Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB scanpix
annonse
annonse

Studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) er lei av at faglig pensum blir erstattet med identitetspolitikk. Flere av dem underskriver et langt meningsinnlegg i Morgenbladet, der de kritiserer Kunsthøgskolen sterkt. De vil ha fag tilbake i studiene og sine.  

– Vi krever å få en kunstutdanning tilbake for studielån og tiden vi selv investerer i eget arbeid. Vi vil ha kunnskap, ikke ideologi. Kvalitet, ikke politikk. Perspektiver, takhøyde og redelighet, ikke indoktrinering. Fremfor noe krever vi av KHiO å bli behandlet som voksne mennesker med frihet til selv å utvikle oss kunstnerisk. Vi forventer også en større, prinsipiell debatt om hva ledelse ved høyskoler og universiteter kan gjøre for å sikre ytringsfrihet, akademisk bredde og takhøyde med allerede eksisterende lovverk. Vi tror at dette haster, for utviklingen på KHiO demonstrerer at identitetspolitikk allerede har rukket å bli en trussel mot akademiske institusjoner – også her i Norge, skriver de avslutningsvis i innlegget i Morgenbladet.

Det er rektor Måns Wrange innlegget egentlig stiles til. Studentene mener at en mindre gruppe aktivister har funnet en alliert med ham. La oss høre hva han mener:

annonse

– Då ska vi också diskutera hur vi som kunsthøgskole genom vår faglige och kunstneriske praktik kan støtte Black Lives Matter, antirasism och konstens dekolonialisering. I detta sammanhang är det också viktigt att lyfta fram det arbete – politiskt, aktivistiskt, pedagogiskt och konstnärligt – som redan görs och har gjorts under längre tid av ansatte och studenter. De visar att det inte enbart är KHiO som institution som har ansvar för att driva detta arbete fram åt. Det är allas individuella ansvar, svarer han studentene.

Studentene skriver i klartekst til KHiO: – Vi mener at identitetspolitikk svekker faglig integritet og begrenser akademisk frihet, står i innlegget deres.

Les gjerne setningen om igjen. Dette er kunstfagstudenter. Og de skriver som var det et meningsinnlegg på Resett.

annonse

136 signaturer på KHiO skriver som gjengitt her (hold deg fast): Vi lærer også at «hvithet er en posisjon hvem som helst kan inneha uavhengig av deres hudfarge».

Og det blir «bedre»: «Hvithet i alle disse tilfeller, til tross for dets innsats til å hjelpe, opprettholder makt til enhver pris og foreviger privilegier for noen mennesker over andre,» gjengir studentene et svar de fikk fra KHiO i Morgenbladet.

Studentene refser høgskolen for bare å være teori og ord: – Vi vet at hendelsene (opptøyene rundt BLM i USA, min anmerkning) og oppmerksomheten rundt dette har vært retraumatiserende for rasifiserte studenter. Til tross for dette, var det ingen håndsrekning, anerkjennelse eller kommunikasjon fra KHiO. Dette avslører den alvorlige mangelen på forståelse og støtte som ofte møter studentene på skolen, skriver de. Og de gir seg ikke der. Innlegget er langt, krast og nesten uten vilje til å møtes i midten.

– Vi er studenter ved KHiO fordi vi vil lære fag, ikke fordi vi vil ha obligatorisk indoktrinering, slik ledelsen nå legger opp til. Motforestillinger blir ikke grepet an i det hele tatt, men møtes med karakteristikker og vage begreper. Premissene synes allerede å være lagt. «Stillhet er samtykke» (til rasisme), som det lyder i studentoppropet. Det er altså galt å ytre motforestillinger eller stille spørsmål, og det er galt å tie. Mange studenter og ansatte tør derfor ikke å uttale seg om situasjonen, men privat tikker det inn bekymringsmeldinger fra medstudenter. Hva den «åpne» debatten angår, har den så langt stått til stryk, står det i innlegget i Morgenbladet.

Denne måpende skribenten beklager å egentlig bare gjengi hva andre har skrevet. Men noen ganger taler det for seg selv. Det anbefales å lese hele meningsinnlegget i Morgenbladet, der er også redelige lenker til hva som før er skrevet, gjort og sagt debatten. Noe angår et kunstverk der en enslig sort kvinne danser med mange hvite.

Personlig synes jeg initiativet til studentene er modig og på sin plass. Som kunststudent skal du lære deg håndtverket, først og fremst. Gjerne ha vidløftige samtaler om kunst og evighet. Det er faktisk viktig om du skal gripe i luften etter noe som skal si noe om verden du lever i. Men der hører ikke ensrettet politikk hjemme. Det blir ikke kunst av det. Spør gamle Sovjetunionen-kunstnere.

annonse

Og i alle fall burde ikke identitetspolitikk røre noe så subjektivt som kunstutøvelse. Stemmene i identitetspolitikk flokker seg sammen. Det er det motsatte av hva en kunstner burde gjøre. Han burde være alene og finne noe verden trenger. Forsøke å skape det så det synes eller høres.

Rektor og ledelse med flere på KHiO burde skamme seg. Lytte til sine egne modige studenter.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon