Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
annonse
annonse

I et intervju i Klassekampen svarer politidirektør Benedicte Bjørnland bekreftende på at det å tillate koranbrenning «øker risikoen i samfunnet». Ville hun svart det samme om spørsmålet var stilt annerledes?

Som:

– Løper samfunnet en større risiko ved at det tillates innvandring fra muslimske land?

 

annonse

Det var i et lengre intervju i den radikale avisa Klassekampen at politidirektøren svarte bekreftende på at koranbrenning økte risikoen i samfunnet. Bjørnland var også politidirektør da det i november 2019 ble gitt en instruks om at politiet skulle forhindre koranbrenning. Denne instruksen ble senere trukket tilbake av justisministeren.

Gjennom sine artikler og utvalgt av personer har Klassekampen i ukesvis ført en dårlig skjult agenda for å få til et forbud mot SIANs demonstrasjoner og kornabrenninger. Så også i intervjuet med Bjørnland. Her er et utvalg spørsmål og svar fra artikkelen:

– Løper samfunnet en større risiko for radikalisering av ekstreme islamister eller voldelige reaksjoner og hendelser når vi tillater at Koranen brennes? spør Klassekampen

annonse

– Det er PST som har ansvaret for å vurdere trusselbildet i Norge. Det framgår av deres åpne trusselvurdering at gjentatte handlinger som oppfattes som krenkelser av islam, vil øke potensialet for radikalisering til ekstrem islamisme. Dette er noe politiet forholder seg til og en risiko vi jobber målrettet med å redusere, blant annet gjennom et bredt forebyggende arbeid, svarer Bjørnland.

– Løper samfunnet en større risiko gitt at det i all hovedsak ikke er mulig å slå ned på koranbrenning?

– Slik som jeg leser PSTs vurderinger av dette, så kan man utlede det, ja, sier Bjørnland.

– Som politidirektør – hva er dine vurderinger av akkurat dette?

– Vi lever i et liberalt, høyt utviklet demokrati der ytringsfriheten er grunnlovsfestet. Politiet velger ikke hvilke meningsbærere som skal få lov til å ytre seg, men skal etter beste evne legge til rette for at alle skal kunne ytre seg innenfor trygge rammer, sier hun og legger til at politiet jobber målrettet med forebygging i forbindelse med demonstrasjoner.

– Med bakgrunn i trusselvurderingen fra PST kan man si at samfunnet aksepterer en større grad av risiko for å verne om ytringsfriheten, men samtidig er det en viktig del av politiets samfunnsoppdrag å jobbe for å redusere den risikoen. Det er ikke utelukkende et spørsmål om aksept av risiko, men også om hvordan vi kan bidra til å redusere risikoen. Det handler om rettigheter og verdier samfunnet må verne om i fellesskap, sier Bjørnland.

annonse

Kommentar

Det er ikke noe galt med svarene fra Bjørnland. At risikoen for vold, terror og annen kriminalitet fra muslimer i Norge øker når SIAN brenner koraner, er logisk. Slik sett er det spørsmålene fra Klassekampen som er ledende og viser hva de ønsker å få frem.

Men det Klassekampen ikke spør om, er hva som har skapt grunnlaget for at denne risikoen øker. Nemlig at det er så mange muslimer i Norge, som noen av dem i tillegg er så dårlig integrert at de kan reagere med vold når Koranen blir brent eller skjendet.

Les også: Rapport: Åtte av ti muslimske innvandrere vil forby islamkritikk

Og det er nettopp disse spørsmålene som pressen ikke har stilt politikere og øvrige innvandringsliberale krefter som i årevis har tatt til orde for at Norge skal åpne grensene for ytterligere flere innvandrere fra muslimske land.

Hadde pressen gjort det, skulle det blitt interessant å se hva politidirektøren hadde svart og om hun hadde vært like oppriktig som i spørsmålet om koranbrenningen økte risikoen. Her er noen av spørsmålene norske presse og Klassekampen kunne stilt, men ikke stiller:

– Har innvandringen til Norge ført til større terrorfare?

– Har innvandringen ført til økt fare for at nordmenn blir drept, ranet og voldtatt av mennesker med utenlandsk opprinnelse?

– Øker volds- og terrorfaren dersom innvandringen øker?

– Hadde det vært færre ekstreme islamister i Norge hvis vi ikke hadde hatt så stor innvandring fra muslimske land?

– Hadde SIAN brent Koraner i Norge hvis det ikke hadde innvandret muslimer hit?

– Er SIAN prisen vi må betale for at staten støtter muslimske trossamfunn og at hijab og andre islamske markører er mer synlig i Norge?

– Hadde det vært færre høyrekstreme i Norge hvis det var mindre synlig islam her?

– Er økt kriminalitet og høyere terrorfare prisen vi må betale for å ha høy innvandring?

– Løper samfunnet en større risiko ved at det tillates innvandring fra muslimske land?

Resett har ikke tenkt til å ta copyright på disse spørsmålene. Ethvert medium står fritt til å benytte dem neste gang de har politidirektøren, PST-sjefen eller utvalgte politikere i tale.

Det gjelder også Klassekampen.

I 2017 sa forøvrig 54,6 prosent av 10.000 mennesker i Europa JA da de ble spurt av Chatham House om de var enige i påstanden.: «all ytterligere innvandring fra overveiende muslimske land må stanses».

Man kan lure på hvorfor.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon