Illustrasjonsbilde. Foto: Free-Photos/Pixabay
annonse
annonse

I Kardemommebyloven står det: Du skal ikke plage andre, du skal være god og snill, men for øvrig kan du gjøre som du vil.

Dette er en moralsk lov på sitt enkleste som gjelder i møte med enkeltpersoner og du, som uavhengig individ, har full frihet til å gjøre alt, dersom det ikke går ut over andre. Altså en individualistisk lov som passer godt i Vesten fordi vårt verdigrunnlag i stor grad er basert på individualistiske rettigheter.

Men er dette alt vi trenger? President Kennedy sa engang: Ask not what your country can do for you, but what you can do for your country.

annonse

Her kommer en utvidet moral inn, som krever mer av oss enn Kardemommebyloven. Her har vi et ansvar ikke bare for ikke å plage andre og være grei og snill, men et samfunnsansvar, at du skal være en god borger og gjøre noe for fellesskapet.

Samfunnet hadde sterkere føringer om riktig og galt for 40-50 år siden enn i dag. Siden den gang har de vestlige samfunn beveget seg mot en ultraindividualisme der individets rett til å leve helt etter eget forgodtbefinnende er normen, og tidligere fellesskapshensyn og samfunnsmoral er avskaffet. Samfunnet som helhet tar det moralske ansvar gjennom velferdsstaten og derfor har det medmenneskelige ansvaret forsvunnet.

Vi kan kalle det en moralsk matrise eller nett som er annerledes enn det som gjaldt for 50 år siden og fremdeles gjelder i store deler av resten av verden utenfor den vestlige sone.

annonse

En stor gruppe studenter i Amerika ble gitt et ark der de skulle svare på spørsmålet: Hvem er jeg? De aller fleste begynte å beskrive sin personlighet; Snill men rettferdige, ærlig og omsorgsfull etc. Eller den klassiske: Har jeg noen feil må det være arbeidsnarkomani og at jeg aldri gir meg før jeg er i mål.

Men når en lignende gruppe studenter fra land i Østen fikk det samme spørsmålet, svarte de helt annerledes. De beskrev seg selv som 3. sønn i familien, bakgrunnen til far og mor, og hvilken storfamilie eller klan de kom fra etc. Kort sagt, deres identitet lå i større grad i slekten og kulturen enn i deres egen personlighet.

Deres moralske matrise definerte god moral, som det som gavner fellesskapet, langt mer enn den individualistiske selvsentrerte moral som nå er i vesten.

Les også: Sivilisasjonens fiender fra ytterste venstre

Marxismen delte som kjent menneskene inn i «De Som Utnyttes» og «De Som Utnytter». Marx forklarte hele verdenshistorien med dette prinsippet. Venstresiden leter alltid etter «Hellige Offere», som de kan heve sin moralske status ved å hjelpe. Etter at velferdsstaten gjorde det unødvendig å tigge på gatene, innførte de kulturer av tiggere fra andre land for at vi alltid skulle se noen å synes synd på.

Homo sapiens har jo fra de tidligste tider konkurrert med andre stammer og nasjoner og det er sannsynlig at den kulturen som hadde den beste moralske matrise vant kampen, mens andre gikk til grunne. Jeg er overbevist om at en kultur må ha den rette blandingen av individuelle rettigheter og hensynet til det felles beste for å overleve.

annonse

Her kommer et kulturelt krav om nødvendigheten til føde nok barn som kan føre kulturen videre. En kultur som ikke setter dette kravet over det individualistiske behov for full selvbestemmelse, er dømt til å tape.

Jeg er overbevist om at etterhvert som demografien begynner å vise konsekvensene for vår kultur, vil noen samfunn i Vesten, slå fullstendig tilbake og feie både kvinnesak og feminisme og mange individuelle rettigheter ut med badevannet. For det er vel ikke en tilfeldighet at det dramatiske fallet i fertilitet faller så sammen med disse tendensene. Ingen av de verdiene vårt samfunn er bygget på vil spille noen rolle dersom vi ikke er i stand til å holde befolkningen oppe eller øke denne.

Innvandring kan ikke løse dette problemet fordi det er en annen kultur som da vil overta, og den har helt andre verdier. Men det finnes kanskje et tredje moralske matrise som er nødvendig for et folk.

Les også: Dystopisk fremtid: Et hus som er åpent for alle, er et hjem for ingen

Jeg bodde en periode i India og var både i et kristent fellesskap og sammen med Hinduister. Har også i forbindelse med arbeid reist veldig mye i Sør-Øst-Asia og Midt-Østen i buddhistiske og muslimske kulturer. Det en etterhvert merker er det religiøse element til moral. Det hellige, det som skal respekteres og tas hensyn til selv om det ikke har noe med forholdet til egne rettigheter eller samfunnsansvar.

Denne «hellige moralske matrise» er det som skaper et fellesskap i et folk. Det er påvist av antropologer at for primitive mennesker var ca. 150 personer den største gruppen som kunne holdes sammen. Skal menneskelige fellesskap bli betydelig større enn dette, må en annen identitetsmarkør bli innført. Her er det religion kommer inn. Religion, det å tro på en felles gud og derved den moralen denne guden representerer, og rundt dette bygge opp felles legender som alle kan tro på, er veldig effektiv, for ikke å si en forutsetning for å binde et folk sammen.

I Vesten har vi mistet denne felles legenden. Som Nietzsche sa: Gud er død. Hva skal da holde oss sammen og binde oss til moralske prinsipper? Nietzsche forutså faktisk det 20 århundres katastrofer.

Andre kulturer, ikke minst våre nye landsmenn, er bundet sammen av en overmåte sterk religion som gir et enormt sterkt fellesskap. Vi har mistet fellesskapet som kristendommen ga, og globalismen fjerner også det fellesskapet som nasjonalfølelsen har gitt.

Noen av oss kan sitere Terje Wiigen og noen husker slaget på Stiklestad og Fritiof Nansens heltedåder, men stadig færre og færre. Hva har vi da igjen? Språket – etnisiteten? Språket har snart flere gloser på engelsk enn på norsk og den «blendahvite» etnisiteten får du snart bot for å mene noe om.

Les også: Barnekorstogene gjentar seg

Våre ledere er alle verdensborgere og kosmopolitter og det største de kan oppnå er posisjoner i FN eller NATO eller WHO. Mens ledere i andre land, som Tyskland, Frankrike eller Russland snakker sitt morsmål selv fra FNs talerstoler, så er vi veldig stolte over å snakke godt engelsk og kanskje fransk. Da føler vi oss kosmopolitiske. Noen ganger lurer jeg på om vi tror at Merkel, Macron eller Putin ikke kan engelsk?

Men tilbake til «Det Hellige Matrise», etter 30 års dypdykk i kristendommens mysterier i særdeles økumenisk bredde, har jeg kommet frem til noen for meg sannheter.

  1. Legender kan være sanne og usanne på samme tid.
  2. Det er legenden som er viktig, ikke rasjonell sannhet.
  3. Legender, religiøse og folke-kulturelle, gir spirituelle eller åndelige eller metafysiske sannheter som loser mennesket igjennom livets prøvelser og utfordringer. Og de skaper et fellesskap mellom de som tror på de samme legendene.

Ja vel, legendene kommer ofte i konflikt med rasjonelle sannheter. Men det er her vi må evne å ha et splittet sinn. Det vi føler og det vi vet. Kunnskap og rasjonell intelligens er viktig, men den som tror han elegant kan navigere igjennom livet med bare det, – han kan bli overrasket. Mennesket trenger mer.

annonse

Mest mulig lykke for flest mulig mennesker.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon