Gamle Vamma kraftverk ligger ved bredden av Glomma i Skiptvedt. Ved siden av ligger Vamma 12, som er Norges største elvekraftver, som ble åpnet av statsminister Erna Solberg 18. september i fjor. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
annonse
annonse

Har de norske politikerne glemt at de er ledere i Europas vannland nummer én?

Når jeg nå går i ringen med styresmaktene, bør jeg kanskje innse at jeg bokser i en klasse langt over min egen, men jeg skal bite meg fast slik at det ikke blir knockout i første runde.

Hvem skal bestemme over vår framtid? Hadde framtiden bestemt så hadde vi ikke hatt vindmøller, men oppgraderte kraftstasjoner!

annonse

Under en reise gjennom Vestlandet i sommer så jeg eksempler på hvordan vannlandskapet og bruken av det har påvirket samfunnet vårt. Elvene som kaster seg utover fjellsidene i frådene fossefall – noen passerer gjennom turbiner og gir samfunnet verdifull energi og penger i kassa. Ser vi tilbake i tid så ble elvene først brukt til oppgangssager og møller i hundrevis av år. Politikere og industribyggere forsto å utnytte Norges store Gudegave nummer en – vannet. Norge har halvparten av Europas magasinkapasitet, tenk deg det å lagre så mye energi. Over 75 prosent av den norske produksjonskapasiteten er regulerbar.

Norge har over 1.600 kraftverk og rundt tusen vannmagasiner. Siden mange av anleggene er gamle, er det stort potensiale for mer effektiv energiutnyttelse med moderne teknologi og det rennende vannet kan utnyttes flere ganger i det samme elveløpet. Kraftverkene vil skape «evige» inntektskilder for kommuner og lokale e-verk over store deler av landet. Om politikere og velgere vil investere i moderne vannkraft kan vannets energi utnyttes på nytt og på nytt, men da på en mere effektive måter. Problemet med vindkraft er jo som alle er klar over at energien ikke kan lagres over lengre tid.

Snakk høyere!!

annonse

Jeg står på mitt: Vindmøller er overflødig om vi fornyer vannkraften! Opprusting og utvidelse av norske vannkraftverk kan gi like mye strøm som all planlagt vindkraft på land – og med minimale naturinngrep.

Les også: Hvor dårlig er egentlig vindkraften?

NTNU – en av Norges fremste forskningsinstitusjoner danner grunnlag for denne konklusjonen. Årsaken til at det potensialet ikke er tatt ut, er hverken latskap eller inkompetanse i norske kraftselskap – prosjektene er ikke lønnsomme etter skatt. Norske kraftselskap arbeider hardt og kompetent hver dag for å finne lønnsomme prosjekt.

Utvidelse av vannkraftverk kan være økning av effekt – altså flere eller større aggregat – fallhøyde, magasinvolum eller tilførsel av nytt vann. Utvidelser må selvsagt forholde seg til gjeldende lover og regler og gjennomføres på en miljømessig god måte. Opprusting og utvidelse av vannkraft blir i dag skattlagt med både grunnrenteskatt og med en avskrivningstid på hoveddelen på 67 år. Det er i sum et helt annet skatteregime enn det andre fornybare energikilder, som vindkraft!

Med et feilmotivert skattesystem kaster Norge her bort muligheten til å få realisert den desidert mest miljøvennlige nye elektrisitetsproduksjonen.

Det svært vanskelig å forstå hvorfor regjeringen satser på vindkraft på land i stedet for å videreutvikle vannkraften i det som kalles det «grønne skiftet».

annonse

Innlegget ble først publisert i Trønderdebatt

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon