En mann står ved siden av anti-regjeringsgraffiti ved det ødelagte havneområdet i etterkant av den massive eksplosjonen i Beirut, Libanon 11. august 2020. Foto: REUTERS / Hannah McKay.
annonse
annonse

Den store og tragiske eksplosjonen i Beirut kommer på toppen av, men er også et resultat av, et sviktende politisk system i Libanon. Mye av ansvaret ligger hos Hizbollah og dets allierte, som har forvandlet landet til det ugjenkjennelige.

Libaneseres grunnleggende rettigheter er blitt krenket på alvorlig vis i årevis. Korrupsjon og mangel på reell ytringsfrihet preger samfunnet, og dette er blitt tydeliggjort i kjølvannet av eksplosjonen. En rekke politikere har i lang tid brukt mer tid på å angripe sin egen sivilbefolkning, herunder media, journalister og privatpersoner, enn på å utføre arbeidet som kreves av dem. I praksis fornærmer de sitt folk, menneskers verdighet og statens suverenitet. Alle som er glad i Libanon spør: Hva skjedde egentlig med Libanon? Og hvor går vi videre etter den ødeleggende eksplosjonen – i seg selv et symbol på landets håpløse korrupsjon?

Protestene som har preget Libanon siden høsten 2019, gir uttrykk for dyp frustrasjon. Nylig leste jeg følgende hjertesukk: «De stjal sparepengene våre, de stjal våre egne private penger, de stjal offentlige penger, de stjal helsen vår, de stjal naturen vår, strendene våre og fjellene våre. De stjal drømmene våre, vår fremtid og håpet om et bedre liv, de stjal verdigheten vår og friheten vår».

annonse

Så lenge Libanon styres med illegitim makt og våpen, kan ikke landet ha en stat som gjenspeiler samfunnet og dets behov. Så enkelt – og så komplisert – er det.

Libanons spesielle politiske system fordeler makten mellom representanter for landets forskjellige grupper, med hovedvekt på sjia-muslimer, sunni-muslimer og kristne. Makten er blitt flyttet bort fra folket, og noen få mennesker har tjent store penger på dette. Denne eliten blir stadig rikere, samtidig som de dyrker interne politiske uenigheter uten at noen legger frem solide planer for å redde økonomien. Forslag fra parlamentarikere som kan forbedre situasjonen for sivilbefolkningen, blir gang på gang ignorert. Økonomien har for lengst kollapset. IMF og andre internasjonale långivere står fast ved sine krav om at Libanon må endre sin økonomiske politikk og gjøre noe med korrupsjonen før landet får mer økonomisk støtte.

Alt dette trengte ikke å skje. Libanon har i utgangspunktet hatt et godt forhold til både Vesten og arabiske land. Over tre millioner libanesere bor i USA, og flere hundre tusen bor i Canada, Australia og Frankrike. Over tre hundre tusen jobber i Saudi Arabia, over hundre tusen i De arabiske emirater, og i tillegg har en rekke libanesere flyttet til Brasil. Libanon preges av en internasjonal identitet. Men libanesere som har ønsket å komme hjem igjen, opplever at det er svært vanskelig på grunn av de spente forholdene som frarøver landet muligheten til systematisk å bygge en sterk økonomi, stabile arbeidsplasser, gode levevilkår og fysisk sikkerhet.

annonse

Kronikken fortsetter

Den libanesiske befolkningen ber om en internasjonal etterforskning av eksplosjonen i Beirut

Mange deler skylden for det ekstreme uføret Libanon har havnet i, men en viktig del av årsaken må sies å ligge i hvordan den nær ekstreme måten sjia-muslimske Hezbollah, med sterke bånd til Iran, har preget landets politikk på. Innflytelsen Hezbollah har hatt i libanesisk politikk, har bidratt til å isolere Libanon økonomisk og politisk, og har skapt sterke spenninger overfor landets sunni-muslimer og kristne, og mer generelt til arabiske land og Vesten.

Det som preget demonstrasjonene i fjor, var en forent holdning ikke minst blant unge libanesere om at disse etniske og religiøse motsetningene må settes til side, at ekstremisme må bekjempes, og at statens politikere skal tjene hele folket. Selv om korrupsjon og etnisk strid har preget mange av landets maktsentra, er det liten tvil om at Hezbollah har bidratt til dette på sterkt vis, bl.a. gjennom måten de har dominert utenrikspolitikken på, sin beskyttelse av smugling av penger, våpen, mat, fyringsolje og bensin, og sin kontroll over grensestasjoner både til sjøs og på land. Dette har bidratt til dyrere mat, til tider matmangel, fravær av gangbar valuta og mangel på bensin og strøm. Verdien til den libanesiske lira er desimert, og det er kutt i offentlige tjenester og bevilgninger på alle kanter.

Libanons store problemer er således først og fremst politiske, og de må løses politisk. Partiet Kataeb har krevd nye parlamentsvalg. Kataebs historie er sterkt knyttet til de kristne, og mange har anklaget partiet for å være for Israel-vennlige. Likevel ser stadig flere at partiet fremmer rimelige krav som bør kunne vinne støtte også hos sjia- og sunni-muslimer som ønsker en slutt på dagens håpløse situasjon. Kataeb som opposisjonsparti står fast ved at man må bygge et sivilsamfunn der kristne og muslimer møtes og lever i velstand og fred. De var de første, og blant veldig få, som trakk seg fra parlamentet etter eksplosjonen i protest mot at deres mange forslag til nytt valg, mindre sekterisme og en mer nøytral utenrikspolitikk ikke er blitt fulgt opp.

Det som startet høsten 2019 under navnet «Thawra» («Revolusjon»), er i realiteten et tverrpolitisk og tverr-religiøst rop om økt kompetanse i den politiske styringen og kamp mot maktmisbruk – et skrik fra befolkningen om at nok er nok. Væpnede militser har gjort sitt beste for å undertrykke Thawra ved systematisk vold og ved å skape kaos og krangel blant demonstrantene. Ånden fra protestene har de likevel ikke klart å knuse.

annonse

Eksplosjonen i august har gjort veien ut av kaoset enda vanskeligere. Men dette kan samtidig gi støtet til større ærlighet: Libanon må holdes unna de mange politiske og militære konfliktene i regionen, og må ikke preges av ekstreme krefter som primært ønsker en posisjonering av landet for eller mot andre land i området: Iran, Irak, Syria eller Israel, samt en styrking av egen ideologi. En viktig del av en slik utvikling består i at Hizbollah må miste mye av sin de facto makt over politikken. Dette er det også mange sjia-muslimer som ønsker.

Det må nå bli slutt på væpnet konflikt, undertrykkelse, korrupsjon og menneskelagde miljøkatastrofer. Libanons befolkning, i ruinene etter eksplosjonen, trenger å se muligheten for en politisk ledelse som ikke er styrt med jernhånd av militser og sekteriske interesser. Avisen Asas.com setter ord på Libanons tilstand når den sier at Libanon langt på vei er politisk okkupert av Hizbollah, og at dette må endres: «Det Hizbollah gjør, er å avbryte og ødelegge den normale utviklingen av politisk makt.» Nå er tiden kommet for endring.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon