubrikken «etnisitet», noe som er sterkt misvisende. Den kaukasiske rasen omfatter sikkert hundrevis av ulike etniske grupper.

annonse

Senere gjorde den svenske forskeren Carl von Linné (1707 – 1778) undersøkelser. Han var både botaniker, zoolog og professor i medisin og beskrev 10 tusen planter og 6 tusen dyrearter. Menneskene delte han i fire grupper.

Les også: Finnes det «intelligente» menneskeraser? – Nei, sier NRK

I 1900 la Josef Deniken, fransk antropolog og naturforsker, frem resultatet av sin forskning hvor han delte menneskene i 29 raser fordelt på hovedgrupper og undergrupper En av disse var den nord-europeiske med bølget eller glatt hår og lyse øyne. En annen var negerrasen med ullhår, bred nese, tykke lepper, sterkt fremstående kjeveparti og mørk hudfarve. (Kilde: Aschehougs Konversationsleksikon 1923.)

annonse

Ved inndelingen av mennesker på denne måten var det nærliggende å bruke rasebegrepet, slik det brukes om grupper av pattedyr, som menneskene antas å være i slekt med, blant annet sjimpansen og orangutangen. Vi er alle «primater», i Store norske leksikon (SNL) definert som «pattedyrorden som omfatter halvaper, spøkelsesaper, menneskeaper og mennesker.»

I Norsk riksmålsordbok fra 1983 er menneskerase definert slik: «større gruppe av menneskeindivider karakterisert ved visse legemlige (konstante) fellestrekk». Det dreier seg altså om fysiske fakta.

I dagens SNL kan man lese følgende: «Genetisk variasjon innen Homo sapiens er til en viss grad geografisk strukturert (…) Å dele inn menneskearten i ulike grupper basert på genetikk er likevel svært vanskelig. Grunnen er at det finnes langt mer variasjon innen geografiske grupperinger enn det finnes på tvers av disse grupperingene.» Men en genetisk inndeling behøver jo ikke å være knyttet til en geografisk gruppering. Den kan (og bør) omfatte individer med de samme biologiske særtrekk uansett hvor i verden de befinner seg.

Les også: Ny forskning: Menneskehetens vugge var i Botswana

Skal man i dag foreta slik inndeling, vil det sikkert reise mange vanskelige spørsmål, og dagens forskere vil nok komme til andre resultater enn fortidens. Det som står fast, er at det fortsatt er lett å se forskjellen på en typisk kineser og en typisk indianer og at det er lett å se forskjellen på en typisk neger (som beskrevet foran) og en skandinav. Dette er fakta.

SNL skriver: «Det er en utbredt oppfatning at betegnelsen rase er uheldig i denne sammenheng,(…) ikke minst da den nå oppleves som belastende og diskriminerende.» Det er mulig at man kan finne et bedre ord, men et skifte vil være upraktisk. «Rase» som betegnelse på grupper av mennesker er innarbeidet i norsk og andre språk og er brukt i lover og internasjonale avtaler. Og som SNL også skriver: «Det er imidlertid grunn til å tro at diskriminering på grunn av fysiske ulikheter mellom menneskegrupper fortsatt vil være et problem selv om man avskaffer eller skifter benevnelse.» Man må iallfall ikke avskaffe ordet uten å ha en erstatning. Vi trenger et språk som gjør det mulig å kommunisere om de faktiske forhold som omgir oss.

annonse

2 Rasisme

Riksmålsordboken fra 1977 har følgende definisjon: «rasisme er den oppfatning at visse raser er overlegne og andre underlegne.» SNL skriver: «Rasisme er i smal betydning oppfatninger, holdninger eller handlinger som deler mennesker inn i påståtte ”raser” hvor noen hevdes å være mer verdifulle enn andre.» Det tilføyes: «Siden slutten av 1900-tallet har det vært enighet innenfor den antropologiske forskningen (forskningen på mennesker og kultur) om at det ikke eksisterer distinkte menneskeraser, og at disse snarere er kulturelle oppfinnelser. Ideen om menneskeraser har heller ingen støtte i moderne biologi.»

Det er mulig at antropologer og biologer har en annen forståelse av begrepet «rase» enn den som er aktuell i vår sammenheng, hvor det dreier seg om biologiske særtrekk av typen sort hud og blå øyne. Dette er målbare fakta og kan under ingen omstendighet bli «kulturelle oppfinnelser». Uttrykket «påståtte raser» indikerer at raser ikke eksisterer, men da har SNL lagt til grunn et annet innhold i begrepet enn det som er aktuelt, og da er vi tilbake til ordbruken, jamfør avsnitt 1.

Les også: Kjetil Rolness: Den nye FAFO-rapporten er sjokkerende. Sjokkerende dårlig

SNL skiller mellom tre hovedtyper av rasisme: den klassiske (den smale betydningen som nevnt ovenfor), kulturrasismen og hverdagslig diskriminering og utestengning.

«Kulturrasismen legger større vekt på kultur og motstand mot å blande kulturer og religioner sammen. Kulturrasismen antar at individer er forutbestemt av sin kulturelle bakgrunn og at nasjoner og samfunn bare kan være i harmoni med seg selv når de er kulturelt ensartede heller enn flerkulturelle.»

Dette kan vanskelig oppfattes annerledes enn at man er rasist hvis man mener at kulturblanding er skadelig . Dette er ideologiske oppfatninger som ikke bør presenteres som

vitenskapelig sannhet, særlig ikke når man nå ser de store skadevirkningene som flerkulturell innvandring har påført flere vest-europeiske land i vår tid.

Den tredje hovedformen for rasisme er ifølge SNL «mer hverdagslig diskriminering og utestengning. Her kan det være snakk om diskriminerende holdninger, ytringer og handlinger. Det kan også være mer eller mindre usynlige og utilsiktede former for utestengning og negativ forskjellsbehandling av spesifikke etniske grupper.»

Også utilsiktede ord og handlinger kan altså gi grunn til rasiststempling.

Den utvidelsen av rasismebegrepet som presenteres i SNL, er rent ideologisk basert og har intet med vitenskap å gjøre, selv om skribentene kaller seg forskere.

Et eksempel på reaksjoner når «alt» blir rasisme, er meldingen fra Danmark om en TV-episode i Paradise Hotel hvor en 18-årig pike blir spurt om en av guttene var hennes type. Hun svarer: «Altså litt, men jeg er ikke så interessert i utenlandske.» Hvis hun søker etter et varig forhold, er det svært klokt å holde seg unna utlendinger fordi man vanskelig blir godt nok kjent med et menneske fra en annen kultur. Hun ble likevel anklaget for rasisme, og TV-kanalen slettet episoden. En ordinær replikk førte til en hysterisk reaksjon.

Les også: Når skal leder av Antirasistisk senter Rune Berglund Steen vurdere sin stilling?

3 Diskriminering.

I Likestillings- og diskrimineringsloven av 16. juni 2017 er bestemt at FN s rasediskrimineringskonvensjon fra 1965 skal gjelde som norsk lov. Konvensjonen viser til FN-pakten som bygger på prinsippet om «alle menneskers medfødte verdighet og likhet”. Innledningsvis nevnes at partene er ”overbevist om at enhver teori om overlegenhet basert på forskjell mellom raser er vitenskapelig uriktig”. ( Her får forskere vite hva de skal mene !)

Loven forbyr diskriminering på grunnlag av bl.a. etnisitet og religion. ”Med etnisitet menes bl.a. nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk». Med diskriminering menes forskjellsbehandling, men forskjellsbehandling er tillatt når den a) har et saklig formål, b) er nødvendig for å oppnå formålet og c) ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles.

Mye av den forskjellsbehandlingen som nå blir omtalt som rasistisk diskriminering, faller antakelig inn under unntaksbestemmelsen. Ved ansettelser må arbeidsgiver ivareta bedriftens behov med her tenkes språkkunnskaper, personlig fremtreden, utseende og klesdrakt. Hvis det gjelder ansettelse av person som skal ha kontakt med kunder, er alle slike ting viktige, og arbeidsgiveren bør ikke presses til å ta økt risiko av frykt for lovens reaksjoner. Den som leier ut bolig, må kunne velge leietaker som det er lett å kommunisere med og som deler vanlig oppfatning om hva som er akseptabelt med her tenkes støy og lukt..

Men at opplevet diskriminering er blitt et stort problem, viser en rapport fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) (A. 15.06.20): «over 40 pst. av unge voksne med innvandrerbakgrunn sier at de er blitt diskriminert». Det er ikke oppgitt hvor mange personer dette gjelder. Men hvis hele gruppen utgjør 50 prosent av innvandrerbefolkningen, har vi rundt 200 tusen mennesker her i landet som føler at de blir diskriminert.

Hvor mange nordmenn opplever innvandringen som i hovedsak negativ? I Aftenposten 26.08.17 kunne man lese: «44 prosent av spurte nordmenn mener at flyktninger og migranter utgjør en stor trussel mot Norge, ifølge en undersøkelse fra Norsk utenrikspolitisk institutt». En FAFO-rapport fra 2018 viser at hver sjette nordmann ikke ønsker en muslim som nabo.

IMDIs spørreundersøkelse i 2019, hvor de spurte er et representativt utvalg fra hele befolkningen. 51 prosent ønsker ikke å bo i et område der flertallet har innvandrerbakgrunn. Nær halvparten ville vurdert å flytte hvis det kom mange somaliere i nabolaget.

Forskning på sammenhengen mellom innvandring og den sosiale uro som følger med, synes å mangle i Norge eller blir ikke omtalt. De virkningene av innvandring som viser seg i Norge og andre Vest-europeiske land, skulle gi et omfattende materiale for forskning. Hvordan øker de sosiale problemene med innvandringens omfang og art ? Det er sannsynlig at skade-virkningene øker mer enn proporsjonalt når innvandringen kommer over en viss grense. Dette burde vi få vite mer om.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon