Illustrasjonsbilde. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix
annonse
annonse

Rot i Kongsberg.

Faksimile av Muhammed-karikaturene fra 2005. Foto: Jyllands-Posten

På en knapp uke synes noen ark med Muhammmed-tegninger på å ha satt ut både Kongsberg-politiet og politiet i Røros – for ikke ofte ser man norsk politi så ubehjelpelig klønete som nå i det siste.

Det hele begynte 19. oktober, da en mann – opprørt over halshuggingen av en lærer i Paris tre dager tidligere – i protest hengte opp de berømte Muhammed-karikaturene fra 2005 flere steder i Kongsberg sentrum.

annonse

Samme kveld banket fire politibetjenter på døren hjemme hos familiefaren. De mente at opphengingen av Muhammed-karikaturer var ulovlig, og bad mannen om å plukke ned plakatene, da han ellers risikerte straffeforfølgelse.

Les også: Helgheim til Drammenspolitiet: – Jeg har aldri vært mer skuffet og skremt av en offentlig tjenestemann

Man kan ikke ha slike «gærne Trump-supportere som går rundt og henger opp plakater», sa den mest aktive betjenten, som dessuten er lokalpolitiker i Kongsberg Arbeiderparti, ifølge mannen som ble oppsøkt.

annonse

Tross pågang fra Human Rights Service og Resett stod Sør-Øst politidistrikt ved Jarle Lindeland på sitt – kanskje fordi de hadde hørt at dette var «hatblogger» som har et «smalt publikum», altså ingenting å frykte. Først da Aftenposten tok kontakt begynte det å brenne under føttene hos politiet, som beklaget.

– Det var en faktisk feil. […] Det er i utgangspunktet greit å bli kjent med hans motivasjon for å henge dem opp. Men det vi gjør etter det, skulle vi ikke gjort. Vi kan ikke pålegge ham å ta dem vekk. Vi skal heller ikke mene noe om hvilke ytringer som blir hengt opp, sa Øyvind Aas i Sør-Øst politidistrikt 24. oktober.

Rør i Røros

Saken i Kongsberg var ikke engang avsluttet før Norge våknet opp til enda en hendelse. Natt til fredag 23. oktober hadde en person hengt opp Muhammed-karikaturene hos Rørosnytt og Arbeidets Rett samt et butikklokale.

Allerede samme morgen var politiet i bergstaden på pletten, og sa at de hadde mottatt anmeldelser fra de to lokalavisene og at Politiets Sikkerhetstjeneste sågar var koblet inn. Politiet bad dessuten om tips fra mulige vitner.

Det vakte selvsagt oppsikt at to aviser skulle ha politianmeldt en ytring i form av opphengte tegninger. Herunder uttrykte Per Edgar Kokkvold, tidligere generalsekretær i presseforbundet, «overraskelse». Nå viser det seg imidlertid at Øyvind Unsgård ved lensmannskontoret på Røros kan ha gjort opp regning uten vert.

Politiet hadde nemlig ikke mottatt noen anmeldelse fra avisene, noe som lar en spekulere i at Unsgård hadde forskuttert anmeldelsene – regnet med at de ville komme. Ei heller var PST blitt kontaktet, noe som formodentlig skulle skje etterpå.

Les også: Politikvinne står fram med historie om sextrakassering i politiet

annonse

– Vi har ikke hørt noe om dette fra politiet på Røros, og er ikke involvert på noen måte, sa informasjonsdirektør Martin Berntsen i Politiets Sikkerhetstjeneste. 26. oktober måtte Unsgård til slutt gå ut og dementere hele oppkoket sitt.

– Politiet har tidligere gått ut med informasjon om at alle de tre impliserte har anmeldt forholdet. Dette stemmer ikke, og vi ønsker å presisere at redaktørene i Arbeidets Rett og Rørosnytt ikke har anmeldt forholdet til politiet, skrev Unsgård i en e-post gjengitt av Document.

Bare tilfeldig?

Politiets opptreden kan skyldes rådvillhet og nervøsitet når to norske tettsteder plutselig får sine egne potensielle karikatur-bomber i fanget kort tid etter en halshugging som har rystet Europa og satt Frankrike på hodet.

Men det som vi har sett glimt av denne uken, kan også dreie seg om en mer systemisk inkompetanse i politidistrikter og på lensmannskontorer ute i provinsene når det gjelder lovverket som de er satt til å håndheve.

Antakelsen styrkes av en hendelse 27. september hvor politiet i Drammen gikk etter budskapsytreren. I en Black Lives Matter-relatert trend hadde en elev postet et hvitt bilde på Instagram, mens andre postet sort bilde. Gutten ble derfor slått og sparket til blods på gaten av en gjeng kulturinkompatible – og ble deretter presset av politiet til å beklage sin ytring.

annonse

Les også: Frp-Sylvi etter volden mot Sian: Hvor er justisministeren?

– Vi har hatt samtaler med elev og faren til eleven, og eleven skjønner at det var en dårlig vurdering. I en tid hvor en hel verden legger ut støtte til denne «Blackout Tuesday-bevegelsen», innser eleven at det ikke var så veldig lurt å legge ut noe som signaliserte det motsatte, sa Geir Oustorp i drammenspolitiet, og fikk støtte fra sin overordnede, selvsamme Øyvind Aas.

Satiriske karikaturer er en europeisk ytringsform som blant annet var viktig i kampen mot kirke- og føydalstat frem mot Den franske revolusjon i 1789. Og i 2020 har vi sett hvordan karikaturer fortsatt virkningsfullt og uten vold lar oss le av mektige folkevalgte som Donald Trump, river despoter som Xi Jinping ned fra pidestallen og ufarliggjør religiøse autoriteter som profeten Muhammed.

Politiet er ikke kjent for intellektuell dybde. Men hvis den jevne politimanns skyteferdigheter er bedre enn hans bevissthet om europeisk ytringsfrihet og demokrati, har vi et problem.

Les også: Norske medier er ansvarlige for den voldelige aggresjonen mot Sian – les hvordan (+)

På Røros som i Kongsberg synes dessuten partipolitisk aktivisme, ideologiske overbevisninger eller sågar personlig emosjonell opprørthet hos enkeltbetjenter å ligge bak det som nå fortoner seg som det reneste rør og rot i politietaten.

For å få sikrere svar må det kanskje henges opp Muhammed-karikaturer flere steder for å teste politiets reaksjon. Det beste ville imidlertid være om Norge hadde en funksjonell presse som kritisk og nøytralt kunne ettergå politiet i saken fra Kongsberg. Isteden var det dørgende stille fra mainstream media, herunder skattefete NRK.

Bare Human Rights Service, Resett og Document satte søkelyset på mulig maktmisbruk mot mannen i gata. Subsidiemedienes antipati mot å ta tak i slike saker kan ikke utelukkes som en grunn til at politiet drister seg ut over sine lovlige fullmakter.

Les også: Justisministeren svarer om Sian-volden – vil ikke styrke politiet

Men Erna Solberg og hennes justisstatsråd Monica Mæland er selvsagt også medskyldige. Politiet på bakkeplan leser signalene fra matmor, og følger lydig opp.

På lang sikt har problemet bare to løsninger: politimestervalg og pressestøttekutt.

Sterke følelser hos Resetts lesere etter SIAN-dødsfall: – Vil Erna nå ta avstand fra vold?

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon