Illustrasjon: durantelallera/Shutterstock
annonse
annonse

Størst biceps og kvassest sverd førte de første regenter til tronen i tidenes morgen. Den påfølgende arverekken gjennom konger, keisere og andre etter hvert innavlede monarkiske entiteter regjerte de vestlige flokkene gjennom tusener av år.

Kontrollen over folkene ble delegert til et kobbel av ryggslikkende, adelige «rådgivere» som ved hjelp av trusler og vold kuet den minste antydning til opprør mot føydalherrene. Sammen med like villige prelater som i kraft av å være selveste Guds talsmenn på jord velsignet selv den mest motbydelige og tilbakestående regent i påfugl-gevanter.

 Feudalkapitalismen

annonse

 Så med ett, som sendt fra oven, kom opplysningstiden. Jorden var plutselig ikke lenger flat som en pannekake. Og du unnslapp etter hvert både heksebrenning og strekkbenker om du påstod det høyt. Med den industrielle revolusjonen kom det nye adelskapet – feudalkapitalistene. I et par hundreår utnyttet de arbeidere nærmest som slaver for seg og adelskikadorene.

Menneskelig helse og velferd sto ikke høyt på dagsordenen i de kretser og i 1917 kom backlashet for turbokapitalistene. I Russland vendte befolkningen seg mot tsaren og hans medspillende bankierer og dette skremte selvsagt livskiten av den øvrige verdens monarker, oligarker og industriherrer, som fryktet at dette skulle spre seg som ild i tørt gress. Med ett slag var dessuten ikke planeten Tellus lenger uendelig stor. Ja, en forfatter mente endog at den kunne rundes på 80 dager selv for en alminnelig reisende med både dampbåt, ildsprutende jernhest og automobil.

Sosialismens akilleshæl

annonse

 Men folkenes såkalte frigjøring, sosialismen og kommunismen viste i tiårene etter tilblivelsen at både Marx, Lenin, Stalin og Mao hadde glemt ett meget viktig poeng. Selvironiserende sovjetere sa det til slutt slik: -Staten later som de betaler, så vi later som vi jobber. Akilleshælen til det kommunistiske paradiset var nemlig ikke at det ikke er givende å dele godene, men at det er adskillig mindre interessant først å skape dem. Menneskenaturen er nå en gang slik at det er greit å elske sin neste, men som bokji sier – som oss selv. Vi vil gjerne selv ha noe igjen for innsatsen. Ikke bare øse all vår kreativitet og innsatsvilje ut over et uendelig mottaksapparat av til dels giddalause trengende. Slik er vi rett og slett ikke innrettet i toppetasjen.

Les også: – Det er ingen menneskerett å få innvilget asyl i Norge

Globalismen

Vi er dessuten ubetingede flokkdyr som prioriterer vår familie, våre nærmeste venner og våre landsmenn foran fremmede. Det er bare ved å erklære denne naturlige lovmessigheten full krig at vi tilsynelatende kan inkorporere ikke-kompatible antagonister som en del av vår intimsfære. Men bare tilsynelatende. Nasjoner er opp i gjennom historien gått til krig mot hverandre. Men det er først i vår tid at fantaserende, vestlige illusjonister har erklært den menneskelige naturen krig. En skal ikke ha mange år på baken eller mye hår i ørene for å annamme at det i så fall er en krig menneskeheten er dømt til å tape. Globalismen er i hele sitt vesen like naturstridig som sosialister som preker likhet mens deres egne bank-konti svulmer over av millioner. Et patetisk hykleri.

Sosialkapitalismen

Det er vanskelig nok for vandringsmannen å styre sin vei her i livet, lærte vi på søndagsskolen. Den vise skjønner umiddelbart av dette at det ikke blir enklere også å forsøke å detaljstyre andres veier. Det er nettopp denne erkjennelsen som utviklet etterkrigstiden i Vesten som det kanskje beste styresettet verden hadde sett. Kloke ledere falt ned på en middelvei der de også klarte å styre unna. Yte etter evne og få etter behov ga etter hvert BÅDE kapitalister nok intensiv for å skape ideene, OG den jevne borger nok igjen for sin arbeidsinnsats. Resultatet for det homogene Norges del frem til 1970-årene fikk – ikke ufortjent – karakteristikken: verdens beste land å bo i. Kapitalisme med sosial profil.

Dessverre har dagens vestlige innbyggere tatt vår fredfulle, velstående sameksistens for gitt, som en naturlov som også gjelder alle andre kulturer. Dette kan vise seg å være en utilgivelig generaltabbe som styrter både fred, finanser og daglig trygghet utfor fjellskrenten. De skjønner ikke at meldingen til verden «se så snille vi er» ute oppfattes som «se så dumme vi er». Man kunne like gjerne ropt ut «økonomiske predatorer i alle land, foren dere» og kom hit!

Sosialdemokratiets velferdsingeniører ga seg ikke da målet om likhet og rettferdighet i det nærmeste var nådd. Fantasi-idealistene overtok rorkulten fra de mer sindige forfedrene og resultatet er en generasjon av etterkommere som aldri fikk prentet inn at forut for å nyte kommer å yte. Velferd, fred og trygghet tas for gitt av stadig flere, mens mediene i stor grad tier om et svinnende oljefond.

annonse

Les også: Snåsamannen spår at kristendommen igjen vil bli viktig for det norske folk

 Hoderystende milliardkrumspring

Statlige finansakrobater foretar hoderystende milliard-krumspring der de borer stadig større hull i vår felles pengesekk, som alt mer minner om en sil. Økonomer med rimelig grad av bakkekontakt skjønner selvsagt at denne finansielle godhetskursen må ende i kollaps. Samme ser vi i hele vesten. Det er som om en usynlig kraft driver oss mot endeholdeplass. Vett og forstand preller av som vann på gåsa.

Det mest ufattelige er dog at midt oppe i alt dette lever vi i en tidsepoke der kommunikasjonen har overveldende forutsetninger. Minutter etter at den minste begivenhet har inntruffet vet vi det. Og professorer og forskere står klare til å dissekere det inntrufne i alle kanaler. Like fullt bærer det rett på dunken. Det er i så fall ikke det første verdensriket som ender sine dager forblindet av feilaktige konsekvensanalyser servert av elitens ja-tjenere.

Det ser dessverre ut til at verden aldr lærer av historien. Vi er derfor dømt til å repetere den. Visdommen ser ut til å dø med sin eier og verdenshjulet tar stadig nye runder oppatt og oppatt. Man skal ikke uten videre avvise visdomsord fra folkedypet, og det som rinner meg i hu er at «det er for seint å barbere seg når haka er skåret av..»

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon