- Resett - https://resett.no -

Politisk kamp ventes etter Ruth Bader Ginsburgs død

Høyesterettsdommer Ruth Bader Ginsburg, som anses som liberal, døde fredag. President Donald Trump har nå muligheten til å utnevne en tredje høyesterettsdommer.

Hun døde av komplikasjoner som følge av kreft i bukspyttkjertelen, opplyser domstolen. Hun ble 87 år gammel.

Ginsburg ble ansett som en av domstolens fire liberale dommere. Hun ble utnevnt av Bill Clinton i 1993.

annonse
Trump kan utnevne ny dommer

Dødsfallet åpner opp for at president Donald Trump før valget kan utnevne en ny høyesterettsdommer for å erstatte Ginsburg. Om han gjør det, vil det trolig bety at det konservative overtallet i domstolen blir ytterligere styrket.

Trump, som talte under et valgkamparrangement i Minnesota da Ginsburgs bortgang ble kjent, ble orientert om dødsfallet av reportere på stedet først etter at han hadde forlatt scenen.

– Døde hun akkurat? Det visste jeg ikke. Hun levde et utrolig liv. Hva annet kan man si, var Trumps umiddelbare respons. Han sa ingenting om å fylle Ginsbergs sete i domstolen.

Ville ikke erstattes før valget
annonse

Kun noen dager før hun gikk bort, dikterte Ginsburg en uttalelse til barnebarnet Clara Spera, der hun oppfordrer Trump til å ikke utnevne noen ny dommer før valget.

– Mitt mest brennende ønske er at jeg ikke blir erstattet før en ny president blir tatt i ed, heter det i uttalelsen, som er gjengitt av NPR [1].

I dag sitter det fem dommere som anses som konservative, og fire, blant dem Ginsburg, som anses som liberale. I løpet av sin presidentperiode har Trump allerede utnevnt to dommere som anses som konservative, i Neil Gorsuch og Brett Kavanaugh.

Republikanernes flertallsleder i Senatet, Mitch McConnell, har allerede gjort det klart at Senatet vil holde avstemning for en eventuell Trump-kandidat.

Biden ber Senatet vente

Demokratenes presidentkandidat Joe Biden sier det er den som vinner valget som bør få nominere en ny kandidat til høyesterett.

– Det finnes ikke tvil, og la meg være helt tydelig her, om at det er velgerne som bør velge presidenten, og presidenten som bør velge dommeren, sier han i en uttalelse.

annonse

– Det amerikanske folk bør få si sin mening om hvem som blir den neste høyesterettsdommeren. Derfor bør ikke denne plassen bli fylt før vi har en ny president, tvitrer Demokratenes mindretallsleder i Senatet, Chuck Schumer.

Schumers uttalelse er en ordrett kopi av en uttalelse McConnell kom med etter at den konservative høyesterettsdommeren Antonin Scalia døde i 2016, mens Barack Obama fortsatt var president.

Hylles av det politiske USA

Høyesterettsjustitiarius John Roberts sier i en uttalelse [2] fra høyesterett at USA har «mistet en jurist av historisk kaliber».

– Vi i høyesterett har mistet en høyt aktet kollega. I dag sørger vi, men med visshet om at framtidige generasjoner vil huske Ruth Bader Ginsburg slik vi kjente henne – som en utrettelig og resolutt forkjemper for rettferdighet.

– Hun dediserte mange av sine 87 bemerkelsesverdige år til kampen for rettferdighet og likestilling, og hun inspirerte mer enn én generasjon kvinner og jenter, sier tidligere president George W. Bush i en uttalelse [3].

Den tidligere demokratiske presidenten Jimmy Carter omtaler [4] Ginsburg som et «fyrtårn for rettferdigheten».

– Vi står sammen med utallige amerikanere som sørger over tapet av en virkelig stor kvinne, heter det videre.

Hillary Clinton, tidligere utenriksminister og Demokratenes presidentkandidat i 2016, skriver på Twitter [5] at Ginsburg «banet vei for så mange kvinner, inkludert meg. Det vil aldri være noen andre som henne. Tusen takk, RBG».

Ruth Bader Ginsburg, høyesterettsdommer og feministikon, er død

Ruth Bader Ginsburg, som i nesten tre tiår var en markant forkjempet for kvinners rettigheter og likestilling i USA, døde av kreft fredag. Hun ble 87 år gammel.

Hun døde av komplikasjoner som følge av kreft i bukspyttkjertelen, opplyser USAs høyesterett.

Ginsburg ble regnet for å tilhøre den liberale fløy i amerikansk høyesterett, og hun var en tydelig stemme i samfunnsdebatten. I sine siste leveår ble hun også et popkulturelt ikon.

Ginsburg ble utnevnt til dommer i USAs høyesterett i 1993 av daværende president Bill Clinton. Hun var den andre av de totalt fire kvinnene i historien utnevnt til det livslange embetet.

Likestillingsfokus i akademia
annonse

Joan Ruth Bader ble født 15. mars 1933 i Brooklyn, New York av jødiske foreldre. Hun fullførte bachelorgrad fra Cornell-universitetet i 1954, der hun også traff mannen sin, Martin Ginsburg. I 1956 tok Ruth Bader Ginsburg fatt på jusstudier på Harvard, hvor hun var én av få kvinner blant 500 menn, og Columbia, hvor hun etter uteksamineringen lå på delt førsteplass i kullet.

Etter et par år som dommerfullmektig i tingretten i New York, vendte hun tilbake til akademia og det juridiske fakultetet på Columbia-universitetet. I forbindelse med arbeidet på en bok om svenske rettsprosesser, lærte hun seg svensk og tilbrakte tid i Sverige, noe som påvirket hennes syn på likestilling.

På 1960- og 70-tallet jobbet hun som professor ved det juridiske fakultetet på universitetene Rutgers og Columbia. Her arbeidet hun særlig med temaer knyttet til likestilling. På 1970-tallet var hun aktiv i prosjekter for kvinners rettigheter gjennom borgerrettsorganisasjonen ACLU. Hun førte flere rettssaker som satte juridisk presedens innenfor feltet for USAs høyesterett.

En frittalende pragmatiker

I 1980 ble Ginsburg utnevnt til dommer ved den føderale appelldomstolen i Columbia-distriktet i Washington av daværende president Jimmy Carter. Her jobbet hun til hun ble utnevnt til USAs høyesterett i 1993.

Høyesterett avgjør spørsmål knyttet til tolkningen av landets føderale lover og grunnloven. De ni dommerne, som utnevnes på livstid av presidenten, har dermed stor innflytelse i prinsipielle saker som er toneangivende for USAs politikk. Dette inkluderer blant annet likekjønnet ekteskap, retten til å bære våpen, ytringsfrihet og dødsstraff.

Som høyesterettsdommer var Ginsburg kjent for å være pragmatisk, men også for å ha kritisert domstolens majoritetsbaserte avgjørelser. Hun har forent den såkalte «liberale fløyen», som har vært i mindretall etter at president Trump utnevnte to nye konservative dommere. Hun og president Trump har flere ganger vært i tottene på hverandre i det offentlige ordskiftet.

De siste årene har hun også fått en økt nærvær innen populærkulturen. Hun har blant annet blitt portrettert i sketsjer på humorprogrammet «Saturday Night Live» og ble kjent under kallenavnet «Notorious RBG», en referanse til den amerikanske artisten Notorious B.I.G.

Ginsburg fikk påvist leverkreft sommeren 2020, en sykdom hun har slitt med i 20 år. Hun ble operert for tarmkreft i 1999, bukspyttkjertelkreft i 2009 og lungekreft i 2018. I tillegg fikk hun kreftbehandling i 2019.

Ginsburgs mann, Martin Ginsburg, var også jurist, og gikk bort i 2010. De hadde to barn, jurist Jane C. Ginsburg og musikkprodusent James Steven Ginsburg.

Tegn abonnement [6] eller støtt oss på andre måter [7] hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474