Trump-hatet viser seg å være dødelig for koronapasienter

De som har fulgt med i nyhetene på alternative media har antakelig fått med seg at Facebook, Youtube og Twitter m.flere har fjernet et video-intervju med flere leger som har lang erfaring med bruk at hydroksyklorokin ^[1] (og sink ^[2]) som en effektiv forebyggelse og kur mot koronaviruset. Begrunnelsen for sensuren er at legenes påstander ikke er i tråd med anbefalingene til Verdens Helseorganisasjon (WHO).

Nå har det seg slik at WHO fikk stoppet utprøvingen av hydroksyklorokin på grunnlag av en studie gjengitt i legetidsskriftet Lancet ^[3]. Der var konklusjonen at medikamentet ikke hadde noen virkning, og kunne i tillegg føre til hjerteproblemer.

En av legene som var med i det sensurerte intervjuet avslørte imidlertid Lancet-studien som dikt og fanteri, og magasinet trakk artikkelen tilbake 2 uker etter den var offentliggjort. Likevel har ikke bruken av hydroksyklorokin offisielt blitt startet opp igjen.

President Trump anbefalte fornuftig nok bruk av dette medikamentet, noe som sannsynligvis er en medvirkende årsak til at dette rett og slett har blitt en politisk kamp i stedet for et medisinsk spørsmål. I tillegg er bruk av hydroksyklorokin billig, ufarlig (i anbefalte doser) og brukt i mange tiår mot malaria. Om dette tas i aktiv bruk mot koronavirus, vil det kunne medføre inntektstap på flere milliarder dollar for den farmasøytiske industrien som kappes om å fremstille en vaksine.

Les også: Kan Big Tech ta loven i egne hender og utøve sensur? ^[4]

I land der man er vant med å bekjempe malaria, er hydroksyklorokin å få kjøpt uten resept og benyttes utstrakt i befolkningen. Dette gjelder eksempelvis for de fleste land i Afrika sør for Sahara samt India og Pakistan. Disse landene har i utgangspunkt ikke hatt tilsvarende nedstegning av samfunnene som vi har i vest – spesielt ikke i de tettest befolkede storbyene som f.eks Kalkutta. I India får hjelpearbeidere og politiet utdelt hydroksyklorokin, noe som har vist seg svært virkningsfullt.

Undersøker man statistikken Worldometers ^[5], ser vi en tydelig forskjell mellom disse landene og de fleste i-land. Dette sannsynliggjør at de intervjuede legene faktisk vet hva de taler om. Her er det bare Sør-Afrika som skiller seg negativt ut. Her er noen tall pr. 9. september:

Oversikt fra worldometers.info/coronavirus/#countries pr. 9. september 2020
Land	Tot.antall døde	Ant. Døde pr. mill innb.	Innbyggertall
Nigeria	1067	5,2	207 068 357
Sørsudan	49	4,4	11 218 401
Sudan	833	18,9	44 036 091
Etiopia	966	8,4	115 481 268
Somalia	97	6,1	15 973 145
Kenya	607	11,2	53 988 201
Tanzania	21	0,3	60 040 404
Gabon	53	23,7	2 235 312
Kamerun	415	15,6	26 665 949
Guinea	63	4,8	13 197 140
Guinea-Bissau	38	19,2	1 976 483
Sierra Leone	72	9,0	8 006 823
Gambia	99	40,8	2 428 899
Senegal	293	17,4	16 823 797
Zambia	300	16,2	18 476 730
Botswana	9	3,8	2 360 365
Zimbabwe	218	14,6	14 903 319
Mozambique	28	0,9	31 413 222
Namibia	93	36,5	2 549 419
Sør-Afrika	15 168	255,1	59 448 983
Benin	40	3,3	12 180 704
Madagaskar	206	7,4	27 820 103
Noen utvalgte ikke-afrikanske land:
USA	194 868	588,1	331 372 810
Italia	35 577	588,6	60 444 583
Sverige	5 842	577,8	10 111 264
Norge	264	48,6	5 429 288

 

For ytterligere å understreke forvirringen, hadde Aftenposten den 18. september 2020 en artikkel som begynte slik (på nettet):

«Afrika forbløffer forskerne. Tallene snur vedtatte sannheter om koronasmitte på hodet ^[6].

For et halvt år siden fryktet forskere hva som ville skje når koronapandemien traff Afrika med full kraft. Nå klør de seg i hodet og lurer på hva som egentlig skjedde. For innbyggerne i mange av Sør-Afrikas fattigste bydeler er fysisk avstand umulig. Å finne rent vann for å vaske hendene, er heller ikke lett. Derfor spådde helseeksperter at ikke bare Sør-Afrika, men hele det sørlige Afrika ville bli veldig hardt rammet av pandemien……»

Resten av artikkelen er bak betalingsmur, men essensen er at «ekspertene» ikke aner hvorfor Afrika i stor grad er spart for følgene av pandemien.

Sensur kan være dødelig.