Lars Thorsen geleides bort fra podiet mens det ser ut som han blør fra hodet etter at det brøt ut uroligheter under Sians markering på Festplassen lørdag. Foto: Eivind Senneset / NTB scanpix
Lars Thorsen geleides bort fra podiet mens det ser ut som han blør fra hodet etter at det brøt ut uroligheter under Sians markering på Festplassen lørdag. Foto: Eivind Senneset / NTB scanpix
annonse
annonse

SIAN sine seneste arrangementer har synliggjort behovet for en demokratisk dugnad.

Helt uavhengig av hva man ellers måtte mene om deres budskap sin form eller dets innhold, så har de fått visualisert at vårt tidligere så liberale demokrati er under angrep. Det er ikke vanskelig å se parallellene til utviklingen i flere av de Demokratstyrte byene i USA hvor vold og vandalisme er blitt en del av hverdagen.

De demokratiske verdiene man tidligere tok for gitt, må det nå kjempes innbitt for om de ikke skal gå tapt. Ytringsfriheten er den viktigste av alle demokratiske verdier, og den blir nå møtt med regelrett terror i form av grov vold. Det kan ikke aksepteres hvis vi fortsatt skal kalle oss et reelt demokrati.

annonse

Les også: Hva slags demokrati ønsker våre politikere seg?

Den voldsbruken Lars Thorsen ble utsatt for i Bergen er skremmende nok. Men det er heller ikke mindre skremmende å se på hva slags respons volden utløste hos forskjellige samfunnsaktører. Det er ikke helt uventet at ytterliggående miljøer på venstresiden heller forsvarer vold, enn å ta avstand fra den. Noen av de mest ekstreme mener sågar at volden er berettiget. Men det finnes også de som burde vite bedre som viser de samme suspekte holdningene til voldsbruk mot ytringer. Fra lektoralt hold hos Oslo Met meldes det følgende: «Har du rett til å sutre om du får en ørefik om du har reist landet rundt for å oppfordre til vold?».

Anders Grydeland sin bagatellisering av at Lars Thorsen blir slått halvt bevisstløs for sine ytringer sin skyld er foruroligende. Han skal være en rollemodell for de han underviser. Den manglende redeligheten ved at han helt ubegrunnet beskylder SIAN for å oppfordre til vold vitner om at den intellektuelle ærligheten ikke er av beste merke.

annonse

Men det er heller ikke bare ytterliggående miljøer og enkeltpersoner som viser disse svært tvilsomme holdningene. Selv VG går inn for å formidle et forvrengt bilde av realitetene. Der i gården er det like gjerne i at politiet fremstilles som problemet, og enkelte av demonstrantene som sakesløse ofre. Det spares heller ikke på tendensiøs retorikk når det brukes begrep som «kjemiske våpen» om politiets høyst nødvendige inngripen. VG er på ingen måte alene blant mediene om å vri fokuset vekk fra at det voldelige angrepet på Lars Thorsen også var et angrep på demokratiet.

Les også: Morgendagens grenseløse brobyggere ønsker å mure gårsdagens ytringsfrihet ute

Aller mest urovekkende er dog responsen fra politikerne sin side. Med svært få unntak er det enten taust, eller en høyst uklar avstandtagen fra vold som politisk virkemiddel. Igjen er det den politiske venstresiden som utmerker seg mest i negativ retning. Heller ikke Ap har vist noen synderlig interesse for å ta avstand for den volden som SIAN har blitt utsatt for flere ganger gjennom sine helt legitime arrangementer med religionskritikk. Den manglende støtten til politiet er også påfallende, det er stort sett bare vanlige folk som har gitt dem ros for deres innsats. Selv om heller ikke politiet kan sies å ha løst sin oppgave 100 % tilfredsstillende så lenge de ikke klarte å forhindre nedslagningen av Thorsen.

Det er under et tiår siden Norges mørkeste dag i fredstid. Terrorhandlingene 22. juli var et ufattelig sjokk som rystet et helt land langt inni folkesjelen. En ondskapsfull handling begått av en enslig terrorist som kommer til å fortsette å kaste mørke skygger over vårt demokrati også i fremtiden. Det som gir et lite lys i mørket er responsen på terroren. Folket samlet seg, og gjorde felles front for å verne om demokratiet. På et forbilledlig vis, helt uten hat og aggresjon.

Det blir derfor så trist å se etter så få år at stadig flere lar seg inspirere av denne terroristen sine metoder med å bruke vold mot demokratiet for å nå sine politiske mål. Det tankegodset som lå til grunn for terroristens avskyelige handlinger kan man alltids tåle og diskutere. Men de handlingene han begikk er derimot fullstendig utålelige. De lar seg bare ikke forsvare. Alle organisasjoner som jobber med ungdom bør implementere ikke-vold som en del av sitt verdigrunnlag.

Les også: Trollstaten og dens mangehodete trollunger

annonse

Det må en grundig demokratisk dugnad til for at ikke enda flere skal begynne å lefle med ideer om å begå denne type utålelige handlinger. Det har lite for seg med handlingsplaner mot jødehat, homsehat, muslimhat, fremmedhat, hvithetshat eller lignende. Man må favne bredere, og bygge på helt andre verdier enn hat. Det må bygges en felles kjærlighet til demokratiet, og de verdiene som demokratiet bærer i seg.

Det er et arbeid som bør starte allerede i grunnskolen. Våre barn må læres opp i hvordan et demokrati fungerer, og hva slags spilleregler som gjelder. Uten en felles forståelse av de demokratiske spillereglene, så vil det bare bli flere og flere som tyr til lignende metoder som Utøya-terroristen og de som angrep SIAN. Det er en skremmende utvikling som både må bekjempes og forebygges.

De demokratiske verdiene må gjennomsyre utdanningsinstitusjonene helt opp til øverste nivå. Grydeland sine uttalelser viser at det finnes betenkelige og udemokratiske holdninger også på våre universiteter. Det må jobbes holdningsskapende også der. Innen media er det åpenbart også behov for gjenoppfriskning av demokratiets verdier og ytringsfrihetens prinsipper. Det har så godt som overalt grodd frem en hel underskog av antidemokratiske virkemidler som sensur, cancel culture, scenenekt, no-platforming og den reneste berufsverbot. Det er ikke et fritt og liberalt demokrati verdig. Alle skal med.

22. juli bør fortsatt være en minnedag for angrepet på demokratiet. En dag der vi alle står samlet for å minne hverandre på viktigheten av og forsvare demokratiets verdier. 22. august kan være en dag der vi alle står sammen for å minne hverandre på viktigheten av å forsvare demokratiets grunnsten, ytringsfriheten. De symboltunge dagene for å minnes fortidens tragedier bærer også i seg kimen til å forhindre fremtidige gjentagelser.

Mer demokrati, mer åpenhet, mer humanitet. Men aldri naivitet.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon