Hannah Helseth (t.v.) er forsker og redaktør, Gro Nylander (t.h.) er lege og spesialist. Alle foto: NTB Scanpix
Hannah Helseth (t.v.) er forsker og redaktør, Gro Nylander (t.h.) er lege og spesialist. Alle foto: NTB Scanpix
annonse
annonse

Mange menn tjener dårligere og har langt færre muligheter til å påvirke samfunnet de lever i enn norske middelklassefeminister.

I helgen hørte jeg på NRK Radio en samtale mellom legen Gro Nylander og sosiolog og redaktør Hanah Helseth. Samtalen dreide seg rundt feminismen før og nå. De to var rørende enige om at kvinner fortsatt var undertrykket (selv om det var litt uklart om Nylander mente at dette gjaldt alle eller bare noen kvinner) og at det var viktig at kvinner fortsatte å «stå på krava». 

Hannah Helseth kunne blant annet argumentere med at kvinner fortsatt tjener mindre enn menn og møtes med andre holdninger og spørsmål enn den mannlige del av befolkningen. 

annonse

Her kunne man ha kommet med noen innvendinger, men det er knapt det mest interessante i denne sammenhengen. Snarere var det et annet spørsmål som meldte seg for meg, da jeg lyttet til samtalen mellom de to. 

For hvem er egentlig de to? Begge er anerkjente innen sine felt. Nylander har en imponerende karriere bak seg som lege og forsker. Helseth, som har politisk bakgrunn fra Rød Ungdom, er forsker II ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), har gitt ut bøker og har den prestisjefylte jobben som redaktør i Nytt Norsk Tidsskrift, en av de mest høythengende akademiske norske publikasjoner. 

Når jeg i tittelen spør om hvem som egentlig er mer privilegerte enn disse to, er det selvsagt et retorisk spørsmål. For selvsagt finnes det mennesker, både menn og kvinner, som både tjener mer og nyter større anerkjennelse enn disse to. 

annonse

Lars Akerhaug forklarer: Hva er identitetspolitikk ?

Ikke dårlig stilt

Men det er heller ikke tvil om at man som en del av Norges øvre middelklasse ikke er dårlig stilt, hverken i nasjonal eller internasjonal sammenheng. Det er ikke synd på hverken Helseth eller Nylander, i hvert fall ikke om vi ser på deres status og posisjon i samfunnet. Det er mange menn som tjener dårligere og har langt dårligere muligheter til å øve innflytelse på samfunnet.

Samtidig er det åpenbart at for disse kvinnene kan det fremstå som en fordel å kunne hevde seg undertrykket i kraft av sitt kjønn. Det gir en adgang, en nøkkel inn i samfunnets mektigste korridorer. På den måten blir deres status som undertrykket en form for kapital, slik som det tidligere kunne være en fordel å representere «gutta på gølvet» når man skulle gjøre karriere i Einar Gerhardsens Arbeiderparti.

Det slo meg at jeg på sett og vis kan forstå hvordan identitetspolitikken har slått røtter på den radikale venstresiden her i Norge. For når disse snakket, hørtes det mer ut som besvergelser enn politikk med reelt innhold. For selv om kvinner naturligvis utsettes for både diskriminering, trakassering og også i noen tilfeller vold og voldtekt på grunn av sitt kjønn, er det samtidig vanskelig i fullt alvor å hevde at dette er en form for diskriminering som systematisk gjennomsyrer det norske samfunnet. 

Reelt 

Identitetspolitikkens premiss er i likhet med klassiske sosialistiske forestillinger at det er din identitet i form av klassetilhørighet eller kjønn som er avgjørende. Men der venstresiden tradisjonelt har vært opptatt av å representere de brede lag av befolkningen, brytes dette i den identitetspolitiske tenkemåte veldig enkelt sagt ned til partikulære identiteter, ulike grupper som med sin minoritetsbakgrunn er spesielt utsatt eller vanskeligstilt. Så brukes dette gjerne som et premiss for med bred pensel å male en fortelling om at hele samfunnet gjerne inkludert store deler av den mer etablerte venstresiden, er rasistisk, homofob, transfobisk eller liknende.

Og selv om dette er et feil svar, er det likevel et svar på et reelt problem. Nemlig at venstresidens fortelling om et samfunn der arbeiderklassen eller kvinner er undertrykt, fremstår nær parodisk, hvert fall norske forhold tatt i betraktning. 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon