Foto: Jon Eeg / NTB scanpix
annonse
annonse

Lektor Clemens Saers ble nesten drept i klasserommet, og deretter sviktet av sin arbeidsgiver. For mange ble Saers et symbol på den eskalerende volden i Oslo-skolen.

Saers ble offer for en voldsepisode i klasserommet på Oslo handelsgymnasium 15. mai 2014. En muslimsk elev skadet ham for livet. Skolens ledelse var klar over at eleven kunne være farlig. Men lærerne var ikke informert.

Eleven grep tak i strupehodet til Saers og vred rundt. Saers fikk ikke puste. Han ringte etter hjelp, ingen kom. Kun resolutt inngripen fra eleven Farhiya (20) reddet livet hans. Farhiya fikk senere Carnegies bronsemedalje for sin heltedåd.

annonse

Saers saksøkte arbeidsgiveren Oslo kommune for mangelfull risikovurdering og manglende informasjon til lærerne. Kravet var 250.000 kroner i erstatning. Etter å ha tapt i to rettsinstanser, anket Saers til Høyesterett. I mars 2020 ble anken avvist. Saers fikk ingen erstatning for et ødelagt liv, men ble i stedet selv pålagt saksomkostninger på nesten 23.000 kroner.

Det er en tragisk, men dessverre ikke en unik sak. Omfanget av vold og trusler på skoler i Oslo vokser kraftig i takt med endringene i befolkningssammensetningen, og har blitt et stort arbeidsmiljøproblem for ansatte ved hovedstadens skoler. I 2016 ble 1.940 hendelser rapportert. I 2018 var antallet rapporterte hendelser mer enn doblet, til 4.071 ifølge Klassekampen.

Segregering

annonse

Vold i skolene er ikke forbeholdt Oslo. Resett skrev i desember 2018 om hvordan innvandrergjenger skapte frykt på Rosenborg skole i Trondheim. Skolen fungerte som såkalt mottaksskole for ungdommer som nylig hadde ankommet Norge. 25 prosent av elevene var «flerspråklige», ungdomsskoleelever lærte alfabetet.

Foreløpig er det i Oslo problemene med vold er mest utbredt. Årsakene er trolig den høye innvandrerandelen og den store segregeringen.

Les også: Video viser grov vold ved Osloskolen

Myndighetene, inkludert SSB, har i årevis fornektet at det er noen segregering i Oslo, og at det i så fall byr på noen problemer. En ny bok av Ida Søraunet Wangberg tar «et sviende oppgjør med utviklingen i Oslo-skolen». Wangberg hevder blant annet at Oslo-politikere har sviktet fellesskapet og økt segregeringen.

«Blant Oslos 136 barne- og ungdomsskoler er i dag minoritetsspråklige elever i flertall på 50 skoler, 19 av dem har en minoritetsandel på over 80 prosent og 9 skoler på over 90 prosent. Samtidig øker også andelen skoler med en minoritetsandel på under 10 prosent. I dag gjelder dette 23 skoler

Inga Marte Thorkildsen sier hun er bekymret for segregeringen, men avviser forslaget om en grense på maks 30 prosent elever som krever særskilt norskopplæring.

«Det høres nesten ut som om flerspråklighet gjøres synonymt med problem, og det er jeg grunnleggende uenig i», sier Thorkildsen. Hun forstår ikke at om man endrer befolkningen, så endrer man også kulturen.

Begrepsbruken er ren nytale. «Flerspråklig» betyr som oftest ikke at man behersker flere språk. I mange tilfeller er dette elever som knapt nok behersker morsmålet sitt, og norsk begrenser seg til muntlig «kebabnorsk». Når elevene ikke behersker norsk skriftlig og muntlig, blir det umulig å beherske andre fag. Resultatet blir frafall, frustrasjon, problemer med å få jobb og kanskje en kriminell løpebane slik vi ser mange eksempler på i Sverige.

annonse

Slike frustrerte elever som ikke mestrer skolehverdagen skaper uro og problemer også for elever som klarer seg godt. Ressursene brukes på problemskolene, skoler på Oslo Øst får økte bevilgninger, pengene hentes fra de gode skolene på Oslo Vest. På den enkelte skole brukes ressursene på problemelevene. De som gjør lekser og skjøtter skolearbeidet sitt må klare seg selv. Kombinert med uro i klasserommet, utrygghet i skolegården og et nærområde preget av gjengdannelse og kriminalitet, blir spørsmålet: Hvilke foreldre vil la sine barn og unge vokse opp i et slikt miljø?

Hvit flukt

Dermed oppstår fenomenet «white flight», hvit flukt. Etniske norske foreldre tar med barna sine og flytter ut av områder med høy innvandrerandel. Dermed øker segregeringen ytterligere, noe som forsterker hvit flukt. En klassisk ond sirkel, som er betegnende for samtlige multikulturelle samfunn.

En svensk studie anslår at grensen for full segregering går et sted mellom 17 og 18 prosent «ikke-vesteuropeiske». Da begynte svensker å flytte fra området og segregeringen skjøt fart.

Den kjente økonomen Tino Sanandaji hevder imidlertid at innslagspunktet for hvit flukt er langt lavere:

«Terskelen for white flight i Sverige er 3 til 4 prosent ikke-europeiske innvandrere. Da begynner folk å flytte fra et nabolag», sier han. «Det er en lavere terskel enn i USA. En annen undersøkelse viser at 80 prosent av etniske svensker oppgir at de aldri eller sjelden omgås ikke-europeiske innvandrere. Det er noe i kulturen som er stengt. Det er ’de ensamma stugernas folk’ som Vilhelm Moberg uttrykte det.»

annonse

Les også: Stadig mer klasse- og etnisk segregering i Oslo-skolen

Hvit flukt er allerede et merkbart fenomen i Norge, særlig i Oslo. Min prediksjon er at dette bare vil eskalere. Dette handler ikke om såkalt fremmedfrykt. Det handler om at ingen foreldre med vettet i behold vil la sine barn gå på utrygge skoler hvor de ikke lærer noe. Også flinke, veltilpassede innvandrere som ønsker å integrere seg vil flytte ut av disse områdene. Hvordan skal man kunne lære seg godt norsk i klasser hvor 80 prosent av elevene er «flerspråklige», og samtalene i friminuttene går på somali?

Norsk innvandringspolitikk er i flere tiår blitt basert på en naiv, ukritisk optimisme. Man har planlagt ut fra «best case scenario». Ingen har stilt spørsmålet: Hva kan gå galt? Multikulturalismens premiss om at alle er like ble tatt for gitt. Statsministeren kommer med floskler som «hverdagsintegrering» og idiotiske begreper som «religiøs rasisme». Så besøker hun en moské eller syv og later som alt vil gå bra til slutt. Mens sikkerhetsvaktene kjører henne hjem i limousinen. Sannheten er derimot i ferd med å innhente oss, uten at dette ser ut til å affisere våre politikere. Så derfor stemmer nordmenn med beina, eller rettere sagt flyttebilen.

Konsekvensene for en allerede skakkjørt økonomi i hovedstaden kan bli katastrofale. For det er skattebetalerne som flytter på seg. De som forsørges av staten blir boende. Resultatet kan på relativt kort tid bli rent dystopisk.

31. august holder Clemens Saers foredrag om volden i Osloskolen. Document står som arrangør. Det er fortsatt billetter igjen.

 

 

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon