Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX
annonse
annonse

Foreløpig er det ikke kjent i detalj hva inderen med norsk statsborgerskap har delt av informasjon med russisk etterretning. Men pågripelsen bør være et varsku om etterretningsfarene ved en stadig mer internasjonal arbeidsstokk.

Harsharn Singh Tathgar (50) er varetektsfengslet i fire uker, siktet for spionasje. Han er norsk statsborger, men født i India. Utfra navnet «Singh» å dømme snakker vi om en person tilhørende sikhismen. 

Tathgar er siktet for overtredelse av straffeloven § 123 og § 124 jf. Dette omhandler avsløring av statshemmeligheter og grov avsløring av statshemmeligheter. Brudd på paragraf 123 kan straffes med bot eller inntil tre års fengsel, mens brudd på paragraf 124 kan straffes med fengsel inntil 15 år.

annonse

Den pågrepne mannens fagområde i DNV GL (Det norske veritas) gjør at han har hatt kontakt med forsvarsindustrien.

– Det kan være snakk om forsvarshemmeligheter, og informasjon om beredskap og infrastruktur. Hva slags informasjon som har blitt overlevert vil bli en del av etterforskningen i denne saken, sier politiadvokat Line Nygaard til NRK.

DNV GL bekrefter at mannen jobber for dem. PST mener mannen har hatt kontakt med en russisk agent over en lengre periode. Møtevirksomheten skal ha vært skjult.

Harsharn Singh Tathgar. Foto: Privat.
annonse

Kommentar

Det er ikke fremkommet om inderen har vært sikkerhetsklarert og hvilken type norsk autorisasjon han har hatt for tilgang til gradert informasjon. Men enten har han hatt slik sikkerhetsklarering eller det har skjedd en glipp ved at han likevel har hatt tilgang til gradert informasjon. Utfra siktelsen om «grov avsløring av statshemmeligheter» må han på et vis ha blitt gitt tilgang til svært sensitiv informasjon.

Det har vært debatt tidligere om kriteriene for å få sikkerhetsklareringer her i landet i den oppståtte situasjonen hvor en stadig økende andel av befolkningen har opprinnelse fra utlandet og opprettholder forbindelser dit. I god norsk tradisjon for politisk korrekthet har man gjort det vanskeligere og mer uakseptabelt å avslå søknader om sikkerhetsklaringer basert på tvil om ens lojalitet til Norge under slike omstendigheter.

I 2014 instruerte Høyre-politikeren Ine Marie Søreide, som da var Forsvarminister, Forsvaret om å stanse praksisen med å «nekte ungdom med tilknytning til visse land innpass i Forsvaret»

Endringen kom fra politisk hold etter at norske medier hadde satt fokus på saken ved å omtale innvandrerungdom som ikke ble tatt inn til førstegangstjeneste fordi de ikke fikk sikkerhetsklaring. Fra Regjeringen kom følgende pressemelding i 2014:

«Forsvarsministeren ser at behovet for sikkerhetsklarering skaper et dilemma mellom hensynet til mangfold og kompetanse, og endrede sikkerhetskrav.  Samtidig fremhever hun  at Forsvaret har behov for personell med ulik bakgrunn og kompetanse. Hun ønsker flere unge med minoritetsbakgrunn inn i Forsvaret.»

– Forsvaret skal representere den befolkningen det er satt til å verne. Mangfold blant soldatene er viktig for at Forsvaret skal ha den kompetansen som er nødvendig for å løse oppgaver i vår tid, sier hun [Søreide].

Så vidt meg bekjent kom denne politiske instruksen mot anbefalingen fra det fagpersonellet som har kompetanse på å bedømme folks skikkethet i forhold til gradert informasjon. Under den kalde krigen skulle det svært lite til av forbindelser og reiser til ikke-vestlige land før man ikke fikk eller mistet sikkerhetsklareringen.

annonse

Inderen vi her snakker om skulle ikke inn til førstegangstjeneste, og det er heller ikke slik at ikke etniske nordmenn kan bli forrædere mot Norge av idelogiske eller økonomiske motiver. Men at folks lojalitet til et «adoptert» land kan være svakere enn det er for noen som har lange røtter et sted, må man nok også ha med i betraktning. Hvis man har flyttet til Norge først og fremst av økonomiske årsaker for å få et «bedre liv», vil det nok kunne påvirke eventuelle vervingsforsøk fra fremmede makter.

Nå ser ikke det ut som det var tilfellet denne gang, men hva om Harsharn Singh Tathgar hadde blitt kontaktet av indisk etterretning. Hvor er det sannsynlig at hans lojalitet ville ligge?

I Norge har vi en tendens til å være naive. Og i den politiske korrekthetens og i «antirasismens» aktivistiske tidsalder, er det all grunn til å være bekymret for kriteriene som legges til grunn når noen skal gis autorisasjon for tilgang til stats- og forsvarshemmeligheter.

Artikkelforfatteren har tidligere jobbet for Etterretningstjenesten og har vært klarert for nivået Strengt Hemmelig.

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon