Shurika Hansen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
annonse
annonse

– Vi er lei av å bare vaske, lage mat og betale, vi har også rettigheter. Dette er Norge. Vi bor i et likestilt land.

Det sa mine medsøstre fra Somalia i en artikkel publisert i Aftenposten 13.august. Kvinnene gjør opprør mot det vi kan kalle et godt gammeldags patriarkalsk styre i moskeen.

– Vi er ikke enig i måten de styrer moskéen på i dag, og vi ønsket å stemme frem et nytt styre. Men da vi kom dit, var kvinneinngangen låst. Og vaktene lot oss ikke komme inn den vanlige inngangen, sier Nasyeko til Aftenposten.

annonse

Når kvinner i moskeen blir brukt som kjøkkentjenere og må inn i egen inngang i verdens mest likestilte land har vi ikke bare et stort integreringsproblem, men også et likestillingsproblem. Det disse kvinnene blir utsatt for er ikke bare undertrykkelse, men også skam.

Skam i æresperspektiv er systematisk og skadelig for kvinnene som opplever det. Det overføres også videre fra generasjon til generasjon. Skam og ære henger tett sammen og er to veldig effektive metoder for å holde kvinner nede.

Den somaliske moskeen i Oslo er slettes ikke den eneste moskeen som forbyr kvinner å komme inn i samme inngang som menn. Stort sett alle moskeene i verden har både egen inngang for kvinner og klart skille mellom hvor kvinner og menn kan ferdes. Kvinnens plass er gjerne bakerst i lokalet sammen med småbarna.

annonse

Les også: Hold den undertrykkende hijaben vekk fra bunad og norske tradisjoner

Dette er en skadelig kollektivistisk tankegang, som bryter med loven mot diskriminering og likestilling. Når store deler av venstresiden, politikere og feminister tier, er de også med på å legitimere det kollektivistiske angrepet disse kvinnene opplever. Styret i moskeen kan ikke fritas fra å følge norske lover som omfatter likestilling og diskriminering av kvinner, men slik det ser ut nå, er de faktisk hevet over norsk lov.

Det er påfallende stille fra de ulike feministiske organisasjonene, men hvorfor det? Er det bare når hvite eldre menn uttaler seg i offentligheten at feministene våger å åpne den privilegerte munnen sin? Kampen er etter min mening viktigere å ta «innenfra», da blir det enda mer eksplosivt. Men jeg savner også oppriktig engasjement fra organisasjoner som kvinnegruppa Ottar, som støtter sine medsøstre med å «kastrere» patriarker.

Det disse kvinnene fra moskeen har prestert å gjøre er å få tilbake den gode gammeldagse feminismen som var fryktløs og kompromissløs. Kanskje er det på tide at Ottar nå stiller seg side ved side med sine medsøstre og krever likestilling. Og at de gjør det i protest foran moskeen?

Dette er ikke første gang jeg utfordrer disse kvinnene, og dette er ikke siste gang heller. Hvorfor er vestlige feminister alltid tause når det gjelder islam?

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon