USAs tidligere president Barack Obama (nederst til høyre) ved siden av NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg (nederst til venstre), Storbritannias tidligere statsminister David Cameron (2. rad til venstre), tidligere EU-president Donald Tusk (øverst i midten) og den nederlandske statsministeren Mark Rutte (2. rad til høyre), under et foto før åpningen av NATO-toppmøtet i Warszawa, Polen, juli 2016. Foto: AFP / Janek Skarzynski.
annonse
annonse

Vestens eliter tok alle de gale lærdommene etter slutten av Den kalde krigen. Konsekvensene viser seg nå. 

Andrew A. Michta, dekanus på College of International and Security Studies på George C. Marshall European Center for Security Studies, har skrevet et essay om USAs geopolitiske strategiske feilsteg i etterkant av Den kalde krigen i tidsskriftet The American Interest.

Michta starter teksten med å fastslå at USA i dag står overfor en potensielt eksistensiell utfordring knyttet til nasjonal sikkerhet, ettersom Russland og Kina ønsker å utfordre landets dominans etter Den kalde krigen. Utviklingen forklares med at USA i 30 år har blitt styrt av en bedrifts-, medie- og politikerelite, som ikke har vært i stand til å ta inn over seg de evige sannhetene i stormaktspolitikken.

annonse

I stedet for å tenke nøye rundt overordnet geopolitisk strategi da Sovjetunionen imploderte, omfavnet Vestens meningsledere – hovedsakelig tenketanker og universiteter – idéen om at den såkalte liberale internasjonale verdensordenen ville triumfere over hele kloden etter 1990; en teori kjent som «slutten av historien».

Dominans

Michta mener at Vestens politiske klasse ikke klarte å forstå hvorfor USA til slutt seiret over Sovjetunionen. Amerikanerne vant ikke på grunn av liberale idealer, men fordi USA i 1947 – da Den kalde krigen for alvor begynte – allerede hadde et stort overtak: En massiv industriell base, innehaver av den globale reservevalutaen, verdens største gullreserver, halvparten av verdens BNP, en marine som var større enn alle verdens mariner kombinert, en voksende befolkning og raskt voksende middelklasse, samt monopol på atomvåpen.

annonse

USA var dominant i så å si alle aspekter av teknologi, forskning og utvikling, produksjon og generell velstand, sammenlignet med motstanderen. Få av nasjonene bak jernteppet tvilte på at amerikansk frimarkedskapitalisme, og det Vesten representerte mer generelt, var overlegen kommunismen både når det gjaldt rikdom og frihet. USA vant derfor Den kalde krigen først og fremst fordi landets harde makt var underbygd av en sterk industriell base og banebrytende forskningsinstitusjoner.

Artikkelen fortsetter

Forsker: Globalismens tid er forbi

Idealer

Michta argumenterer derfor med at Sovjetunionen ikke imploderte fordi liberale demokratiske verdier utkonkurrerte kommunismens idealer, men fordi kommunistimperiet ikke kunne matche amerikanernes industrielle base og innovative forskningsinstitusjoner – spesielt med ankomsten av den digitale tidsalderen. Men kollapsen til det sovjetiske imperiet ble allikevel tolket som en ideologisk triumf av Washingtons eliter, som gjorde dem sikre på at verden stod ved terskelen til en ny tidsalder – hvor USAs historie og politiske tradisjon ville stå i sentrum av en ny global orden.

Les også: Forsker: Coronavirus-krisen understreker behovet for å revurdere globalismen

annonse

På tenketanke-konferanser, statsvitenskapelige konvensjoner, og i økende grad på regjeringsnivå og i Kongressen, ga amerikanske eliter etter for fristelsen til å forklare Sovjetunionens fall fra et ideologisk perspektiv. De så på 1990 som begynnelsen av oppfyllelsen av et uunngåelig storslått universalistisk løfte, snarere enn en markering på slutten av en lang kamp hvor USAs industrielle base og militære allianser til slutt seiret over Sovjetunionen. Prinsippene fremlagt i Francis Fukuyamas berømte avhandling «Slutten av historien» ble universal doktrine – denne gangen bygd på liberale klisjéer, ikke marxistisk ideologi.

Transnasjonale eliter

Michta skriver at da den utopiske eliten på USAs østkyst vokste frem i etterkant av Den kalde krigen – i tenketanker, regjeringsbygninger og bedriftskontorer – hadde den en alliert i det digitale aristokratiet på vestkysten. Konsernsjefer, bankfolk og investorer var ivrige etter global ekspansjon – der programvare og penger ville gå hånd i hånd – mens prosessen med å sende USAs kritiske forsyningskjeder til utlandet akselererte hvert år. Få i den amerikanske regjeringen eller næringslivet brydde seg om utviklingen.

Les også: Hva var viktigst i 1989: Berlinmurens fall eller Tiananmen?

I denne nye verdenen ville digitale campus, transnasjonale banker og selskaper opprette et nytt globalistisk bedriftsaristokrati – en amerikansk, men de facto transnasjonal elite – som ville bli opprettholdt av billig kinesisk arbeidskraft på ubestemt tid. Grenser ville ikke bare åpnes, men faktisk også forsvinne på sikt. USAs universiteter fortsatte å trene hundretusener av kinesiske studenter i året, mens mange av globalistene gjorde seg komfortable i utenlandske bedriftsstyrer og akkumulerte rikdom i en hastighet som kan sammenlignes med røverbaronene på 1800-tallet.

Elite

Michta forklarer videre konseptet kjent som elite capture (elitefangst) i internasjonale relasjoner, og hvordan Vestens eliter har vært i seng med Det kinesiske kommunistpartiet over en lang periode. Fra et historisk strategisk perspektiv gir det mer mening å ta over et lands politiske og økonomiske eliter, enn å forsøke å ta over selve staten man ønsker å få makt over. I denne sammenhengen, ser det ut til at ledelsen Det kinesiske kommunistpartiet har lært av det gamle britiske imperialistiske ordtaket «Vi styrer ikke Egypt, vi styrer egypterne som styrer Egypt.»

Les også: Vil Kinas stadig økende innflytelse i Europa undergrave den transatlantiske alliansen?

Den enorme tilstrømningen av kinesiske penger til USA, og i økende grad til Europa, har ført til en rekke nådeløse innflytelsesoperasjoner over hele Vesten – ikke bare gjennom de kontroversielle Konfutse-instituttene, men også via tenketanker, selskaper og media. Kinesiske penger betaler for forskning på Vestens fremste forskningsuniversiteter, men med kontrakter som stipulerer at forskere må overlate resultatene til sine kinesiske kolleger og avstå fra å kritisere kinesisk politikk offentlig. I løpet av de seks siste årene, har 115 amerikanske høyskoler og universiteter fått over én milliard dollar i pengegaver og som betaling for forskning fra Kina. Amerikanske selskaper har lenge drevet med kraftig lobbyvirksomhet for å opprettholde status quo, selv lenge etter at det hadde blitt klart at USA sto i fare for å bli forvandlet til Kinas undersått på sikt.

Enestående tid

Michta mener at disse forholdene gjør de siste 30 årene med globalisering til en historisk enestående tid. Amerikanerne overleverte juvelene fra amerikansk teknologi og industri til det kommunistiske Kina, mens de utdannet kinesiske forskere og ingeniører (av de rundt en million utenlandske studentene ved amerikanske høyskoler og universiteter i fjor, var 370.000 kinesere, hovedsakelig realfagstudenter). Likevel er det få i amerikanske tenketanker eller selskapsstyrerom som har brydd seg. De argumenterte i stedet med at et ufordelaktig skatteregime og streng regulering i USA ikke hadde gitt amerikanske selskaper noe annet valg enn å flytte sine fabrikker og forsyningskjeder til Kina.

Les også: Pandemien betyr spikeren i kista for dagens skjøre globaliserte handelsregime

Stormakter mister ofte sin globale anseelse når de lider nederlag i en stor systemtransformerende krig, men det er sjelden at stor en krigstriumf fører med seg frøene til en stats undergang på et senere tidspunkt. I retrospekt har dette vært skjebnen til USA, etter landets utvetydige seier over Sovjetunionen i Den kalde krigen. Da USA fremsto som uten tvil den største imperialistiske makten i menneskehetens historie, startet en sammensveising av blind ideologisk tro og en følelse av allmektighet en prosess som tre tiår senere ikke bare har erodert amerikansk dominans over hele verden, men også ødelagt nasjonalt samhold på hjemmebane.

annonse

Grenseløs galskap

Michta avslutter teksten med å vise til naiviteten til Vesten eliter i deres forhold til kommunistdiktaturet i Kina. Mens man muligens kunne hevde at Russland – et land som i det minste er delvis europeisk med tanke på arv og kultur – kunne følge USAs ledelse og vedta en versjon av vestlig liberalt demokrati, var ideen om at det kommunistiske Kina – med sin særegne sivilisasjon og kultur som går tilbake årtusener – kunne omforme seg til noe som ligner en liberal demokratisk stat og bli en ansvarlig aktør i det globale systemet ikke noe annet enn «grenseløs galskap.»

Prosessene som vi bevitner i dag, både i amerikanske byer og over hele verden, er ikke tilfeldige. De er snarere en manifestasjon av dype strukturelle endringer i USA og i den globale maktfordelingen, som igjen er et resultat av flere tiår med en økonomisk, utenriks- og sikkerhetspolitikk som hviler på en spektakulær feildiagnostisering av verden etter Den kalde krigen. Vi lever nå med konsekvensene av denne politikken og det er på tide å be dem som har stått bak denne enorme strategiske tabben om å anerkjenne sine feil.

For å overkomme de astronomiske problemene som USA nå står ovenfor, må amerikanerne gå tilbake til tradisjonell pragmatisme og patriotisk engasjement i nasjonens innenriks- og utenrikspolitikk, konkluderer Michta.

En ny kald krig som Norge ikke kan unnslippe

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon