Helge Lurås. Illustrasjonsbilde. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
annonse
annonse

Det var på tide at NRK inviterte Sian og Lars Thorsen i studio snarere enn å bare la andre snakke om dem. Flere slike invitasjoner kan også føre til at Sian får et mer nyansert og presist språk.

Det er neppe tilfeldig at det var på Debatten at Thorsen ble invitert. Fredrik Solvang er en redelig journalist som har vist flere ganger at han som en av de ytterst få i norsk MSM faktisk ønsker flere sider belyst så objektivt som mulig. Han er tøff og tåler kritikken som kommer fra venstresiden når noen de ønsker utestengt likevel blir invitert.

Kjetil Rolness var raskt ute og kritiserte Solvang for at han «ikke var opptatt med å la han [Thorsen] snakke på egne premisser, men med å sette han fast. På personer, sitater, statistikk og irrelevante definisjoner (av f.eks. etnisitet). En elendig samtale, elendig TV og elendig folkeopplysning», skriver Rolness.

annonse

Jeg kan være enig i at Solvang ikke var særlig god i den utspørringen. Men han prøvde nok å komme kritikken fra venstresiden i forkjøpet med å være aggressiv i utspørringen. Det var en forståelig svakhet gitt det kontroversielle i at Thorsen i det hele tatt ble invitert.

Likevel kom det noe informativt ut av det. For Thorsen inntok en annen figur enn den nærmest scenkunsteren han er når Stopp islamiseringen av Norge (Sian) har demonstrasjoner/markeringer på offentlig plass. De seansene er en form for skuespill hvor Sian er i en slags dialog med motdemonstrantene. Sian sier noe ytterst provoserende om islam og publikum reagerer som på signal. Det hele utvikler seg akkurat slik Sian forventer, og de får frem hvor ukontrollerte en del muslimer er og hvor sant det er at en dyp, intens islamisme ikke er forenlig med ytringsfrihet og norske verdier.

Men som kommunikasjonsform overfor en større del av det norske folk om farene ved islam, fungerer Sians metode langt dårligere. Det gir mediene en mulighet til å plukke sitater og dermed fremstille Sian som ekstreme og intolerante. Folk synes det er for vulgært og skremmes fra å bli assosiert med noen form for islamkritikk.

annonse

Les også: Hold den undertrykkende hijaben vekk fra bunad og norske tradisjoner

Det er liten tvil om at Lars Thorsen faktisk vet en god del om islam. Det kom da også frem i samtalen med Fredrik Solvang. Men han klarer ikke å bruke begreper som de fleste kjenner igjen. Når Thorsen snakker om «gode muslimer», forstår de færreste at han faktisk snakker om de som tar Koranen og Muhammeds eksempel bokstavelig, altså radikale fundamentalistiske muslimer. Da han ble spurt om eksempler på de han ville internere og deportere, burde han også nevnt IS-sympatisører.

Thorsens måte å argumentere på blir både for kronglete og unyansert på samme tid. Og han fremstår som mer ekstrem og annerledes for folk flest enn han nok faktisk er på grunn av språkbruken. For Solvang og andre henger seg selvfølgelig opp i begreper som «internering» og «deportering». For disse ordene gir assosiasjoner til krig og nazistenes herjinger.

Men deportering kan strengt tatt også være et annet ord for noe som er en del av norsk politisk samtale og praksis, nemlig «tvangsutsendelse» og at man «tar fra noen statsborgerskapet». Og «internering» er jo noe som allerede foregår på Trandum. Der kalles det «utlendingsinternat».

De Thorsen rent faktisk mener med «gode muslimer» – i det minste slik jeg har forstått ham – er muslimer som aktivt mener at Muhammeds oppfordring om å spre islam gjennom jihad (hellig krig) er det rette, og at målet er å innføre sharia også i Norge.

Trolig ville et flertall av nordmenn være enig med Thorsen i at islam på denne måten er noe som ville ødelegge Norge slik vi kjenner det og at vi må gjøre mye og gå langt for å unngå at mennesker med slike holdninger skal få stor politisk innflytelse i landet. For da har man ikke lojalitet til Norge og vårt demokrati. Det har lenge vært fornuftig Frp-politikk å ønske å frata slike mennesker statsborgerskapet og be de reise «hjem» eller et sted (f.eks. i Midtøsten, Pakistan eller Afghanistan) hvor dette er en del av historien og kulturen, og derfor er noe som støttes av nokså mange.

annonse

Poenget er at Sian under Thorsens ledelse ikke er så ekstreme som språkbruken deres leder mange til å tro.

Jeg mener at Sians demonstrasjoner og «scenekunst» faktisk har vist seg å ha noe for seg, ikke minst har det fått frem at islam har et sterkt fotfeste i noen innvandrermiljøer i Norge. En del unge i Norge indoktrineres slik at folk ikke klarer å kontrollere seg når de ser islam og profeten latterliggjort og skjendet. Gjennom reaksjonene får Sian vist at de har et poeng som flertallet av nordmenn har lukket øynene for og later som ikke finnes: islamsk fundamentalisme lever i Norge og kan også se ut til å vokse. Og i moskeene får man statsstøtte.

Det skal også et enormt mot til for å gjøre det som en liten håndfull Sian-aktivister utsetter seg for. Dette er potensielt farlig, og at man da har folk som ikke nødvendigvis er av de mest sofistikerte i verbal kommunikasjon blant de «dannede», er kanskje ikke så rart.

På Debatten hadde Solvang også invitert norsk-tyrkiske Cemal Knudsen Yucel fra Ex-muslims of Norway. Han sa strengt tatt ikke noe mindre skarpt mot islam enn det Thorsen gjorde. Yucel sa at det ble formidlet regelrett hatprat i norske moskeer og at dette var hentet fra kjente islamske tekster og praksiser. Og det er jo nettopp det Sian også hevder: at islam er en politisk ideologi med sterk autoritære og fascistiske trekk. Men Cemal er flinkere til å ordlegge seg og han er også utlending, noe som alltid er en fordel i Norge når noen skal fortelle en ubehagelig sannhet om islam eller andre fremmede kulturelle praksiser. Da blir det akseptabelt for langt flere, for kritiske nordmenn er jo rasister, må vite.

Les også: Det måtte en eks-muslim til for å minne nordmenn om verdien av ytringsfriheten

Men det er også nettopp kjernen i det eks-muslimen Cemal Knudsen Yucel sier om islam som nesten aldri er oppe til debatt eller som blir forfulgt av norske journalister. Nesten aldri, bortsett fra i Resett, Document og HRS, ser vi at selve den islamske ideologien og dens praksis faktisk analyseres og debatteres. Resten av Norge, med et hederlig unntak for deler av Frp og noen andre mindre miljøer, ser enten uten til å late som det ikke er noe problematisk med islam eller de vet rett og slett ikke hva som står i de islamske tekstene og hva som dermed blir lært bort i norske moskeer og i innvandrede muslimske familier i Norge.

Og selv når noen løfter på lokket og forteller, slik Abid Raja gjorde i 2012, er det som om det simpelthen bare preller av i norsk offentlighet. Men fordi man ikke vil åpne øynene for det som faktisk er en del av islam og hva profeten Muhammed gjorde og som Thorsen var inne på i Debatten (plyndring, folkemord, massakrer, pedofili, voldtekter, slaveri), fremstår også de som er kritiske til islam som ekstreme.

Les også: Les hva Abid Raja sier om den «muslimske tankegangen» i Norge: – Om noen krenker din profet, så er den personen fritt vilt. Han skal kunne tas, slås, skytes, drepes

Men er det mer hatprat i Sian enn det er i islam? For de som vet noe om begge fenomener, er svaret åpenbart, men for norske medier og de fleste nordmenn er det motsatt: fordi de ikke vet bedre eller for feige til å åpne sine egne øyne for sannheten.

Som sagt er jeg kritisk til deler av Sians retorikk og begrepsbruk og mener den ødelegger for en mer konstruktiv og politisk effektiv islamkritikk. Men det tror jeg også Lars Thorsen og Sian selv klarer å reflektere over når de faktisk blir satt i situasjoner hvor de må debattere og uttrykke seg på en annen måte enn under det skuespillet som foregår på norske torg.

Ved å faktisk bli invitert til å argumentere og forsvare sitt syn tror jeg Sian vil bli mer moderate i måten de uttrykker seg på, og de vil også bli utfordret på om det de foreslår er praktisk og moralsk gjennomførbart og akseptabelt. Det er nettopp det verdien om demokrati og ytringsfrihet innebærer: at man skal lytte til motargumenter og i beste fall komme frem til nye og klokere innsikter selv.

Fredrik Solvang og NRK fikk vist at det ikke var «farlig» å invitere Thorsen. Han oppførte seg sivilisert og svarte på det han ble spurt om. Han var ikke sint eller hatefull, han var tvert imot behersket og kjempet med å finne ordene som reflekterte det han tenkte. Thorsen verken «vant» eller «tapte».

Vi får håpe restene av gammelmediene i Norge også fikk med seg at det er lov å snakke med Sian. Takk til Solvang og NRK for å brøyte vei og gjøre et slag for demokrati og ytringsfrihet i Norge.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon