Illustrasjonsfoto: Grzegorz Celejewski/Agencja Gazeta/REUTERS
annonse
annonse

Det finnes et lite mindretall som ønsker å bli kalt hen. Jeg respekterer det. Men et mindretall burde ikke definere begreper flertallet definerer seg som.

Stavanger kommune ønsker å kastrere sine elever verbalt. Vil at alle i skolen skal bli hen, i ord om dem. Skolereglement blir i disse dager skrevet om, slik at han og hun fjernes.

Hen er en krenkelse
Hvis du kaller meg hen, er det teknisk sett en krenkelse. Ikke at jeg bryr meg. Men rettssystemet i Norge, og statlige institusjoner, de vender seg mer og mer inn mot minoriteters logikk.

annonse

Min identitet er mann, og jeg har bikket midten av livet. I tillegg er jeg hvit. Jeg burde vært yngre og mindre livserfaren. Vært åpen for alt jeg ikke forsto på en sånn måte at jeg aksepterte det blindt. Det hadde vært bedre å bli født tolerant. Det beste jeg kan gjøre er å hylle de krenkede som vil at kjønn skal opphøre. Som den cis-personen jeg er.

Les også: Oslo-byrådet vil innføre «hen»

En ny kjønnsløs virkelighet
Hvis du lurer på hva cis er, så forstår jeg deg. Det er et ord som beskriver mennesker som identifiserer seg med kjønnet i den kroppen de er født i. Radikalt er det ikke.
Hva blir det neste? Bør alle utgitte skrifter, bøker og offisielle dokumenter skrives om? Starter det på biblioteket i Stavanger? Et dataprogram kan sikkert lages, et som detekterer ordene han og hun, gjør dem om til det mer treffende hen. Romeo og Julie, West side story, Tatt av vinden, Chocolat, Love actually og andre kjærlighetsfortellinger vil i fremtidens digitale bøker se omtrent slik ut:

annonse

«Jeg elsker deg,» sa hen og kastet på det lange heninine håret. Hen satte sine heninine bryster litt frem, slik at hen skulle føle på kroppen at hen virkelig var her. Men hen sto i ro, viste ingen følelser inne i hens sterke og heniløse kropp. Til slutt åpnet hen den mutte munnen. «Jeg elsker deg også,» sa hen ned i asfalten mellom dem. Hen kastet seg om hen. Hen gråt mot brystet til hen. Lot hen holde om hen. De var sammen følte hen. Så like.

Problemet med ordet h*n
Hen blir fort til hen-ne, henne. Vanskelig å skrive han-ne, hanne. Med mindre du bruker stor forbokstav. Hanne. Dette er selvsagt detaljer et eller annet kjønnsfattig råd sikkert kan (for)løse i fremtiden.
Gamle filmer må dubbes, så de passer til samtidens kulturelle virkelighet. Det eller slette dem. Se for deg alfahøne hen-en Johnny Depp i en av Pirates-filmene, se og hør for deg hen forføre en hen med en dubbet stemme som er manipulert midt mellom hen og *hen. (Du skjønner hvilke ord jeg ville ha brukt her, ikke sant? Men du forstår sikkert også hvorfor jeg ikke kan gjøre det? Du hen eller hen* som leser dette.)

Les også: Pronomenet «they» kåret til tiårets nyord – Språkrådet gleder seg

Det er ingen identitetskamp, er det, ikke egentlig?
Mennesker som har identitetsproblemer forbundet med kjønn skal samfunnet hjelpe på alle måter samfunnet råder over. De har min sterke sympati. Hva man kan finne ut om verden ved å være født annerledes er svært interessant. Langt fra alle som er merket av skjebnen føler de vil omdefinere andres kjønnsforståelse. Min kritikk retter seg ikke mot dem. Jeg kritiserer ikke individer som forståelig kan ha det tungt, men identitetspolitikk som ønsker, på kommunistisk vis, å først tåkelegge, så klargjøre (hvordan man skal tenke) om noe de aller fleste forstår er svært vanskelig og dypt personlig.

Hvis et medmenneske ønsker å bli kalt hen er det uproblematisk for meg. Men jeg er ikke et hen. Jeg er en han. Vil ikke bli kalt hen! Er ikke et kykeliky for en kaklende og bastant venstreside. Jeg kakker ingen på hodet og sier hvordan det egentlig er. I den såkalte «henligheten». Jeg vil kalle en kvinne jeg er tiltrukket av for henne når jeg snakker om henne.

I Stavanger må snart alle bli mentale barbiedukker
Stavanger kommune vil forandre språket. Noe av det mest personlige og psykologiske som finnes. Lærere og elever kan bli barbiedukker uten kjønn. Hen, jeg mener Ken og Barbie, altså Ken og Hennie.

Men alvorlig talt!
Når noe så dyptgripende som kjønn offisielt endres av politikere, synes det kanskje først unaturlig. Men om generasjoner på generasjoner får høre at det er naturlig, kan det hen(d)e at det føles naturlig i fremtiden. Som hen og hen, kan man alltids dekantere foster på flasker. (Innså nå at ordet «man», ligner for mye på det snart forkastede ordet «mann», burde endres til henan, eller noe som beskriver det ønskelige subjektobjektet på en perfekt, likevel akademisk og ufarlig måte.)

Ordet hen er bare fronten av identitetskrigernes ammunisjon. Riktignok selve bazookaen, men dog. Jeg mener hen dog … Identitetskrigere trives med at landskapet de ønsker å «sterilisere» er uklart. At de kan kritisere at det ikke finnes toaletter for alle tenkelige opplevelser og realiteter av kjønn. Det burde vært minst tjue toaletter på offentlige plasser.

annonse

Nå! Lett. Alt som er tradisjon må sprenges, slik at alt er tenkelig. Selv det utenkelige.
Det er for så vidt i ytringsfrihetens ånd. Men det er de som har balletak på meningsmangfoldet som klemmer på der det gjør vondt for dem uten baller. Det er min heniløse tolkning av dagens heninine samfunn. Identitetsløs utjevning er ikke likestilling, for hvordan kan man beskrive mennesker uten kontraster? Som «forskjellige» kommunisthen? Ok. Da bør også religioner og såkalte påståtte rasebegreper forsvinne. Sammen med landegrensene. Det blir så likestilt og balansert og fint, skal du se.
Men så lenge vi lever, burde vi kanskje bare akseptere hvem vi er? Også vi som er den hatede majoriteten?

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon