Illustrasjonsbilde. Foto: Erik Johansen / NTB scanpix
annonse
annonse

Mange vindkraftsaker har blitt til betente saker som splitter lokalsamfunn.

Det er synd, men kanskje ikke så uventet når man ser hvordan store multinasjonale selskaper med store pengesekker strør om seg til medhjelpere og til «uavhengige» 3. parts konsulentfirma. Dette er hvordan jeg som engasjert nabo til et eventuelt vindkraftverk opplever prosessen på nasjonalt nivå. Dette må man anta er en av årsakene til de mange konfliktene omkring vindkraft over hele landet.

Startfasen

annonse

Utbygger kommer først stille og inngår forpliktende avtaler med flest mulig grunneiere. Her er det ofte krav om konfidensialitet. En utbygger formanet grunneierne før Jul: «Dette er ikke noe man trekker frem på fester og julebord». Naboene blir så langt det er mulig hold utenfor. For utbygger representerer naboer et problem, dess mer disse kan holdes unna, dess fortere går prosessen frem til det første delmålet: Konsesjon og, ikke minst, ekspropriasjonsrett.

I folkemøtene som utbygger, med bistand fra NVE, gjennomfører snakkes det fint om små miljøvennlige vindmøller. De røde lysene er ikke noe problem, de kan radarstyres. Det vises planer for anlegget, og det ser ikke så galt ut. Når anlegget realiseres en del år senere er turbinene blitt vesentlig større og de røde lysene blinker for fult. Radarstyring var ikke et løfte, bare en mulighet… Det loves all verdens kompenserende tiltak. Avbøtende tiltak blir gjerne utelatt, det er viktigere å kompensere i de store folkerike sentra i kommunen. Gode fordeler til de folkerike områdene gir bedre uttelling når kommunestyret skal stemme over hva kommunen skal mene.

Les også: Dagsavisen: det er høyreekstremt å være imot vindmøller

annonse

På YouTube ligger det film fra folkemøtet i Hægebostad, Vest-Agder, om et eventuelt vindkraftverk. 30 minutter inn i videoen kommer Fred Olsen Energy sin mann på talerstolen og redegjør for saksgangen i en vindkraft sak. Det høres så fint ut, det er «Forpliktende samarbeid» osv. Forsamlingen lytter uten å forstå de er i ferd med å bli lurt. Naboene nevnes ikke med et eneste ord! Først er det grunneierne, så er det kommunen og næringslivet. Det skal bli så greit dersom det sies ja til en utbygging. Alle skal bli rike. Naboene, nei de nevnes overhode ikke!

Næringslivet – Godt betalte lobbyister

Utbygger bruker næringslivet og utsikter til store skatteinntekter som trekkplaster. I Birkenes fikk næringsforum en avtale verd to millioner for å posisjonere seg og være i stand til å ta flest mulig oppdrag. Næringsforum ble således en aktiv og velvillig lobbyist for utbygger. Næringslivet har gode kontakter til kommunestyrerepresentantene. Påvirkningen gir resultater, drømmene om blomstrende næringsliv og store skatteinntekter påvirker de folkevalgte. Det er spesielt at avtalen med næringsforum ikke er avhengig av at det gis konsesjon. Utbygger stiller opp og betaler de løpende utgiftene. Det er vanskelig å få innsyn i hva som er dekket. Resultatet av avtalen er også finurlig skjult ved at en Forening eier alle aksjene i et nytt selskap. Man kan undres over hvorfor dette er nødvendig.

Dokumentasjon av varierende kvalitet.

For å få en konsesjon og senere en godkjent MTA plan trenges det en del dokumentasjon. Planene skal visualiseres. Det skal lages oversikter over veier og annen infrastruktur. Dett er dokumenter som viktige avgjørelser bygger på.

Det er tette forbindelser mellom utbyggere og konsulentfirma som leverer disse rapportene. Miljøene er små og man opplever en svært jovial omgangsform der utbygger og konsulenter er på fornavn med hverandre. Det er utbyggere som står som oppdragsgivere og da kan man vel tenke seg at en konsulent gir en uttalelse til fordel for den hyggelige kunden.

Man må skille mellom «næringsvirksomhet» og «forskning.» Det er svært andre etiske regler som eksisterer i næringslivet, som rapportskrivingen faller inn under, i forhold til forskning. En rapport har ingen krav om å være balansert i næringslivet. Det er ingen krav om at en rapport skal bruke like mye resurser på motsatt vinkling. Forskning derimot, har slike krav.

Les også: Vindparker er organisert lureri

annonse

Dokumentasjonen er svært dårlig kvalitetssikret. Det er ganske vanlig å komme over dokumenter som ikke identifiserer hvem som laget den. Enda sjeldnere er det å se at en rapport er gjennomlest av en annen fagperson og til slutt godkjent av en overordnet. Revisjonshistorikk er heller ikke så vanlig, og man finner dokumenter i tredje eller fjerde utgave hvor man ikke kan finne noen referanse til hva endringene er. Slikt er ikke akseptabelt i gode kvalitetssystemer, men ingen synes å stille spørsmål om slikt i vindkraftbransjen.

Man finner at dokumenter er blitt laget av utbyggerrepresentant, men fremstilt som om det er laget av et uavhengig 3. part selskap. Laster man ned et dokument fra NVEs sider og åpner i eget program for PDF filer finner man at det faktisk er utbygger som laget dokumentet, ikke 3. part selskapet. Man går til «File» og «Egenskaper» (Properties) for å få frem denne informasjonen. Her skal navnet på den som oppretter dokumentet finnes samt organisasjon vedkommende tilhører. Står det noe annet er det ofte en indikasjon på at dette er et dokument av tvilsom opprinnelse.

Laster man ned MTA planene for Bremangerlandet Vindkraftverk og Oddehei og Bjelkeberget vindkraftverk ser vi at sistnevnte har «Bremangerlandet Vindkraftverk» oppe på tittellinjen til PDF programmet. Åpner man disse to side om side ser vi at de første femten sidene er svært like, lange seksjoner er like, ord for ord. Dette til tross for at det er to vidt forskjellige selskaper som er utbyggere. MTA planen for Songkjølen og Engfjellet i Nor-Odal er også bygget på samme lest, men her er metadata fjernet. Det er også andre dokument som bygger på samme lest. Verst er skyggekasterapport som utgir seg for å være laget av 3. part, men er skrevet av innleide prosjekt ledere i flere vindkraftprosjekter.

Skyggekastberegninger setter også en grense på 1500 meter. Dette gjøres på grunnlag av en veileder der det benyttes 8 år gamle data. Turbinstørrelsene og bladene på rotoren har vokst betraktelig siden den gangen, men for bransjen er det lettest å endre «veileder» til «retningslinjer» og dermed unngå å regne med faktiske tall. De slipper også unna med dette, uvisst av hvilken grunn.

MTA prosess

En utbygger er pålagt å gjennomføre «MTA samrådsmøter.» Miljø, Transport og Anleggsplan skal gjennomføres med minst tre møter. Her skal «relevante» berørte parter få si sin mening. Kort fortalt er dette tenkt å være en god kvalitetssikring i og med at alle som er berørt får sitte å diskutere og komme opp med sine bekymringer.

Det er ingen klare krav til hvem som inviteres med. Utbygger kan dermed velge å invitere med flere som er positive til utbyggingen. Et idrettslag som får store fordeler, jeger og fiskeforeningen som får midler til å tilrettelegge for fiske blir invitert med. Turistforeningen som ikke får fordeler, er kritiske og ikke ser noen fordeler inviteres ikke. Slik dreise tyngden i møte til utbyggers fordel, det blir lettere å få gjennom kontroversielle tiltak når majoriteten er positive.

Naboene kastes inn i en «sirkusmanesje» som de ikke er forberedt på. De som er kritiske til utbyggingen er i klart mindretall, dermed går gjennomføringen av MTA prosessen lett og uten vanskelige spørsmål.

Vi ser nå at det er store stridigheter omkring utbyggingene omkring i landet. En gjenganger er at konsesjonshaver har fått konsesjon på et anlegg, for så å utvide og endre dette i vesentlig grad. Naboene er lite positivt innstilt fordi de er blitt frarøvet sitt nærmiljø mens kompensasjonen går til kommunen og de formål kommunen har forhandlet frem. Det er skremmende at forvaltningen vår tillater at naboene ignoreres så til de grader. I stedet for profesjonell hjelp i alle faser får naboene store bøter og saksomkostninger for å forsøke å hevde sin rett.

Ekspropriasjonsrett

Sammen med en konsesjon følger en nesten ubegrenset rett til å Ekspropriere det som utbygger trenger. Grunneierne får romslig med ytelser for grunnen, det er verre med naboer og andre som må avstå grunn til infrastrukturen. Her sparer utbygger inn det avtalen med grunneierne for selve anlegget koster. Alt utbygger trenger er å sannsynliggjøre at de har forsøkt å komme til en minnelig avtale med vedkommende. Disse forsøkene på å få til avtaler er nokså halvhjertet, det er billigere for utbygger å Ekspropriere. Den som må avstå grunn står i en umulig knipe. Si ja til et skammbud eller ekspropriasjon til enda lavere sum. Slik går det til at det blir mange «frivillige» avtaler.

annonse

Bransjens egne lobbygrupper

Det finnes egne bransjeorganisasjoner som fremmer vindkraftutbyggernes sak. De siste månedene har vi hørt mye om støy, eller skal vi si mangel på støy. Plutselig kom det en rapport fra Finske VTT. Denne blir tatt til inntekt for at vindkraft ikke genererer plagsom støy og at naboene er problemet. De som framsnakker VTT sine rapporter unnlater å nevne ett par svært viktige momenter. I gjennomsnitt bodde deltagerne 6.6 km fra nærmeste vindturbin. Det snakkes heller ikke om topografien og det lydabsorberende terrenget rundt vindkraftverkene i undersøkelsen. Ett annet utsagn fra VTT sier at støyen innendørs, 1.5 km fra en vindturbin, blir som man typisk har i urbane områder.

Kommunikasjonsrådgivere

Når det skal tas store og viktige avgjørelser har utbyggerne økonomiske muskler til å leie inn kommunikasjonsrådgivere og lobbyister som kan påvirke beslutningsprosessen. Vi naboer som skriver til stortingspolitikere og andre beslutningstakere får bare unntaksvis svar. Her er et stort demokratisk problem, det er pengene som i stor grad avgjør i og med at det trengs mye penger til å betale for den rette påvirkningen.

Det er behov for å gjøre noe med den skjeve resursfordelingen og påvirkningsevnen. Dagens system er svært uheldig og en direkte årsak til mange av konfliktene omkring vindkraften i Norge. Vi må få en organisasjon med midler og evne til å ettergå både utbyggere og lobbyorganisasjoner. Dagens situasjon er ikke god og kraftig konfliktskapende.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon