Det var lang kø for å få tak i ett av de 200 eksemplarene av Charlie Hebdo som ble solgt i Norge uken etter angrepet. Tegningen viser profeten Muhammed med en plakat og slagordet «Je suis Charlie» (Jeg er Charlie). Overskriften lyder «Alt er tilgitt». Arkivfoto: Foto: Berit Roald / NTB scanpix
annonse
annonse

De tre som angrep Charlie Hebdo og en jødisk butikk i Paris i 2015, er døde, men onsdag starter rettssaken mot 14 personer som er tiltalt for medvirkning.

Gjerningsmennene ble skutt og drept av politiet i to ulike aksjoner 9. januar for snart seks år siden. Før det mener påtalemyndigheten de fikk hjelp på alle stadier i planleggingen, inkludert hjelp til å skaffe våpen.

Angrepene var de første i en bølge av islamistisk vold som har kostet 258 mennesker livet i Frankrike, ifølge nyhetsbyrået AFP. Terroren sjokkerte Frankrike og resten av verden og førte også til at det ble stilt spørsmål ved statens evne til å sikre borgerne og bevare et fredelig og flerkulturelt samfunn.

annonse
Koordinert

Tolv personer, inkludert noen av Frankrikes mest kjente tegnere, ble drept da brødrene Cherif og Said Kouachi stormet redaksjonslokalene til Charlie Hebdo med automatvåpen om morgenen 7. januar 2015. Elleve andre ble såret i angrepet. Satiremagasinet var både elsket og hatet for sin kompromissløse linje, der ingenting var tabu. Det inkluderte trykking av svært kontroversielle tegninger av profeten Muhammed.

To dager senere ble de to gjerningsmennene skutt og drept av politiet etter å ha vært på rømmen og forskanset seg i et trykkeri utenfor den franske hovedstaden.

I mellomtiden drepte Amedy Coulibaly, en nær bekjent av brødrene, en politikvinne da han ble stoppet i en rutinekontroll. 9. januar tok han flere gisler i et jødisk supermarked i Paris og krevde at brødrene som angrep Charlie Hebdo, ikke måtte komme til skade. Han drepte fire av gislene. Gjerningsmannen ble selv drept da politiet stormet butikken. I et videoopptak sverget han troskap til ekstremistgruppen IS – Den islamske stat – og hevdet den sto bak.

Tre tiltalte møter ikke
annonse

Rettssaken skulle startet sist vår, men ble utsatt på grunn av koronapandemien. Den skal etter planen vare til 10. november. For første gang skal en fransk terrorrettssak filmes og opptakene bevares for ettertiden.

På tiltalebenken sitter elleve personer som er anklaget for å ha bistått gjerningsmennene på forskjellige måter.

I tillegg stilles tre personer for retten in absentia – i sitt fravær. Hayat Boumedienne – Coulibalys samboer – og brødrene Mohamed og Mehdi Belhoucine antas å ha reist til området IS kontrollerte i Nord-Irak og Syria. Rapporter har antydet at de er døde, men dette er ikke bekreftet, og det er fortsatt arrestordrer utstedt mot dem.

Kan få livstids fengsel

Mohamed Belhoucine, den eldste av de to brødrene, er en av to tiltalte som risikerer livstids fengsel for medvirkning til terror, det mest alvorlige tiltalepunktet i saken. Det samme gjelder Ali Riza Polat, en fransk borger av tyrkisk opprinnelse,

Polat regnes for å ha stått Coulibaly nær og mistenkes for å ha hatt en sentral rolle i planleggingen av angrepene. Han skal ha hjulpet dem med å skaffe våpen og skal ha bistått «i alle stadier av forberedelsene». Han forsøkte flere ganger å reise fra Frankrike til Syria etter angrepene, men har sittet i varetekt siden mars 2015.

Mohamed Belhoucine anklages for å ha være Coulibalys ideologiske mentor etter at de to møttes i fengsel. Han skal også ha åpnet kommunikasjonslinjene til IS og skrevet troskapseden Coulibaly avla.

annonse

De fleste av de andre som stilles for retten onsdag, er tiltalt for tilknytning til en terrorgruppe, noe som kan gi opptil 20 år i fengsel.

Rettssaken er viktig

Flere av dem som overlevde angrepene i Paris, skal forklare seg i retten om det som skjedde for nesten seks år siden.

– De venter på at rettferdigheten skal skje fyllest og å finne ut hvem som gjorde hva, vel vitende om at de som hadde fingeren på avtrekkeren, ikke lenger er blant oss, sier advokatene Marie-Laure Barre og Nathalie Senyk, som representerer ofrene fra Charlie Hebdo. Blant de drepte var magasinets sjef, 47 år gamle Stéphane «Charb» Charbonnier.

– Rettssaken er viktig, selv om Amedy Coulibaly er død, sier Patrick Klugman, som er bistandsadvokat for ofrene for angrepet mot det jødiske supermarkedet.

– Uten dem som sitter på tiltalebenken, ville ikke Coulibaly vært i stand til å handle.

Fakta om angrepene i Paris

* 7. januar 2015 ble tolv personer, inkludert sjefredaktør Stéphane Charbonnier, flere tegnere og to politifolk, drept i et terrorangrep mot satiremagasinet Charlie Hebdos redaksjonslokaler.

* Brødrene Chérif (32) og Said Kouachi (34) sto bak angrepet.

* Til sammen fem mennesker ble de neste dagene drept i Paris av en annen islamistisk ekstremist – Amedy Coulibaly (32) – som hevdet at han samarbeidet med Kouachi-brødrene. Fire av disse ble drept i en jødisk matbutikk i Paris 9. januar.

* Etter angrepene ble det arrangert en rekke demonstrasjoner og minnemarkeringer i Paris og mange andre steder i verden. Slagordet «Je suis Charlie» (Jeg er Charlie) ble en støtteerklæring på sosiale medier og i andre fora.

(Kilde: NTB)

Fakta om Charlie Hebdo

* Fransk satiremagasin som kommer ut én gang i uken.

annonse

* Opprinnelig grunnlagt i 1961 som Hara Kiri. Magasinet ble forbudt av myndighetene etter at det gjorde narr av dekningen av tidligere president Charles de Gaulles død, men startet opp igjen i 1970 under navnet Charlie Hebdo, offisielt etter tegneseriefiguren Charlie Brown (Baltus), men navnevalget var også et siste spark til de Gaulle. Hebdo er kortversjon av det franske ordet hebdomadaire, som betyr ukentlig.

* Gjenopplivet i 1992 etter å ha ligget nede siden 1981.

* Bladet mottok i flere år trusler etter å ha trykket karikaturtegninger av profeten Muhammed.

* I 2011 ble magasinets redaksjonslokaler brannbombet.

* 7. januar 2015 ble tolv personer, ti av dem tilknyttet magasinet, drept i et terrorangrep mot bladets redaksjon. Sjefredaktøren Stéphane «Charb» Charbonnier og fire andre tegnere var blant de drepte.

* Den første utgaven etter angrepet kom allerede 14. januar og hadde nok en gang en tegning som forestilte profeten Muhammed på forsiden. Utgaven ble trykket i fem millioner eksemplarer, mot et normalt opplag på 60.000.

(Kilde: NTB)

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon