Fra venstre: Indias utenriksminister Subrahmanyam Jaishankar, Japans utenriksminister Toshimitsu Motegi, Japans statsminister Yoshihide Suga, Australias utenriksminister Marise Payne og USAs utenriksminister Mike Pompeo før et Kvartett-møte på statsministerens kontor i Tokyo, i oktober 6. 2020. Foto: Nicolas Datiche/AFP.
annonse
annonse

«Kvartetten» – en løs strategisk koalisjon av Indo-Stillehavsregionens fire ledende demokratier – har styrket seg voldsomt i år, som en konsekvens av Kinas aggressive utenrikspolitikk.

Brahma Chellaney. Foto: Wikipedia.

Den anerkjente indiske strategiske tenkeren, Brahma Chellaney – forfatter av ni bøker og professor i strategiske studier på New Delhi-baserte Center for Policy Research samt seniorforsker på Robert Bosch-akademiet i Berlin – har skrevet en lengre kommentar i tidsskriftet Project Syndicate om fremtiden til den løse alliansen mellom USA, Australia, Japan og India, kjent som «Kvartetten».

Etter et nylig toppmøte med sine viktigste utenrikspolitiske embetspersoner i Tokyo, jobber nå Australia, India, Japan og USA aktivt med å etablere en ny multilateral sikkerhetsarkitektur for Indo-Stillehavsregionen. Ideen er ikke å lage en asiatisk versjon av NATO, men snarere å utvikle et nært sikkerhetspartnerskap som er basert på felles verdier og interesser – inkludert rettsstaten, navigasjonsfrihet, respekt for territoriell integritet og suverenitet, fredelig tvisteløsning, frie markeder og frihandel.

annonse

Fokuset til «Kvartetten» strekker seg likevel naturligvis utover den kinesiske trusselen – med målsettingen om å sikre en stabil maktbalanse i et «fritt og åpent Indo-Stillehav.» Dette konseptet ble første gang artikulert i 2016 av den daværende japanske statsministeren Shinzo Abe, og har raskt blitt hovedpilaren i USAs regionale strategi.

Kinesisk ekspansjonisme

Kinesiske strukturer avbildet på den omstridte Spratly-øygruppen i Sør-Kinahavet 21. april 2017. REUTERS/Erik De Castro/File Photo

Chellaney forklarer at «Kvartetten» fikk ny driv mot slutten av 2017 etter å ha ligget i dvale i ni år, ble, men det er kun i løpet av det siste året at alliansen virkelig har tatt steget helt ut, da konsultasjonene landene imellom ble løftet til utenriksministernivå. «Kvartetten» legger ikke skjul på hva som er hovedformålet til grupperingen:

annonse

Les også: USA, India, Japan og Filippinene med felles militærøvelser i Sør-Kina-havet

«Når vi har institusjonalisert det vi gjør, vi fire sammen, kan vi begynne å bygge en reell sikkerhetsarkitektur, et rammeverk som kan motvirke utfordringen som Det kinesiske kommunistpartiet utgjør for oss alle,» sa USAs utenriksminister Mike Pompeo tidligere denne måneden.

Mens alle partnerne i «Kvartetten» i prinsippet er enige om behovet for et fritt og åpent Indo-Stillehav, legger de ikke skjul på at det er kinesisk ekspansjonisme som har vært utslagsgivende for deres nye sikkerhetspolitiske tilnærminger.

Indias nøkkelrolle

Et indisk militært kjøretøy ved grensen til Kina i Himalaya, 1. september 2020. Foto: AP/Mukhtar Khan.

Chellaney skriver videre at «Kvartettens» fremtid ført og fremst er avhengig av India, ettersom de tre andre landene i grupperingen allerede er bundet av bilaterale og trilaterale sikkerhetsallianser seg imellom. Australia og Japan er begge under USAs atom- og sikkerhetsparaply.

I denne sammenhengen deler ikke bare India en stor landegrense med Kina, men må også konfrontere kinesisk territoriell aggresjon på egenhånd. Kinas landtyveri i de nordligste indiske grensetraktene i Ladakh tidligere i år har ført til militære trefninger, som øker risikoen for ytterligere lokale trefninger, eller til og med en ny omfattende grensekrig mellom India og Kina à la 1962.

annonse

Les også: USA sender stealthbombefly nær den indisk-kinesiske grensen – tolkes som støtte til India

Det er nettopp denne aggresjonen som har endret den strategiske kalkylen for India. Kinas president Xi Jinpings autorisasjon av angrepet i Himalaya har tvunget New Delhi til å selv innta en mer konfronterende posisjon vis-à-vis Beijing. Det er derfor nå mer sannsynlig enn noen gang at «Kvartetten» skifter gir fra konsultasjon og koordinering til å bli en de facto strategisk allianse, som vil spille en sentral rolle i en ny multilateral sikkerhetsordning for Indo-Stillehavsregionen.

«Myk allianse»

Collage. Fra venstre: USAs utenriksminister Mike Pompeo, Australias utenriksminister Marise Payne, Japans utenriksminister Toshimitsu Motegi og Indias utenriksminister Subrahmanyam Jaishankar. Foto: AP

Chellaney avslutter med å argumentere for at denne nye alliansen vil være svært annerledes fra det amerikanske alliansesystemet fra Den kalde krigen, som hvilte på «patron–klient-forhold» med USA i sentrum og landets allierte i periferien. En slik ordning vil ikke fungere for New Delhi i dag, av den enkle årsak at et land så stort som India ikke bare kan bli et nytt Japan for USA.

USA jobber derfor iherdig med å lokke India inn en «myk allianse», blottet for konkrete traktatforpliktelser. Denne innsatsen vil bære frukter 26.-27. oktober, når Pompeo og USAs forsvarsminister Mark Esper skal besøke New Delhi – for felles konsultasjoner med sine indiske kolleger.

Les også: En ny kald krig som Norge ikke kan unnslippe

Mest sannsynlig vil dette møtet avsluttes med at India signerer den siste av de fire grunnleggende avtalene som USA har med sine andre nære forsvarspartnere. I henhold til disse avtalene vil begge land være forpliktet til å gi gjensidig tilgang til hverandres militærbaser og fasiliteter, sikre militær kommunikasjon og dele geospatial data fra militærfly og satellitter med hverandre.

Videre, etter å ha hatt flere bilaterale og trilaterale militærøvelser med sine «Kvartett»-partnere, vil India sannsynligvis invitere Australia til årets «Malabar»-marineøvelse i Det indiske hav, sammen med USA og Japan. Dette vil markere den første felles militærøvelsen til «Kvartetten» noensinne; eller, som den statskontrollerte kinesiske avisen Global Times uttrykker det: «Det vil signalisere at «Kvartett»-militæralliansen offisielt har blitt dannet.»

Felles front mot Beijing

Soldater for Folkets frigjøringsarmé (PLA) sett foran en gigantisk skjerm mens Kinas president Xi Jinping snakker på militærparaden som markerer 70-årsdagen for Folkerepublikken Kina, på nasjonaldagen i Beijing, Kina 1. oktober 2019. Foto: REUTERS / Jason Lee.

Chellaney argumenterer deretter med at USAs utenrikspolitikk alltid har vært mest effektiv når den utnytter samarbeid med andre land for å nå felles strategiske mål. I denne sammenhengen har president Donald Trumps administrasjon bygget «Kvartetten» til en lovende koalisjon for å stå imot kinesisk ekspansjonisme.

Mer fundamentalt fungerer konsolideringen av «Kvartetten» som et ytterligere bevis på at Xi-regimets aggressive politikk nå begynner å slå tilbake på Beijing. Den internasjonale opinion rundt Kina har sunket til historisk lave nivåer. Likevel har det kinesiske utenriksdepartementet nylig avvist Pompeos plan om å skape en internasjonal koalisjon mot Kina som «tull».

Les også: Statsviterlegende: – Konflikten mellom USA og Kina risikerer å eskalere til en atomkrig

«Han vil ikke se den dagen. Og hans etterfølgere vil heller ikke se den dagen, for den dagen vil aldri komme,» erklærte kinesisk UD.

annonse

Men Chellaney avslutter med å forsikre om at den dagen kommer. «Kvartetten» symboliserte en gang et voksende internasjonalt forsøk på å etablere en diskret kontroll på økende kinesisk makt. Men hvis Xis økende trusler mot Taiwan fører til militær handling, vil en stor internasjonal koalisjon mot Kina – med «Kvartetten» i hovedsetet – bli uunngåelig.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon