Ytringsfrihetskommisjonens første møte på nye Deichman Bjørvika. Kommisjonens leder Kjersti Løken Stavrum og kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja (V) står foran. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
annonse
annonse

Som medlem av et politisk lokallag hender det at det dukker opp ideer som kan bringes videre og testes for om dette er brukbart og meningsfylt. 

Oppslag og diskusjoner rundt dette med ytringsfrihet var nok inspirasjonen til å tenke at det vi trenger er KLAR TALE.  I strømmen av meninger fra det politiske establishment,  kan egentlig alt pakkes inn i formuleringer som åpner for både retrett og korreksjoner, alt etter hvilke reaksjoner som kommer.

Klar tale henger sammen med konsekvens.  Som den gangen Arbeiderpartiet krevde en oppslutning på 36,9 % – hvis ikke var det  et nederlag  og som førte til at de borgerlige overtok.  Nå var vel dette en lite gjennomtenkt klar tale,  men viser at det er en sammenheng.

annonse

Les også: – Det er ingen menneskerett å få innvilget asyl i Norge (+)

Ser vi på hvordan våre politikere takler problemer rundt innvandring  og de utslag vi kan lese om i mainestream media,  er klar tale helt fraværende.  Her gjelder det  å holde kjeft,  si minst mulig eller gjøre som svenskene.  Forklar det hele med utenforskap eller trangboddhet.   Media generelt, godt hjulpet av tunge subsidier,  er lite interessert i å legge seg ut med pengesekken.  Da pakker de det heller inn i en slags nytale som de vet får godkjentstempel i politiske kretser.

Hva er da så farlig med klar tale siden vi ser så lite til det.  Tja – kanskje sammensuriet ikke tåler  klar tale.  Kanskje er vi en nasjon av sarte sjeler som løper til psykologen for trøst når vi får vite at verden også består av folk som raner barn på gaten,  snylter på NAV,  lyver om alder og forfølgelse i hjemlandet og i tillegg tilber en annen gud enn vår vanlige.   Ikke lett å formidle klar tale når man står i spagat mellom journalistisk integritet  og politiske føringer for hva som kan skrives.

annonse

Antakelig vil våre velmente politikere skjerme oss for virkelighetens brutalitet og urettferdighet.  Det rare er at vi får klar tale på noen områder.  Branner, kollisjoner, drukninger, skyting på øyer og i moskeer er helt ok  sammen med solid omtale av sårbare barn i flyktningsleire.  Overfallsvoldtekter og knivran hører vi mindre til.  I hvert fall hvis hudfargen er mørkere enn gjennomsnitts norsk.  Men her er vel  forklaringen nok en gang utenforskap og trangboddhet.  Og da er det meste sagt.

Les også: Frp vil skjerpe statsborger-krav for barn av IS-medlemmer

Det er ikke urimelig å anta at det norske folk gjerne ser mer klar tale på områder hvor tåka har lagt seg godt til rette, i tykke lag.  Spørsmålet og utfordringen til det politiske miljø er hvilket parti som først tør å komme med klar tale.  Eller må vi fortsatt tolke eller lese mellom linjene i det som serveres i norske media.  For oss ute i virkeligheten ser vi en sammenheng mellom politiske føringer og hva som formidles i media.

Endres føringene,  vil også media  endre seg.    Noen som tør være først ute eller må vi fortsatt lene oss på Resett,  Document og HRS.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon