COVID-19-vaksinen «Sputnik V». Handout 6. august 2020. Foto: Russian Direct Investment Fund / AFP / NTB scanpix
annonse
annonse

Er coronaepidemien i Norge over?

En epidemi er en infeksiøs sykdom som sprer seg raskt i et begrenset område. Dersom spredningen skjer over store områder, kalles den for en pandemi. Corona «Covid-19» startet som en epidemi i Kina, men spredte seg etter hvert som en pandemi over verden.

Forløpet av en virusepidemi eller pandemi er at viruset enten elimineres (sjelden) eller blir endemisk hvilket vil si at viruset ikke forsvinner, men forårsaker begrensede utbrudd over lang tid. Det er sannsynlig at coronaviruset blir en endemisk sykdom i lang tid. WHO fryktet det allerede i mai og spørsmålet er om ikke coronaviruset nå er mer å betrakte som endemisk enn epidemisk i Norge og mange andre land.

annonse

Politisk er det et skille mellom epidemier og endemiske infeksjoner ved at kollektive tiltak (som nedstengning, karantene, munnbind for alle med mer) kan bli pålagt befolkningen ved epidemier mens ved endemiske infeksjoner er det individet selv som har ansvar for å søke behandling (eller ikke) og hindre smitte av andre.

Jeg mener det er grunn til å oppfatte coronaviruset nå som endemisk og ikke lenger epidemisk i Norge (og i mange andre land) av flere grunner. For det første viser statistikkene at det har vært en markert nedgang i antall nye tilfeller fra toppen rund 1. april fram til i dag i Norge. Antall dødsfall har også falt markant fra midten av april og fram til nå. Fra midten av mai har både antall nye tilfeller og dødsfall vært svært lave. Fortsetter det slik er vi nå over i en endemisk fase.

Les også: Corona-galskap uten mål, mening eller ende

annonse

For det andre må kollektive tiltak på et eller annet tidspunkt opphøre og behandlingen og forebygging overlates den enkelte. De politiske tiltakene rundt om i verden for å begrense spredningen har ofte vært dramatiske (dog ikke så ille i Norge som i mange andre land). Nedstenging av samfunnet og karantene har ført til konkurser, arbeidsledighet, selvmord, overdødelighet av hjertekar sykdommer, utsatt behandling av kreft med mye mer. Som lege er jeg vant til å risikostratifisere ulike pasienter med tanke på best mulig behandling i forhold til effekt, bivirkninger og kostnader basert på tilgjengelige vitenskapelig studier. Der hvor kunnskapen er mangelfull, må vi behandle den enkelte etter beste skjønn.

Myndighetene følger ikke denne oppskriften. Alle skjæres over en kam og risikostratifisering er minimal. Karantene gjelder alle uavhengig av risiko. Melbourne i disse dager er et skremmende eksempel. Allerede i mars visste vi at det første og fremst var eldre med andre sykdommer som dør av eller med corona. Tall i mars viste videre at dødeligheten for unge og middelaldrende var svært lav. En fornuftig risikostratifiseringen ville derfor etter mitt og mange andres skjønn være å beskytte de eldre og andre risikopersoner, men myndighetene i de fleste land ville det annerledes og innførte omfattende tiltak som inkluderte alle. En datamodell fra England (Ferguson) basert på høyst kritikkverdige forutsetninger skal ha vært en viktig grunn til myndighetenes panikk i mars.

Dødeligheten av corona er lav og ikke mye forskjellig fra influensa. En usikkerhet er hvor mange som infiseres av corona med minimale eller ingen symptomer. Det viktigste tallet i en epidemi er hvor mange som dør av de smittede (infection fatality rate). Dette tallet er usikkert for corona, men indirekte beregninger viser at det er lavt. Ifølge medrxiv.org varierer infection fatality rate hos pasienter under 70 år fra 0,00% til 0,57% med en median på 0,04% i ulike områder. Jeg kan aldri tenke meg at dersom verden sto overfor en ny influensaepidemi med tilsvarende lav dødelighet så ville myndighetene ha innført karantene, nedstengning av samfunnet med mer.

Det er vanlig at virus blir mindre farlige ettersom en epidemi skrider fram og tall fra for eksempel Italia har vist at dødeligheten blant coronasyke har falt. Grunnen til at virus med tiden blir mindre farlige, er mutasjoner og Darwinistiske prinsipper.  Mindre farlige mutasjoner sprer seg lettere i befolkningen enn farlige mutasjoner som utkonkurreres.

Et viktig argument for myndighetenes tiltak i mars var å spre epidemien ut i tid slik at helsevesenet ikke skulle overbelastes. Denne overbelastningen skjedde ikke (heller ikke i Sverige), og argumentene for kollektive tiltak er ikke lenger å beskytte helsevesenet. Det synes gradvis å ha sneket seg inn en allmenn oppfatning at målet nå er eliminering av coronaviruset. I hvert fall synes denne oppfatningen å ligge mellom linjene i journalistenes skriverier og intervjuer. Myndighetene og befolkningen (og til min skuffelse mange leger) lar seg påvirke at dette. Eliminering av viruset impliserer kollektive tiltak og myndighetene stiller velvillig opp. Men eliminering er mest sannsynlig umulig.

Et annet moment er at alle medisinsk tester (som ikke er såkalte gullstandarder) kan gi falske positive svar, og det gjelder også coronatestene inkludert PCR testene. PCR testen har riktignok svært lav falsk positiv rate. Den er på 0,1% ifølge FHI, men er egentlig ukjent og kan være høyere (1-5% er rapportert). Vi nærmere oss nå 10.000 tester pr dag i Norge. Det betyr 5 til 15 falske positive pr dag.  Den 16. august ble det ifølge VG påvist 24 nye tilfeller i Norge. Halvparten av disse kan ha vært falske positive. Å eliminere viruset basert på PCR testene er derfor en umulighet på grunn av uunngåelig falske positive.

Les også: Rød-grønt norsk coronatyranni

Basert på ovenstående er mine konklusjoner at coronadødeligheten for friske under 70 år er meget lav (mest sannsynlig færre enn en pr 1000 smittede). Videre har dødeligheten blant infiserte gått ned, og antallet nye coronatilfeller har gått dramatisk ned siden april. Skadevirkningene av myndighetenes kollektive tiltak mot smittespredning har trolig vært mye verre enn selve epidemien.

annonse

Epidemien i Norge og mange andre land ser ut til å være over, og sykdommen er bedre å betraktes som endemisk hvilket betyr at myndighetene må holde fingrene fra fatet og overlate ansvaret til individene. Men så lenge det har utviklet seg et narrativ drevet av journalister og en redd befolkning hvor eliminering synes å være målet, er det vanskelig å se når myndighetene med sitt voldsmonopol trekker seg ut og overlater håndteringen av coronaviruset til sivilsamfunnet. Heller ikke en vaksine vil eliminere viruset. Effektiviteten til influensavaksinene er for eksempel kun 40-60%.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon