En scene fra filmen The Predator fra 2018. Foto: K French/20th Century Fox/Kobal/REX.
annonse
annonse

Vestlige demokratiske åpne heterogene samfunn er svært sårbare for innflytelsesoperasjoner fra ondsinnede utenlandsk etterretning og strategiske rivaler i det internasjonale systemet.

Selve konseptet «innflytelsesoperasjoner» (engelsk: active measures) fra utenlandske etterretningstjenester er diffust og nærmest altomfattende. Det er ikke lett å forstå hva det kan innebære, men for dem som har tid, forklarer få det bedre enn den nå avdøde propaganda-eksperten og KGB-avhopperen Yuri Bezmenov.

Kort oppsummert defineres innflytelsesoperasjoner som «alt fra manipulering av media til spesialoperasjoner som innebærer ulike grader av vold.» Det inkluderer et bredt spekter av ondsinnede aktiviteter skreddersydd for å undergrave autoriteten og skape kaos i staten som er under angrep, inkludert: desinformasjon, propaganda, forfalskning av offisielle dokumenter, attentater og politisk undertrykkelse, samt inntrengning i religiøse institusjoner og forfølgelse av politiske dissidenter.

annonse

Konseptet kan spores tilbake til 1920-tallet, men skjøt først fart under Den kalde krigen, hvor Sovjetunionen etter hvert seilet opp som den ubestridte mesteren. Den beryktede sovjetiske etterretningstjenesten KGB spesialiserte seg på å bruke den åpne naturen til Vestens demokratiske samfunn mot dem selv. Prakteksempelet er den falske historien som ble plantet i media av KGB om at USA fant opp AIDS for å bruke sykdommen som et biologisk våpen – kjent som Operation INFEKTION.

Les også: Fremover vil relasjoner mellom verdens stater defineres av politisk realisme – uavhengig av hva norske politikere ønsker

De fleste innflytelsesoperasjoner er apolitiske, som innebærer at de ikke har noen ideologiske preferanser utover å best mulig undergrave autoriteten til maktpersoner og den sosiale harmonien – stabiliteten – til staten som er under angrep. Den aller mest kostnadseffektive metoden er å helle bensin på bålet i allerede betente samfunnsrelaterte politiske spørsmål, i motsetning til å konstruere nye konflikter fra bunnen av. Det har ikke noe å si hvilke saker det er snakk om, så lenge de kan utnyttes for å fremme interessene til den fremmede makten som står bak.

annonse

Etter å ha ligget en kort periode i dvale etter Sovjetunionens kollaps, har innflytelsesoperasjoner nå fått et voldsomt comeback i internasjonale relasjoner, og visse samfunnsstrukturer har vist seg mer sårbare enn andre. Gikk vestmaktenes åpne demokratiske politiske kultur og stadig mer heterogene demografiske natur, er de mye mer utsatt for slike innflytelsesoperasjoner enn mer homogene autokratiske stater, hvor informasjonsflyten er strengt kontrollert og regjeringsmakten monopolisert.

Videre har fremveksten av sosiale medier ført til en internasjonalisering og folkeliggjøring av den offentlige debatten med tanke på innenrikspolitiske spørsmål i vestlige samfunn. Resultatet er at innflytelsesoperasjoner har blitt et mer kostnadseffektivt realpolitisk verktøy enn noen sinne. Målet er å undergrave stabiliteten – og per definisjon attraktiviteten – til den vestlige samfunnsmodellen, gjennom å styre debatten i polariserende retning gjennom såkalte trollfabrikker eller femti-cent arméer (eller hva enn de måtte kalle seg).

Artikkelen fortsetter

Facebook undergraver demokratiet

Vestmaktenes opplagte svakhet fra et strategisk synspunkt – fra perspektivet til ondsinnet utenlandsk etterretning – er samfunnenes stadig mer heterogene komposisjoner, ikke bare etnisk, men også kulturelt. I takt med at majoritetskulturen må vike for en stadig større mosaikk av nisjeidentiteter – ofte med motstridende livssyn og interesser – er det naturlig å bruke disse motstridene identitetene til å så splid mellom de forskjellige gruppene, for å skape uro og undergrave attraktivitet til liberale åpne multietniske demokratiske samfunn.

Selv om det finnes flere eksempler, illustrerer «Black Lives Matter» -bevegelsen i USA fenomenet best i disse dager. Spørsmålet om USA faktisk er et rasistisk samfunn mot svarte mennesker eller ikke (sammenlignet med andre land) er ikke relevant i denne sammenhengen, så lenge det oppfattes slik av en stor nok del av den amerikanske befolkningen.

annonse

Fra et realpolitisk synspunkt er det helt naturlig at systemiske rivaler i det internasjonale systemet ønsker å bruke den voldsomme samfunnsrelaterte misnøyen som ligger bak BLM-bevegelsen til å fremme sine egne geopolitiske interesser, på bekostning av USAs. Rivaliserende makter har insentiver ikke bare til å bidra til å forsterke den voldsomme frustrasjonen som eksisterer blant svarte med tanke på systemisk rasisme i USA, men også samtidig piske opp stemningen blant hvite amerikanere ved fremstille BLM som en trussel mot deres identitet og kultur.

Les også: Resett intervjuer «guruen» John J. Mearsheimer: – Nasjonalisme er den viktigste ideologien i verden

Målet er å bidra til å skape mest mulig polarisering og kaos innad i det amerikanske samfunnet – ikke bare for å undergrave attraktiviteten til USAs samfunnsmodell, men også for at landet vender seg innover, slik at systemiske rivaler står friere til å forfølge sine geopolitiske interesser uhemmet globalt. Taperne av et slikt utfall blir ikke bare forkjempere for liberalt demokrati og rettsstaten, men også – paradoksalt nok – antirasistene selv, ved å undergrave attraktiviteten til multietniske demokratiske åpne samfunn i verdensopinions øyne.

Løsningen er ikke å gjøre Vestens nasjoner til etnisk homogene stater, for den demografiske utviklingen er irreversibel, og kan kun bremses ned, praktisk talt uansett hvilke tiltak som eventuelt iverksettes. Løsningen er heller å slutte å dyrke de selvdestruktive ideologiene som underbygger hele det multikulturelle dogmet – ved å fremme individualisme og felles nasjonale identitetsmarkører, i motsetning til å dyrke kollektivisme og fremmedkulturelle særpreg.

Alternativet er ikke særlig attraktivt og kan best forklares med en ond sirkel: Jo mer man fremmer identitetspolitikk og gruppebaserte politiske verdier i vestlige utdanningssystemer og media, jo mer legger man til rette for økt intern uro, jo mer vil predatoriske stater i det internasjonale systemet dra nytte av en stadig mer polarisert innenrikspolitisk situasjon, jo mer eksplosivt blir det på sikt.

Resultatet blir ikke bare at våre demokratiske åpne og frie samfunn blir betraktelige mer ustabile og mindre attraktive styringsmodeller sammenlignet med lukkede autokratier, men en slik kronisk intern uro vil også gjøre dem mye svakere til å stå opp for seg selv og forsvare sine geopolitiske interesser i et stadig mer faretruende internasjonalt sikkerhetspolitisk landskap.

Å gå baklengs inn i politistaten

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon