Illustrasjonsbilde. Foto: Pezibear/Pixabay
annonse
annonse

G.W.F. Hegel: «Det virkelige er det virkelige»

Spørsmålet om Norge skal gi opphold til folk som oppholder seg i ”flyktningeleirer” på den greske øya Lesbos, gir nok en gang asyllobbyen anledning til å fremme sin resirkulerbare begrunnelse for hvorfor Norge er ”moralsk forpliktet” til å ta imot asylimmigranter: ”Norge er nemlig det (et av de) rikeste landet (landene) i verden”.

De som er født her i landet, har trukket vinnerloddene i det globale velstandsspillet, noe som ikke er rettferdig med tanke på alle de fattige og lidende i verden, heter det i den videre forklaringen av denne begrunnelsen. Som takk for at man ”tilfeldigvis” er født i Norge, bør man la dem som ikke er begunstiget med en slik fødsel slippe inn i landet, for at også de kan få dele godene i den norske ”Edens have”. Det er med andre ord urettferdig at Norge’s innbyggere ikke deler ”hellet og lykken” sin med asylimmigrantene på Lesbos.

annonse

At Norge er moralsk forpliktet til å ta imot immigranter, asylsøkere og flyktninger fordi landet ”tilfeldigvis” er så rikt, er en fast del av argumentasjonsrepertoaret til landet’s politikere og deres allierte i landets mange ”frivillige” organisasjoner. Dette argumentet (i mangel av noe annet?) har i en mannsalder vært framført med tyngde fra hele det politiske etablissementet og er i ferd med å bli en viktig del av det moderne, politisk korrekte Norge’s mytologi. Denne politiske mytologien er i det alt vesentlige definert og skapt av den politiske ”venstresiden” og venstresidens viktigste ideologiske satelitt i asylpolitiske spørsmål, Kristelig Folkeparti. Denne mytologien deles, ikke bare av så å si hele det politiske Norge, men også stort sett hele befolkningen, og den er blitt en sentral del av den moderne, norske folkemytologien.

Særlig populær og utbredt er denne mytologien hos politisk engasjerte ungdommer. En av landets viktigste institusjoner for utvikling av politisk korrekt mytologi og indoktrinering, avisa Aftenposten, har åpnet sine debattsider for de unge, slik at også de kan bidra med å trygge og utvikle denne mytologiske arven. På den måten faller byrden med å videreføre arven ikke utelukkende på politikere som Audun Lysbakken, Kjell Ingolf Ropstad, Une Bastholm, Guri Melby, Erna Solberg, Jonas Gahr Støre osv., osv. Her om dagen kunne man i avisens spalte for debattglad ungdom (Si; D) lese et innlegg av en 19-åring som skrev: ”Vi bor i Norge, mange av oss fordi vi har hatt flaks og ble født her i et av verdens rikeste land. Da burde vi bruke litt av våre ressurser på å hjelpe dem som ikke har hatt like mye flaks.

Les også: Den egentlige samfunnsvirkeligheten

annonse

Nå er jo dette ikke noen oppsiktvekkende uttalelse med tanke den politisk korrekte svadaen som til stadighet gjentas av politikere her i landet, særlig politikere i KrF, MDG, SV og Rødt. Mediene nærmest flyter over av politiker-uttalelser om Norge som verdens rikeste land og den flaksen landets innbyggere har hatt, og har, ved å bli født innenfor nasjonens grenser. Noe som skurrer litt i innlegget til 19-åringen, er at ikke alle, men mange av oss har hatt flaks ved å bli født her i Norge. Det kan jo være en skriftlig lapsus fra forfatterens’s side som ikke er fanget opp av avisens iherdige moderatorer i debatt-redaksjonen. Men utsagnet kan også være uttrykk for en tvil om at det å fødes i Norge nødvendigvis er en paradisisk erfaring. Det finnes fremdeles innfødte mennesker i dette landet som har erfaringer med armod i langt mer enn en forstand, noe som ikke ser ut til å skape synderlig tvil og plage for skaperne og forvalterne av dagens politiske myte-univers, i hvert fall ikke i en asylsøkersammenheng. Særlig i tvil var ikke daværende leder i Sosialistisk Ungdom, Andreas Sjalg Unneland, da han for et par år siden i den revolusjonære og statsfinansierte løpeseddelen Klassekampen (ca 40 millioner i statlig driftsstøtte) skrev: ”Å bli født i Norge er som å vinne i Lotto. Det er ikke din fortjeneste at du ble født i verdens rikeste land med store muligheter for et godt liv. Du vokser opp i en familie som du ble født inn i helt vilkårlig”.

En av grunnpilarene i dagens norske asylmytologi er altså påstanden om at man tilfeldigvis og vilkårlig er født i Kongeriket og til velstand. En slik påstand har flere implikasjoner, blant annet at de som fødes, har innflytelse på eller kan velge hvor de fødes og kan stilles til moralsk ansvar for valget. Tankegangen ser ut til å bygge på en forestilling om hjemløse og evige menneske-sjeler som hvileløst driver omkring på stadig jakt etter en kropp der de kan ta bolig og slå seg ned og forløses når nytt menneskelig liv fødes. Hvilken kropp sjelene slår seg ned i, beror på, ifølge en slik tankegang, hvor det er ledig plass i en kropp. Og det vil også, stadig ifølge en slik tankegang, være nokså tilfeldig og vilkårlig hvor man blir født, enten det nå er i Norge, Surinam, India, Kenya og Sverige, eller hvor det nå skulle være plass for hvileløse sjeler. Og for de sjelene som velger seg i en kropp i velferdsstaten Norge, er altså resultatet som å vinne en fet Lotto-gevinst. De som er så heldige at de fødes i Norge, skal derfor være takknemlig for det og føle skyld og, ifølge god luthersk tradisjon, få dårlig samvittighet for at de er født her i landet og ikke i et fattig land.

Den bedrøvelige sannheten derimot er at man enten blir født eller ikke født, og at man verken kan bestemme hvor eller om man fødes. Disse valgene er helt utenfor kontroll for den som fødes. Sett i dette perspektivet er det altså intet tilfeldig eller vilkårlig over hvor man fødes, man blir nødvendigvis født der man blir født. Ja, den som fødes i Norge, kunne aldri ha vært født noe annet sted. Blir man født i Norge, så blir man født i Norge og intet annet sted, og det å fødes her i landet har derfor intet med flaks å gjøre. Flaks forutsetter valg, og hvis man tror at de som fødes i Norge, hadde som alternativ å fødes i slummen i eksempelvis Mumbai, så kunne man ha snakket om flaks eller uflaks. Ei norsk kvinne kan selvsagt reise til Mumbai for å føde, men man kan ikke laste den som fødes for det valget mora har gjort. Den som fødes, har intet valg. Blir man født i Norge i en overklasse- eller underklassefamilie, blir man født der og ingen andre steder. Den som fødes, har intet alternativ. At man fødes Norge, har altså ikke noe med flaks, tilfeldighet eller vilkårlighet å gjøre, men med nødvendighet. Og for denne nødvendigheten skal altså de som fødes her i landet, føle takknemlighet og skyld.

Les også: Bistands-galskapen er fortsatt unntatt offentlighet

På den andre siden er det tilfelle at den som fødes her i landet, har større utsikter til materiell velstand og til å leve i et demokrati enn i mange andre land ute i verden. Dette er et empirisk faktum som ikke har med nødvendighet å gjøre, men med muligheter og som henger sammen med historisk utvikling og med teknologiske, økonomiske, kulturelle og sosiale forhold. De som fødes i Norge, har altså statistisk sett sjanse til bedre kår enn mange av dem som er født i andre land. Dette er en statistisk kjensgjerning så lenge denne historiske situasjonen vedvarer. Men heller ikke det norske samfunnet er et resultat av et økonomisk og kulturelt Lotto-spill. Det er et resultat av generasjoner’s arbeid og slit, av oppfinnsomhet, av vitenskap som ble ”oppfunnet” i Europa, et resultat av produktiv og ”rasjonell” organisering av økonomien, av demokratisk utvikling og likestilling bort fra et samfunn preget av nedarvede privilegier og store forskjeller mellom folk. Norge er altså et produkt av de store økonomiske, sosiale og kulturelle omveltningene som har preget landet og Europa for øvrig de siste hundreårene, en utvikling som gjorde at det europeiske mennesket begynte å forstå seg som et produkt av historien, og som et slikt historisk produkt også kunne se på seg selv som et aktivum og en medskaper i utviklingen av dette historiske produktet, det norske samfunnet.

Norge og den vestlige verden har seg selv å takke for denne utviklingen. Om utviklingen vil fortsette å være god, gjenstår å se. At man i andre deler av verden ikke har tatt del i en lignende, økonomisk utvikling i samme grad som i Norge, er intet rettferdighetsspørsmål i den forstand at Europa skulle være ansvarlig for verdens ”rettferdighet og urettferdighet”. I dag vet man hva som trengs for å organisere et velferdssamfunn. Når man i mange land ikke makter en slik organisering, er det en annen sak, men en sak som trenger en forklaring, og den forklaringen finner man først og fremst ikke i den moderne, vestlige verden, men i de ”fattige” landene selv. Ifølge den politisk korrekte tankegangen, er den rike verden årsaken til og ansvarlig for elendigheten i fattige land. Og de velstående landene skal, ifølge denne tankegangen, betale en skatt eller avgift til fattige land (bistandshjelp) fordi de velstående statene har organisert sine samfunn på en mer effektiv, velstandsskapende måte enn de landene som mottar denne ”skatten”.

annonse

Faktum er altså at land som har gjennomført en økonomisk ”vellykket” organisering av sine samfunn, betaler en skatt til samfunn som ikke vil, ikke evner eller har forutsetninger til å gjennomføre en slik organisering. Hva som er rettferdigheten i en slik ordning, kan man sannelig spørre seg om, og et slikt spørsmål er gjort fullstendig fredløst i den politisk korrekte diskursen. Dette spørsmålet eksisterer heller ikke i den mytologien som vokser seg stadig sterkere og som knebler det vesle som finnes av kritikk i Norge og andre vestlige samfunn. Og dagens politikere kan se framtida fortrøstningsfullt i møte. Den politiske korrekte mytologien og dens rettferdighetsforståelse gjennomsyrer dagens ungdom i en slik grad at det ikke skulle være noen som helst bekymring for at ikke den mytologiske arven trygt videreføres, og endog i forsterket form. Og ungdommen er den beste garantien. Det bærer alle debattinnleggene i norske MSM oppløftende bud om, skrevet av 19-åringer i Aftenpostens Si; D og medlemmer i de etablerte partienes ungdomsorganisasjoner.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon