Kjetil Rolness. Foto: Knut Fjeldstad / SCANPIX
annonse
annonse

Kjetil Rolness radbrekker norske medier for sin iver etter å påpeke rasisme og diskriminering.

– Det finnes en standardøvelse i norsk presse som vi kan kalle representasjonsritualet. Den går ut på følgende, skriver han i Aftenposten:

– Tell kvinnene eller minoritetspersonene i en attraktiv stilling i en sektor, bransje eller organisasjon. Tell mennene eller de hvite på samme sted. Pek på det tallmessige misforholdet. Voilà! Urett er avdekket. Og synderen må legge seg flat: Vi har sviktet. Vi har ikke vært flinke nok. Vi må jobbe mer med holdningene.

annonse

Les også: Kjetil Rolness: Jeg er ikke hvit – Jeg er pigmentmoderat

Rolness skriver at denne journalistikken ikke bygger på informasjon, men indignasjon. Han mener det er latskap, siden det er enkelt å telle, og enkelt å bekrefte våre fordommer – om andres fordommer. Men ingen spør:

– Bør vi forvente at alle grupper overalt skal være representert etter sin andel av befolkningen? Er statistisk skjevfordeling alltid et problem? Er den i seg selv bevis på diskriminering? Eller kan tallene ha andre årsaker, som handler mindre om moralsk og politisk svikt?

Som eksempel nevner han Aftenpostens avsløring, at bare 1 av 185 toppbyråkrater har ikke-vestlig navn. Mens i befolkning forøvrig er det 18,2 prosent med innvandrerbakgrunn.

Les også: Bare 1 av 185 toppsjefer i staten har ikke-vestlige navn

– Vi kan lett regne ut at perfekt representasjon ville gitt 34 statlige toppledere med mørk hud eller ikke-vestlig navn. 33 kandidater er altså blitt sjaltet ut av Gutteklubben Hvit eller systemisk rasisme. Men vent nå litt.

Rolness begynner å brekke opp tallene. Det fremgår at en toppleder i staten er mellom 40 og 65 år gammel. Vedkommende må ha en god norsk fremstillingsevne, det vil si at en må være født her. Det er ikke så mange ikke-vestlige som ble født i Norge for førti år siden.

Rolness har faktisk funnet svaret. Det var kun 2775 personer. Det var 0,06 prosent av befolkningen. Hvor mange i denne gruppen er nå mellom 40 og 67, og har lang høyskole- eller universitetsutdanning? spør han og svarer selv: «Neppe mer enn 400.»

Dermed kan innvandrerne med 1 av 185 stillinger like godt være overrepresentert, sier Rolness og avslutter:

annonse

«Slik er medieritualet. Det spiller ingen rolle at en særeuropeisk sport har null appell blant innvandrere, i motsetning til basket, eller kremt, cricket. Barrierer må bort, alle grupper må med, enhver nisje må speile hele befolkningen. Og snart kommer denne tittelen på en avisforside: LANGRENN ER FOR DE HVITE. Skiforbundet tar selvkritikk for lite mangfold i nasjonalsporten.»

 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon