Illustrasjonsfoto NTB.
annonse
annonse

Hele Vest-Europa er nå rød sone.

Rød sone er definert som at andelen positive prøver skal overstige fem prosent av det totale testantallet, og det skal være minst tyve nye smittetilfeller pr hundre tusen innbyggere de siste fjorten dagene. Hvor denne definisjonen kommer fra og hva som er begrunnelsen for den, aner jeg ikke, men det forekommer meg at det ikke skal mye til for at en sone blir rød. Kanskje noen i kommentariatet kjenner begrunnelsen for denne definisjonen.

Vi vet mye mer om Covid-19 nå enn i vår. Det viktigste er at dødeligheten blant yngre er lav. Den er ca 1 av 1000 for smittede under 70 år (infection fatality rate). For unge er dødeligheten på linje med eller lavere enn for influensa. For eldre ser dødeligheten for Covid-19 ut til å være høyere enn for influensa.

annonse

Det synes for meg å være et manglende perspektiv på tall hos politikere, journalister og andre når det gjelder Covid-19. I Bergen var det en (forbigående) økning i antall positive prøver i september. Den 12. september sto det i VG at det var registrert 43 ny tilfeller siste døgn. Byrådsleder Roger Valhammer kommenterte dette ifølge VG med at «Nå er det alvor folkens». Personlig har jeg erfaring fra en influensaepidemi i Bergen som setter disse tallene helt i skyggen.

Influensaepidemien i Bergen 2000/2001

I 2000 var jeg avdelingsoverlege på medisinsk avdeling ved Haraldsplass Diakonale sykehus i Bergen og hadde det overordnede medisinske ansvaret. Noen dager før jul ble sykehuset over natten rammet av en influensaepidemi. Gjennomsnittlig antall innleggelser i døgnet gikk opp fra 15 til 25. Avdelingen hadde for få senger til å håndtere en slik økning og kirurgisk avdeling måtte avse senger til våre pasienter. Legevakten og fastleger ble informert og bedt om å begrense innleggelser til det høyst nødvendige. Det resulterte i at de aller fleste innleggelsene skyldtes influensa med komplikasjoner mens innleggelser for andre sykdommer gikk ned (slik tilfellet var i vår hvor for eksempel innleggelser av pasienter med hjerneslag nesten ble halvert). Penicillin er standard behandling for influensa komplisert med lungebetennelse og gis intravenøst tre til fire ganger i døgnet. Våre sykepleiere hadde ikke sjanse til å rekke over dette, men heldigvis kunne våre infeksjonsoverleger opplyse at det fantes et effektivt, men dyrt antibiotikum som bare gis en gang i døgnet og det reddet pasientene (og sykehuset).

annonse

Les også: Facebook og Twitter sensurerte Trump – men WHO-tall kan gi presidenten rett i corona-tweet

Svært syke influensapasienter strømmet inn daglig og vi ante ikke hvor lenge epidemien kunne vare, men etter tre uker stoppet den opp like brått som den hadde begynt. Oppsummert ble ca 20 pasienter med influensa og lungebetennelse innlagt daglig, og over tre uker ble det til ca 400 pasienter (noen ble reinnlagt).

Også på Haukeland universitetssykehus var det mange innleggelser og siden Haukeland har ansvar for et område som er dobbelt så stort som Haraldsplass antar jeg forsiktig at minst 600 pasienter ble innlagt der i samme periode. Det betyr at det ble innlagt ca 50 pasienter eller mer i døgnet på begge sykehus for influensa og lungebetennelse. Det tilsvarer ca tusen pasienter til sammen på tre uker og til sammenligning er antallet Covid-19 pasienter innlagt på sykehus i hele Norge fra i vinter til 8. oktober 1140 pasienter ifølge Folkehelseinstituttet. Bare noen få prosent av alle influensasmittede blir lagt inn på sykehus så totaltallet pasienter med influensa i Bergensområdet i samme periode må ha vært opp mot 50.000 og det tilsvarer over 2000 nye tilfeller i døgnet.

Tallene fra influensaepidemien i 2000/2001 i Bergensområdet var derfor av en helt annen størrelsesorden enn Covid-19 epidemien til nå. Heldigvis var sentrale myndigheter mer eller mindre uvitende om epidemien som ble håndtert på en god måte uten at den vakte oppsikt eller frykt blant Bergens befolkning. Heller ikke media viste interesse for den. Nedstengninger eller karantene var det aldri snakk om.

Flokkimmunitet

Alle virusinfeksjoner sprer seg til flokkimmunitet er etablert. Nåværende bremse eller slå ned strategi kan bare utsette flokkimmuniteten. Dersom strategien er effektiv, kan det i teorien ta flere år og da må vi leve med usikkerhet når det gjelder nedstengninger, karantene eller reiserestriksjoner til utlandet med mindre strategien endres. Konsekvensene av en langvarig slå ned strategi for helse utenom Covid-19, forretningsvirksomhet, utdanning og livskvalitet, kan bli utålelig for befolkningen.

annonse

Internasjonale eksperter anbefaler at Covid-19 får spre seg uhindret blant yngre mens gamle og sårbare beskyttes. På denne måten vil vi raskt oppnå flokkimmunitet med minimal dødelighet. Dette vil være den beste strategien for langsiktig beskyttelse av eldre og sårbare. Sverige har en slik strategi, men svenske myndigheter har innrømmet svikt i beskyttelse av de gamle og sårbare med relativt høy dødelighet til følge i vår.

Influensaepidemien i Bergen i 2000/2001 varte bare tre uker og er for lengst glemt av de fleste. Den gikk over i historien uten ødeleggende langsiktige konsekvenser slik strategien mot Covid-19 allerede forårsaker. Spørsmålet er når myndighetene innser at Covid-19 epidemien ligner på influensaepidemier og bør håndteres deretter. For meg ser det ut til at journalister, politikere og mange leger mangler perspektiv når det gjelder å sette Covid-19 i en større sammenheng og ikke evner å gjøre fornuftige avveininger (trade offs) til beste for befolkningen. Eller holdes viktig informasjon skjult for befolkningen?

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon