Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
annonse
annonse

Det sveitsiske politiske systemet er ganske fascinerende. 

Det politisk liv bestemmes vesentlig av de politiske partiene, som er desentralt organisert.

Sveits sitt direkte demokrati er slik utformet at folket bestemmer direkte og har det siste ordet i de fleste saker som angår lokalsamfunnene, fylkene og landet som helhet. Dersom noen samler underskrifter til et referendum, så kommer sakene opp for folkeavstemning.

annonse

Dette systemet er helt sentralt i den sveitsiske forfatningen. Det har vokst fram fra begynnelsen av, fra de første kantonene slo seg sammen og grunnla Sveits, for over 700 år siden. I 1291 slo tre områder seg sammen, nemlig Uri, Schwyz og Unterwald og avla ed på at de ville danne en allianse som motvekt til Habsburgerne. Denne ble etterhvert utvidet da stadig flere områder ville bli med, også fransktalende og italiensktalende områder.

I begynnelsen ble avgjørelser tatt av en Landsgemeinde, dvs folk kom sammen, gjerne på en åpen plass på stedet, og stemte ved håndsopprekning (som i antikkens Hellas). Dette gjøres forresten fremdeles i noen små kantoner. Det kalles også Forsamlingsdemokrati, og går tilbake til middelalderen. Staten Sveits ble grunnlagt og anerkjent som stat ved freden i Westfalen i 1648.

Folkeavstemninger
Fire ganger i året går sveitserne til valgurnene for å si Ja eller Nei til de forskjellige sakene som er oppe til avstemning. Noen folkeavstemninger er obligatoriske: ifølge deres grunnlov må forskjellige avgjørelser tas av folket.

annonse

Et eksempel som kan være interessant for oss er den obligatoriske avstemningen angående medlemskap i EØS i 1992. Befolkningen avgjorde at Sveits ikke skulle være med i EØS; noe de aller fleste er svært glad for idag. Denne avgjørelsen ble nedfelt i grunnloven.

Parlamentet
Selvsagt har Sveits også et parlament, med to kammer, og en regjering. Denne kalles Der Bundesrat. Sveits er jo en føderasjon, hvor kantonene har stor uavhengighet.

Det direkte demokratiet
Ved det som kalles Volksinitiative (Folkeinitiativ) og Referendum (referendum, avstemning) har folket på alle områder direkte innflytelse på regjeringens arbeid. Det er alltid folket som har siste ordet.

Eksempel:
Parlamentet avgjør at det skal innføres veigebyrer. Dersom noen er imot dette så samler man underskrifter, og dersom det er mange nok så kommer saken opp til folkeavstemning. Dette skjedde forøvrig i 1984. Folket sa da Ja til et årlig gebyr på 40 Sfr. Men da regjeringen ville øke dette gebyret for ca. ett år siden, så ble svaret fra folket Nei. De fikk klare seg med det som var!

Referendum
Folket kan i en folkeavstemning/refrendum godkjenne eller forkaste parlamentariske avgjørelser i et Obligatorisk Referendum, f.eks. når det dreier seg om forandringer i forfatningen/grunnloven.

De har også fakultative avstemninger, da må minst 50 000 underskrifter samles i løpet av 100 dager for at avstemningen skal finne sted. Dersom mange nok er uenige med resultatet av et referendum kan de samle underskrifter og dette kan komme opp til folkeavstemning igjen.

Initiativer
100`000 borgere kan ved å samle underskrifter framtvinge en folkeavstemning angående en endring av grunnloven. Ofte starter politiske partier et initiativ, slik Folkepartiet iår gjorde med hensyn til EU-innvandring. Initiativer har alltid med grunnloven å gjøre.
Og mange sa nok nei til dette initiativet fordi de ikke syntes at en slik sak skulle innlemmes i grunnloven.

Les også: Sveitserne skal si ja eller nei til innvandring fra EU-land

annonse

Dessuten er sveitserne pragmatiske. Denne saken handlet om EU-innvandring, ikke innvandring fra andre kulturer. Og i praksis handlet det om arbeidsinnvandring, for ingen kan innvandre til Sveits uten å kunne forsørge seg selv.
Sveits er ganske avhengig av arbeidskraft fra særlig nabolandene, de har simpelthen ikke nok folk selv til å fylle alle jobbene. I helse- og eldreomsorgen, og også i hotell og turistnæringen arbeider svært mange tyskere, østerrikere, franskmenn og italienere, især folk fra grenseområdene (Grenzgänger). Disse pendler ofte over grensa til jobben i Sveits.
Uten disse menneskene ville Sveits fått problemer med å få disse sektorene til å gå rundt. Og da det er folk fra vår vestlige kulturkrets så har det ikke bydd på problemer heller. Utfallet av denne avstemningen har alt med dette å gjøre.

Bortsett fra de avgjørelsene hvor en folkeavstemning er obligatorisk, så kan omtrent alt komme opp til avstemning. Og også lokale saker blir avgjort ved folkeavstemning, f eks. hvilke kandidater man vil ha i by/kantonsregjeringen, eller ting som har med skolesystemet å gjøre.
Også når det gjelder skattesatser: kommunen du bor i sender hvert år ut forslag til budsjett og der dreier det seg også om kommuneskatten. Da skal folket akseptere eller forkaste dette forslaget.
Det kan også komme forslag om kommunesammenslåing, og også dette blir selvsagt avgjort av folket.

Parlamentet
Det sveitsiske parlamentet er et miliz-parlament. Det vil si at parlamentarierne ikke har dette som en fulltidsjobb. De får ikke lønn av staten, kun betaling for møteaktivitet og omkostninger. På den måten får en folk til denne jobben som synes det er viktig å yte noe for landet! Ikke karriere-opportunister.

Regjeringen
I Sveits heter den på tysk Bundesrat (Bund=Forbund). Den består av sju likestilte medlemmer (Kollegialitetsprisippet) som representerer de største politiske partiene. Disse leder de forskjellige departementene. Regjeringen blir valgt av parlamentet. De har en leder, Forbundspresidenten, og en vise-forbundspresident. Disse blir valgt for et år i en turnusordning. Men de har ikke funksjon som statsoverhode. Når det gjelder fylker, så blir regjeringsmedlemmene valgt av folket.

Dette er selvsagt bare en grov skildring av det sveitsiske direkte demokratiet. Det finnes mange detaljer, og det er også slik at både kommuner og fylker har stor grad av selvstyre. Og når det gjelder endringer i grunnloven så har folket i alle fall det siste ordet. Lover er underlagt obligatorisk eller fakultativt refrendum, alt etter sakenes viktighet.

Da regjeringen består av representanter for alle de store politiske partiene, og da folket har det siste ordet, får man en regjering som jobber for hele folket. Ikke kun for dem som stemte på partiet deres, slik det er i egentlig alle vestlige land.

Hvorfor denne artikkelen?
Det som er påfallende når man bor endel i Sveits er at folket ikke føler seg forbigått, at politiske beslutninger blir truffet over hodene deres. Jeg hører aldri den håpløsheten og oppgittheten som jeg nå hører i Norge (og andre land). Det er nemlig noe helt annet å kunne si Ja eller Nei direkte, fra sak til sak!

Jeg vil gå så langt som å si at sveitserne føler at de er staten. Dette var også grekernes hensikt da de oppfant demokratiet. (Demos=folk; kratia=styre). Jeg tar med dette fra Wikipedia, for mange mennesker idag vet ikke hva demokrati betyr, hva det står for. Kanskje særlig de unge!

«Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes. Kjennetegn ved demokrati er frie valg, flertalsstyre, retten til å være uenig med flertallet, og at individenes grunnleggende rettigheter ivaretas.»

 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

annonse

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon