Utenriksdepartementet (UD) i Oslo. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
annonse
annonse

I en nylig rapport om norsk bistand til Somalia slås det fast at resultatene er «variable».

Nylig slapp Norad en evaluering av Norges bistand til Somalia i tidsperioden 2012 til 2018. I denne rapporten slås det fast at resultatene etter 3,2 milliarders bistand til det krigsherjede landet i beste fall er av variabel karakter.

I rapporten pekes det blant annet på at det har vært manglende åpenhet om ulike prioriteringer, som har bidratt til rykter, og medført at Norges intensjoner i Somalia er blitt misforstått. Dessuten er det slik at norsk bistand ikke har vært koordinert på et overordnet nivå.

annonse

Anette Wilhelmsen og Anita Haslie i Evalueringsavdelingen i Norad skriver i en kommentar i Vårt Land at utenriksdepartementets strategi for bistand til Somalia er hemmelighetsstemplet, og dermed vet ikke Norges partnere i Somalia hva strategien går ut på.

Les også: Norge lønner fortsatt offentlig ansatte i Somalia: – Man syr puter under armene på folk (+)

Kritiserer hemmeligholdet

annonse

Abdirahman Mohamed, som selv er av somalisk opprinnelse og bosatt i Norge, har inngående kjennskap til norsk bistand i Somalia. Han jobber selv med Norges bilaterale relasjoner med Somalia, og stiller seg kritisk til den manglende åpenheten om bistandsstrategien. 

– Norge setter seg store mål for Somalia. Det som reiser spørsmål, er at strategiene for å nå målene er hemmelighetsstemplet. Konsekvensene er at det kan oppstå spekulasjoner om Norges intensjoner i Somalia. Vi vet i tillegg ikke hvordan disse pengene har blitt bruk, sier Mohamed til Resett.

Trenger kunnskap

– Somalia er et fokusland, og vi bør få vite hvordan regjeringen innretter bistanden. Vi må ikke glemme at vi har med verdens mest korrupte land å gjøre.

Norges bistand til Somalia har som mål å bidra til «statsbygging og stabilisering», «fred, forsoning og beskyttelse av sivile», «jobbskaping og sosial utvikling», samt «humanitær bistand». Det fremgår imidlertid av Norads evaluering at Norge har støtt på en rekke dilemmaer i Somalia, blant annet hva gjelder hvordan nødhjelp skal sikres, når de er høy risiko for at støtten ikke når målgruppen. Man har heller ikke lykkes med å identifisere langsiktige resultater av støtte til infrastrukturprosjekter, ifølge rapporten.

Lønn til statsansatte

annonse

I Norge er det omstridt at deler av bistanden til Somalia har gått til å lønne somaliske statsansatte. I Norad-rapporten omtales Norges bidrag for å hjelpe Somalia med å lønne sine byråkrater som «effektivt».

– En ting som blir løftet frem i evalueringsrapporten er etableringen av Special Financing Facility. Det er en mekanisme som skal bidra til å styrke Somalias evne til å blant annet lønne statsansatte. Her gikk Norge inn og støttet kapasitetsbygging, mens andre land var mer nølende. Norge har også lønnet statsansatte i Somalia, noe jeg mener det bør bli slutt på, sier Abdirahman Mohamed om saken.

Fragmentering

Da Norge ikke har permanent diplomatisk tilstedeværelse i Somalia, har forvaltningen av den norske bistanden til landet vært delt mellom den norske ambassaden i Nairobi, Utenriksdepartementet og Norad, og i evalueringen påpekes det at det har vært dårlig koordinering mellom de ulike forvalterne.

– Det ville vært en fordel om Norge heller fikk en permanent tilstedeværelse i Somalia slik andre land er i ferd med å gjøre nå. Da har man også mye større muligheter til å følge opp, tror Abdirahman Mohamed, som deler bekymringen i rapporten.

Les også: Bråk og knuffing i Norges største moské: – Dreier seg om ting som hører hjemme i Somalia

Korrupsjon og ustabilitet

Til tross for milliardene fra Norge og andre land, er det lite som tyder på at Somalia er i ferd med å bli et godt land å leve i. Erik Bryld, som har ledet evalueringsarbeidet av Norges Somalia-engasjement de siste åtte årene, påpeker over for Bistandsaktuelt at Somalia er langt unna å kunne karakteriseres som en stabil stat der menneskerettighetene overholdes. I rapporten fra Norad konkluderes det dessuten med at stabiliteten i Somalia er diskuterbar, fordi antall dødsfall som følge av militante konfrontasjoner har økt de siste årene.

Dessuten, til tross for at Somalia er en konfliktsone, har Norge aldri formulert noe om hvordan konflikten i landet er påvirket av det norske engasjementet, ifølge rapporten.

– Man har begynt å utvikle institusjoner for et fungerende land, men de er veldig skjøre, konstaterer Abdirahman Mohamed.

En tilregnelig stat

Det slås også fast i evalueringen at den føderale regjeringen i Somalia, som Norge støtter, er en «aktivator» og potensiell bidragsyter til konflikt i landet.

– Jeg synes det er bra at Norge forholder seg til den føderale regjeringen i Mogadishu, som har sete i FNs hovedforsamling, og at de ikke forholder seg til grupper som undergraver Somalia, sier Mohamed. 

annonse

– Dette både for å bygge kapasiteten til regjeringen, og være med på å bygge en stat som det internasjonale samfunnet kan forholde seg til. Men det kan reise dilemmaer, da regjeringen ikke er legitim i alle somalieres øyne.

Ressurser

Kassim Gabowduale i Nordic International Support Foundation (NIS) skryter av norsk bistand til Somalia, i et intervju med Bistandsaktuelt. Han mener at norske myndigheter bør bidra til å løse Somalias «vannkrise».

Abdirahman Mohamed stiller seg heller ikke helt negativ til dette. Han mener det er bra når norsk bistand setter Somalia i stand til å klare seg selv, snarere enn å gjøre landet avhengige av pengeoverføringer.

– Norge har en god anseelse blant somaliere, og mange ser på Norge som en nøytral partner. Jeg synes det er fint om Norge kan hjelpe med å utvikle somaliernes ressurser. At man ikke bare fokuserer på nødhjelp, men at også kommersielle interesser fra Norge kan spille en rolle der. Hvis det finnes kommersielle interesser for Norge i Somalia, mener jeg Norge bør markere det, for å unngå uklarheter. Somalia har en stor oljesektor som ligger uberørt. Norge kan hjelpe til med å utvikle kompetanse og kapasitet for å utvinne disse ressursene, sier han.

Les også: Norsksomalier: – Tillit og åpenhet gjennomsyrer det norske samfunnet, ikke rasisme og fordommer

Uavhengighet

– Alternativet ville ha vært at oljemonarkiene i Midtøsten skulle ha gått inn i Somalia, og tatt med seg sine maktkamper inn i Somalias oljesektor, slår Mohamed fast.

Han påpeker at målet med u-hjelpen må være at landet kan klare seg selv på lang sikt, ikke at man gjør somaliere avhengige av bistand og overføringer fra emigranter.

– Somalia kan ikke bare være avhengig av at diasporaen sender penger hjem, eller overføringer fra bistandsorganisasjoner. Man må utvikle egne ressurser, og støtten bør innrettes mot mer langsiktig utvikling.

Vil ha mer åpenhet

– Hva synes du bør gjøres annerledes i bistanden til Somalia?

– Det bør bli mer åpenhet om strategiene, så folk kan komme med innspill. Det er vanskelig å vite noe om hva norske myndigheter skal gjøre annerledes, fordi vi ikke vet så mye, avslutter Mohamed.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon