Civita-leder Kristin Clemet. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Civita-leder Kristin Clemet. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
annonse
annonse

Mener det er paradoksalt at herreklubber får kjeft, mens de fleste synes lukkede kvinnenettverk er helt flott. 

I et innlegg skriver Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita og tidligere statsråd, at hun har  kjent til herreklubben Norske Selskab i mange år. Hun undrer seg nå over debatten som raser om klubben  og som fikk en ny omdreining da  en rekke kvinner fra nærings- og samfunnslivet  skrev under et opprop som krever at herreklubben Norske Selskab åpner også for kvinner.

«Det har aldri slått meg at jeg har lyst til å bli medlem. Jeg omgås mange mennesker med makt, men det har heller ikke slått meg at det er spesielt mye makt i Norske Selskab. For meg fremstår det som en klubb der de mannlige medlemmene kan ta med seg andre menn – og av og til damer – for å spise lunsj eller middag», skriver hun på Facebook. 

annonse

Fascinerende

Hun skriver at hun også har holdt foredrag for større eller mindre grupper av menn i herreklubben.

«Men debatten om Norske Selskab er fascinerende. Det er nesten utrolig at en gammel herreklubb kan engasjere så voldsomt. Man skulle tro at kvinner (med makt, må vite) står i kø for å bli medlem, som om de går glipp av noe veldig viktig ved ikke å være der. Og hvis de ikke står i kø, så skyldes visst engasjementet noe prinsipielt. Det går liksom ikke an å ha en slik herreklubb i 2020», skriver hun og påpeker samtidig et paradoks.

annonse

«Men går det an å ha en dameklubb? Ja, det går an – helt uten at noen protesterer.»

Hun viser til at man i Civita har et alumni-nettverk med mellom 350 og 400 kvinner, som har eller i mange tilfeller vil få mye makt i årene som kommer. Disse kvinnene jobber i politikk og forvaltning, næringsliv og kulturliv, og de møtes for å bygge og vedlikeholde nettverk og utveksle erfaringer.

Nettverket er lukket for menn. Men hun tror de fleste både syns det er akseptabelt og positivt at nettverket eksisterer.

Clemet konkluderer slik:

«Poenget er bare at det for mange anses som svært gammeldags og bakstreversk å ha en klubb for bare menn (med makt) – mens det av mange anses som både positivt og moderne å ha en klubb for bare kvinner (med makt).

Jeg vet ikke hvorfor det er slik.

annonse

En mulig tolkning kan være at man mener at kvinner trenger slike støttende nettverk mer enn menn gjør, men det er jo også ganske rart. For kvinner er vel ikke mer hjelpeløse enn menn er?»

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon